SUVEREN FOR LAGET :  Edvald Boasson Hagen ofret egne medaljemuligheter for å skaffe Norge et VM-gull. Begge deler glapp, men norsk sykkelsport kom styrket gjennom VM. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
SUVEREN FOR LAGET : Edvald Boasson Hagen ofret egne medaljemuligheter for å skaffe Norge et VM-gull. Begge deler glapp, men norsk sykkelsport kom styrket gjennom VM. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Får igjen sølvet han ga bort

Med en så lojal utøver som Edvald kommer norsk sykkelsport garantert over denne VM-skuffelsen.

ET forstørret norsk flagg dominerte TV-bildene fra det røffe brosteinspartiet opp Libby Hill i VM-løypa i Richmond. Det viste seg å være litt feil plassert:

•• De norske VM-forhåpningene ble i største laget.

Det var vondt der og da, men er ellers til å leve godt med for det voksende hjemmepublikummet. De fleste av dem skjønner nok at veien fram til medalje i hvert eneste mesterskap nødvendigvis er lang.

Så nytt er dette norske sykkeleventyret, og så bra er nivået i denne idretten.

DENNE gangen forsvant håpet tilsynelatende med en tilfeldighet. Muligens var det norske laget litt langt tilbake i hovedfeltet da et uforklarlig velt brakk denne gruppa i to, men i utgangspunktet virket ikke dette som en taktisk tabbe.

Uansett ble det viktig, for i velten forsvant kjøremaskinen Lars Petter Nordhaug, og med ham den rytteren som skulle ha hjulpet Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen litt lettere fram til spurten i et VM-ritt der farten tidlig ble enda høyere enn forventet.

 STERK HJELPERYTTER:  Vegard Stake Laengen (til venstre) tauet de to norske medaljehåpene opp i feltet igjen etter uhellet noen mil før mål. Da hadde bareEdvald Boason Hagen krefter til å bli med på rykket til verdensmester Peter Sagan. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
STERK HJELPERYTTER: Vegard Stake Laengen (til venstre) tauet de to norske medaljehåpene opp i feltet igjen etter uhellet noen mil før mål. Da hadde bareEdvald Boason Hagen krefter til å bli med på rykket til verdensmester Peter Sagan. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix. Vis mer

I stedet ble det langt ferskere Vegard Stake Laengen som fikk jobben med å få kaptein Kristoff oppover i feltet. Det løste Vegard flott, men avstanden ble likevel til slutt så stor til lederen Peter Sagan at begge de norske medaljehåpene forsvant. Alexander fordi han var for sliten og Edvald fordi han var for lojal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og så ble dette et VM uten medaljer med en 4.plass i tempo for u-23 og en 4.plass på proffenes fellesstart.

SAMTIDIG er det lov å se større på skuffelsen. For dette var også et mesterskap der norsk sykkelsport for det store hjemlige idrettspublikummet framstod mer samlet enn noen gang:

•• Det var aldri noe tvil om at den felles oppgaven var å hjelpe Kristoff til VM-gull.

Laget var bygget opp rundt ham, og ofret seg for ham. Så kan Edvald Boasson Hagen etterpå gjerne gruble om han var i overkant snill mot kompisen sin da han ofret et VM-sølv for å være trofast mot taktikken. Det viktigste er likevel den karakterstyrken Edvald viste ved å holde seg til det som var avtalt.

Over tid er det slike valg som gjør norsk sykkelsport enda sterkere.

MANGLET KREFTER:  VM-løypa ble i tøffeste laget for Alexander Kristoff. Til slutt slet han seg likevel inn til 4.plass. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
MANGLET KREFTER: VM-løypa ble i tøffeste laget for Alexander Kristoff. Til slutt slet han seg likevel inn til 4.plass. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix. Vis mer

FOR dette er en tydelig nasjonal framgang med forgreininger hjemover som gjør det lettere å takle litt motgang i et VM. Både Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen er i fin utvikling med sine vante flinke norske hjelpere Stein Ørn og Fredrik Mohn, mens to år yngre Vegard Stake Laengen har bygget opp sin imponerende kjørestyrke ved hjelp av Ragnhild Kostøl; en trener med erfaring også fra egen sykkelkarriere.

Denne bruken av hjemlige trenere er i seg selv et godt utgangspunkt for en sunn, rotfestet utvikling. Allerede i dag betyr disse trenerne mye for den fine lokale framgangen som forandrer sporten.

Dessuten skjer nivåhevingen i et samlet, nasjonalt sykkelmiljø. Jevngamle Alexander og Edvald har konkurrert mot hverandre i en årrekke uten at det har slitt på det greie forholdet dem imellom. De er ulike typer, men likevel rause nok til å unne hverandre suksess.

STORT rausere enn det Edvald var rett før spurten i Richmond, er det knapt mulig å bli i toppidrett. Kanskje var det rent medaljemessig feil vurdert, men for en duo med flere gode sesonger i vente var det like gjerne en investering i framtida. Her har Norge to toppsyklister som er villig til å kjøre for hverandre. Det vil over tid betale seg i denne lagsporten.

Og denne investeringen skjer mens begge helst trener i Norge. Da Edvald brøt med britiske Sky før denne sesongen og kunne bruke gammeltrener Fredrik Mohn, var de grunnleggende treningsprinsippene til å kjenne igjen. Satsingen skulle heretter være hjemlig basert.

FOR Edvald betydde det rent konkret at han droppet noen av de værmessig langt mer behagelige treningsoppholdene i Spania. Mohn ville ha ham tilbake som en mer typisk norsk syklist; herdet av det kjølige,ustabile været vi gjerne har.

STOR MESTER:  Et sugende rykk av slovakiske Peter Sagan i de siste bakkene sikret VM-gullet. FOTO:   Bryn Lennon/Getty Images/AFP.
STOR MESTER: Et sugende rykk av slovakiske Peter Sagan i de siste bakkene sikret VM-gullet. FOTO: Bryn Lennon/Getty Images/AFP. Vis mer

- Trener du helst i solskinn, blir du ikke tøff. Vi har den enkle tanken at han skal tåle dårlige forhold, forklarte Mohn underveis, og viste til Alexander Kristoff sin suksess gjennom å legge store deler av treningsarbeidet til hjemlige trakter.

På det viset fikk begge de norske stjernene en opptrening til sine 2015-sesonger med en sosial base der de trivdes best, pluss hjelp av sine trygge, vante norske trenere. Dette ble plattformen både for Alexander sin eventyrlige seiersrekke og Edvalds sitt sterke come back i verdenstoppen.

TIL SLUTT rakk det ikke helt fram i VM for noen av dem. Edvald brukte aldri den gamle spurtstyrken han ved hjelp av Fredrik Mohn har funnet tilbake til. Han valgte å gi den enda raskere sykkelkameraten sjansen til å vinne for Norge; en taktikk som for anledningen viste seg å være feil.

Men for å fortsette framgangen for en av Norges mest spennende idretter, holder dette i massevis.