Caster Semenya fikk ikke medhold i CAS

Får ikke løpe som kvinne

Caster Semenya tapte saken i CAS. Nå må hun ha ny medisinering for å få lov til å løpe videre i kvinneklassen.

BLE STOPPET: CAS har vedtatt at Caster Semenya må senke testosteron-nivået sitt for fortsatt å få være med i de største stevnene for kvinner. FOTO:AP Photo/Lee Jin-man.
BLE STOPPET: CAS har vedtatt at Caster Semenya må senke testosteron-nivået sitt for fortsatt å få være med i de største stevnene for kvinner. FOTO:AP Photo/Lee Jin-man.Vis mer

SIST sesong var sørafrikanske Caster Semenya bedre enn noen gang på favorittdistansen 800 meter. Hun vant klart i de største stevnene, forbedret kraftig sin personlige rekord og opplevde framgang også på 400 meter.

All denne suksessen kom under trusselen om at hennes karriere som kvinneløper kunne ta slutt. I april i fjor vedtok styret i det internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF) et nytt sett med regler for å sikre at jenter med høyt nivå av mannlige hormoner ikke skulle få lov til å løpe i kvinneklassen.

Caster Semenyas advokater mente at dette vedtaket var ulovlig, og fikk saken inn for Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS). I dag kom avgjørelsen derfra.

Caster får ikke løpe som kvinne lenger med mindre hun bruker sterkere medisiner slik at hun kunstig reduserer det naturlige testosteron-nivået sitt.

DEN opprivende debatten om Caster Semenya er kvinne nok for friidretten startet midt i seiersrunden etter VM-gullet på 800 meter i 2009. Da ble hun stoppet av IAAFs funksjonærer og tatt direkte inn til kjønnstest for å se om hun løp i riktig klasse.

Stort mer ydmykende var det ikke mulig å utfordre et VM-gull. Det skjedde i en idrett som på den tida i flere tiår hadde latt de fleste som ville, jukse med gull, rekorder og hva som helst.

Caster selv var dengang bare 18 år.

Siden har alle av hennes prestasjoner på friidrettsbanen blitt vurdert ut fra et ensidig kjønnsperspektiv. Hver triumf har kommet med en medisinsk utredning om medfødt hyperandrogenisme; altså en unormal høy produksjon av mannlige hormoner.

Men var den for høy til å få løpe mot andre kvinner?

AKKURAT det spørsmålet har friidretten slitt med å besvare. En grundig ettertanke om hvor klokt det er å dra en 18-årig jente rett inn til kjønnstest etter et VM-gull, skulle da også bare mangle i en sport som aldri har fått kontroll over den ulovlige hormonbruken.

Underveis i diskusjonen om Caster Semenya er feminin nok, har det derimot ikke manglet på karakteristikker. Men når sportsjournalistene skrev at dette var «som å møte et monster», var det ironisk nok friidretten som bare møtte sin egen fortid i døra:

  • På tross av sitt naturlig svært høye testosteron-nivå, har den nå 28-årige løperstjernen aldri klart å sette verdensrekord på 800 meter.

Den rekorden ble satt av tsjekkiske Jamila Kratochvilova i 1983. Hun hadde sannsynligvis en grad av den samme medfødte fordelen, men ellers er rekordlistene på denne distansen preget av dopbruken til løpere over hele verden.

CASTER SEMENYA sin personlige rekord 1.54.25 satt under Diamond League-stevnet i Zürich sist sommer, holder til en fjerdeplass på lista over tidenes raskeste 800 meter jenter. Foran seg har hun foruten Kratochvilova (1.53.28), ukraineren Nadezhda Olizarenko som løp på 1.53.43 allerede i 1980 og kenyanske Pamela Jelimo som i 2 008 klarte 1.54.01. Denne rekordlista viser at Semenya er god, men at hun altså ikke er totalt dominerende.

Friidrettens store problem er imidlertid at så mange av rekordlistene deres er preget av svindel, og at selv dagens modige IAAF-ledelse ikke har våget å rydde opp i det.

DET vedtaket fra IAAF som ble anerkjent rettskraftig av CAS i dag omfatter en egen testosterongrense for distansene fra 400 meter opp til en engelsk mil. Da er det ganske ironisk at den samme IAAF-ledelsen fortsatt godkjenner de historiske tidene på 400 meter der østtyske Marita Koch har rekorden på 47.60; mer enn to sekunder raskere enn det Caster Semenya har klart. Her er den sørafrikanske jentas bestenotering på 49.62 fra i fjor høst bare nummer 203 på lista over tidenes raskeste 400 meter tider.

Koch prestert fem av verdens ti beste tider på 400 meter; alle satt mellom 1982 og 1986 da det østtyske statsdopet utklasset amerikansk og sovjetisk idrett i kjemi. Hun har altså fått lov til å være mer dominerende enn selv Semenya som har fire av verdens ti beste tider på 800 meter.

Når rekordlistene fra så mange av kvinneøvelsene i friidrett forblir manipulerte, gjenstår det en opprydning av fortidas svik før det blir troverdig av IAAF å kreve en rettferdig konkurranse i kvinneklassen.

DAGENS rettsavgjørelse gjelder imidlertid bare de naturlige grensene for når du er kvinne nok til å få delta i kvinneklassen.

Her ble det gjort et stort arbeid i forkant av OL i Brasil 2016. Da vedtok den olympiske bevegelsen ved hjelp av CAS-dommere nye retningslinjer for å sikre mest mulig lik behandling av retten til å delta i den resultatmessig svakere kvinneklassen.

For å bytte fra mann til kvinne måtte utøveren erklære at hun var kvinne, og en slik erklæring hadde en tidsramme på minimum fire år. Så ble det satt en grense for testosteron på under 10 nmol/liter blod. Dette gjaldt også for jenter som Caster med et medfødt høyt testosteronnivå.

Straffen for å bli avslørt med et høyere nivå er ett års utestengelse.

MEN nettopp fordi dette også er et komplisert medisinsk spørsmål, ble retningslinjene gjort flytende. Tanken var å åpne for ny kunnskap om hvordan testosteronnivået påvirket resultatene i den enkelte idrett.

Det var denne muligheten IAAF benyttet seg av da friidrettslederne i fjor vår innførte egne grenser for de mest presisjetunge konkurransene. For å stoppe løpere som Caster Semenya ble verdiene senket til 5 nmol/liter blod; altså halvert. Man mente at den reduksjonen ville bety et tidstap på mellom fem og sju sekunder , og kravet var entydig:

  • Enten måtte jentene ta medisiner som senket testosteronet under den nye grensa, eller så måtte de delta i gutteklassen.

IAAF-president Sebastian Coe karakteriserte denne innstramningen som en nødvendighet for å sikre kvinnene rettferdig konkurranse.

DA hadde altså Caster i årevis akseptert å konkurrere med medisiner for å få løpe der hun følte at hun hørte hjemme, men nå var grensen nådd.

- Alt jeg vil er å løpe naturlig på den måten jeg ble født. Det er ikke rettferdig at jeg må forandre meg og at folk setter spørsmålstegn ved den jeg er , sa hun da anken ble levert, og tilføyde:

- Jeg er Mokadi Caster Semenya. Jeg er kvinne og jeg er rask.

I dag var CAS ikke helt enig i det.