FEM AV SEKS MANGLER MILLIONER: Mens langrenn med Petter Northug i spissen er sikret årlige inntekter på 50 millioner kroner fram mot OL i Sotsji i 2014, sliter de øvrige fem skigrenene under Norges skiforbund med å selge seg. Øverst f.v. Aksel Lund Svindal (alpint), Petter Northug (langrenn), Hedda Berntsen (freestyle), Sigrid Rykhus (telemark), Magnus Moan (kombinert), Tom Hilde (hopp).Alle foto: SCANPIX
FEM AV SEKS MANGLER MILLIONER: Mens langrenn med Petter Northug i spissen er sikret årlige inntekter på 50 millioner kroner fram mot OL i Sotsji i 2014, sliter de øvrige fem skigrenene under Norges skiforbund med å selge seg. Øverst f.v. Aksel Lund Svindal (alpint), Petter Northug (langrenn), Hedda Berntsen (freestyle), Sigrid Rykhus (telemark), Magnus Moan (kombinert), Tom Hilde (hopp).Alle foto: SCANPIXVis mer

Får ikke stikke sugerøret i langrennsløpernes pengebinge

Fem av seks skigrener sliter med å selge seg.

(Dagbladet): Alpinistene er ikke alene om å være i økonomisk knipe. Men ingen får — og ingen ønsker —
å stikke sugerøret i langrennsløpernes pengebinge.

Tirsdag rettet Kjetil Jansrud i et innslag på NRK krass kritikk mot jobben som er gjort med å selge norsk alpint. Sportssjef Claus Ryste bekrefter at det fortsatt mangler tre millioner på å nå de 20 millionene alpinkomiteen har ambisjoner om å få inn.

Og alpinistene er ikke alene. Av de seks grenene i Norges skiforbund, er langrenn den eneste grenen som har solgt alle sponsormerkene for kommende vinter.

Trenger penger • Kombinert har kun solgt to av fem merker. De har seks millioner å drive for, men komitéleder Paul Einar Borgen ønsker å få inn ytterligere minst én million.

• Hopp har fått inn 18 millioner, men har 1-2 ledige merker. Sportssjef Clas Brede Bråthen anslår verdien av den ledige plassen til 5-6 millioner i året.

• Telemark har et mål om å nå 2,5 millioner. Komitéleder Birger Goberg bekrefter at det er et godt stykke fram.

• Freestyle driver fire grener. Skicross, som har de største profilene, mangler ifølge komitéleder Sigbjørn Slåtten 1,5 million på å nå budsjettet på 2,5 millioner.

Samlet har altså alpint, hopp, kombinert, telemark og freestyle knapt 45 millioner å rutte. Samtidig har langrenn sikret seg årlige inntekter på 50 millioner kroner årlig fram mot OL i Sotsji i 2014.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver for seg Likevel er det helt uaktuelt å ta fra de rike og gi til de fattige i Skiforbundet.

- Det var et bevisst valg å bygge ned den sentrale markedsavdelingen, og det var ingen motstand mot dette fra grenene. Man var ikke fornøyd med jobben som ble gjort, og alle grenene følte at andre ble prioritert. Å desentralisere mener jeg var helt riktig, sier skipresident Sverre Seeberg.

Nå har altså hver gren ansvar for å selge seg selv. Til tross for at fem av seks grener sliter med salget, synes alle at dagens ordning er den beste.

- Det er veldig greit å forholde seg til at man selv har ansvaret både for inntekter og utgifter, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen.

I stedet for å stikke sugerøret i langrennskassa, ønsker de andre grenene å lære. Det vil generalsekretær Stein Opsal legge til rette for.

- Vi jobber nå med å etablere et bedre samarbeid mellom de ulike grenene, slik at vi kan opptre mer samlet i markedet, bekrefter Opsal.

Bekymret for de små Både Opsal og Seeberg er tilfreds med den økonomiske tilstanden i Skiforbundet. Men skipresidenten erkjenner at han er bekymret for de små idrettene både i og utenfor eget forbund.

- Finansieringen av norsk idrett er jo sånn at breddeidretten finansieres via offentlige tilskudd, mens toppidretten finansieres av markedet. Markedet velger først god fotball, middels fotball og dårlig fotball. Deretter langrenn, skiskyting og et par enkeltutøvere. Derfor må vi ha en debatt rundt hvordan norsk idrett skal finansieres, fastslår Sverre Seeberg.