Fant fiskehode i do

- Uæhhhhhhh!!! Det olympiske hylet skingret i veggene. Vebjørn Rodal skulle bare en uskyldig tur på toalettet. Det var ikke hverdagskost han fant da han løftet dolokket.

På paradisøya Couran Cove en drøy times kjøretur sør for Brisbane forbereder friidrettsutøverne og sandvolleyballgutta seg til OL. I går gjorde Dagbladet seg klar til å forlate pressetreffet med friidrettsgutta. Da hørte vi vrælet fra Atlanta-mesteren i etasjen nedenunder.

Med solhatten på hodet var Vebjørn Rodal (27) muntert på vei ut fra rommet han deler med Jim Svenøy (28).

Han måtte bare innom toalettet først.

Langt fra forberedt løftet Rodal dolokket. Og hylte ved synet av en betydelig forvokst dassmort. Den vidåpne kjeften på hodet fra en 33 kilos black cobia ble drøy kost for landkrabben som vokste opp på Berkåk.

- Det var som om jeg mistet ereksjonen, sier Rodal og flirer.

Fikk fisk

Halvveis til hektene etter sitt livs første do-sjokk, spøker Rodal som på sitt beste for fire-fem år siden. Bare det lover godt.

Slik begynte gårsdagens toaletthistorie på Rodal/Svenøy-rommet:

Natt til i går dro de fire sandvolleygutta (Bjørn Maaseide, Jan Kvalheim, Jørre Kjemperud og Vegard Høidalen) og trenerne (Jon Grydeland og Tor Inge Askeland) ut på fiske.

Som kjent fra før er ikke de norske spillerne perlevenner. Men på fisketuren var samholdet prima. Særlig da det beit på noe stort.

Etter 45 minutters felles kamp halte seksmannsgjengen et 33 kilos svart beist over ripa. Uhyret smaker tydeligvis bedre enn det ser ut. Kiloprisen er 25 australske dollar - cirka 125 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke pent

Men hodet på black cobia er verken kjøttfullt, pent å se på eller mye verdt. For fantasifulle folk går det likevel an å ha mye moro med stygge og verdiløse ting. I dyp hemmelighet ble monsterhodet smuglet inn til Rodal og Svenøy i går formiddag.

Det var i går ikke mulig for Dagbladet å få bekreftet hvem av storfiskerne som hadde fraktet avkappet dit Rodal fant det.

Men Rodal og Svenøy - «O2-snapperne» kalles de av volleyballgutta - er ikke ute etter gjerningsmannen. Absolutt ingen i fiskerfølget bør føle seg trygge.

- Ja, nå blir det hevn, lover jeger Rodal.

I buskene på Couran Cove lever det både slanger og andre kryp...

Hevner seg

Det blir i neste kapittel. I går handlet det mest om de nære ting. Etter en kort og fåmælt diskusjon - mest preget av tause og truende blikk - måtte Svenøy fortvilet innse at sjøsprøytoppvekst ute ved romsdalskysten var blitt ham en belastning. Rodal nektet plent. Hinderløperen fra Elnesvågen måtte pent fjerne svineriet som stengte for avløpet.

- Jeg kan ikke noe med fisk, unnskylder Rodal seg.

Han flår derimot gladelig en hjort når han får sjansen.

- I Romsdalsfjorden får vi alt mulig, sier Svenøy.

Men aldri black cobia.

Bærer flagg

I dag tar Vebjørn Rodal pause fra samboer og fiskehoder. Han flyr til Sydney for å forberede seg til jobben som Norges flaggbærer fredag kveld.

- Det ser jeg som en ære, sier Rodal.

På lørdag fyller han 28 år. Neste lørdag løper han forsøk på 800 meter. Målet er en av åtte finaleplasser onsdag 27. september.

- Jeg bør være god for tider pluss/minus 1.44,00, sier han. Det bør holde.

- Men jeg blir ikke misfornøyd om jeg løper på 1.43,00 og slås ut i semifinalen heller, sier Rodal.

Han er sikker på at OL ikke går i dass.

Da blir det vanskeligere å la være å kikke to ganger i doskåla.

FISKELYKKE: Jim Svenøy og Vebjørn Rodal glemmer neppe gårsdagens sjokkmøte med dassen - i allefall ikke med det første.