KLYSEKLASSIKER: Skandalen på San Siro i 1990. Frank Rijkaard (t.h.) spyttet en diger klyse på Rudi Völler. Begge ble utvist. Foto: NTB Scanpix
KLYSEKLASSIKER: Skandalen på San Siro i 1990. Frank Rijkaard (t.h.) spyttet en diger klyse på Rudi Völler. Begge ble utvist. Foto: NTB ScanpixVis mer

Får noen ei spyttklyse i hockeysveisen i kveld?

Nei, sier ekspert - nå er Tyskland og Nederland blitt gode venner.

EM PÅ DAGBLADET.NO: For 179 kroner kan du kjøpe tilgang til 10 av EM-kampene, som vises i Fotballstudio. Kjøp abonnement her!

DONETSK (Dagbladet): Nederland kommer til kampen i Kharkiv med null poeng. De tåler ikke et tap til, og har under trener Bert van Marwijk vist at de ikke takker nei til en runde fysisk fotball.

Så selvsagt vil det smelle når de møter nabo Tyskland i gruppe B klokka 20.45 i kveld.

Men det blir ikke som for 20 år siden, fastslår forfatter og skribent Simon Kuper.

Følelsene har avtatt - Da var dette det mest fanatiske rivaleriet i Vest-Europa, enda mer hatefullt enn Tyskland-England, sier Kuper, som er engelsk statsborger.

Han har imidlertid bodd så mange år av sitt liv i Nederland, at han bruker uttrykket «oss nederlendere».

Kuper har utgitt en rekke bøker om idrett og idrettspolitikk, blant annet den prisbelønte «Football Against The Enemy». Han følger nå EM som skribent for Financial Times.

- Følelsene mellom landene har avtatt de siste 20 åra. Det siste ti åra har faktisk nederlenderne begynt å beundre tysk fotball, sier Kuper til Dagbladet.

Sterkt Tyskland-hat Da de oransje tapte VM-finalen for Vest-Tyskland i 1974, sa den nederlandske midtbanesliteren Wim van Hanegem:

GODE NABOER: Simon Kuper peker på en rekke grunner til at hatet mellom Tyskland og Nederland nå er visket ut. Foto: Scott Heavey/Getty/NTB scanpix
GODE NABOER: Simon Kuper peker på en rekke grunner til at hatet mellom Tyskland og Nederland nå er visket ut. Foto: Scott Heavey/Getty/NTB scanpix Vis mer

- Nazistene drepte min far, min søster og mine to brødre. Jeg er full av aggresjon. Jeg hater dem.

Men i 1988 vant Nederland endelig et trofe. Attpåtil på tysk jord - og etter å ha beseiret Vest-Tyskland i semifinalen.

EM-triumfen feiret de oransje supporterne med å løfte sykler i været, siden nazistene hadde beslaglagt alle sykler de kom over da de inntok landet i 1940.

Da trenerlegenden Rinus Michels, som var landslagssjef den gangen, møtte dronningen etter triumfen, uttalte han:

- Vi vet alle at det var semien mot Vest-Tyskland som var den egentlige finalen.

Keeperhelten Hans van Breukelen sa:

- Jeg er glad jeg kunne være med på å gi denne gaven til generasjonen over oss, de som var gamle nok til å ha opplevd krigen.

Likner England-Skottland Tyskerne var mer avdempet. 80-tallsforsvarskjempen Karlheinz Förster fastslo at nederlenderne «hater oss langt mer enn vi hater dem». Den gamle spilleren og treneren Berti Vogts har uttalt at feiden er sammenlignbar med den mellom England og Skottland.

- I så henseende har vi samme rolle som England, sier Vogts, og tenker på storebror-lillebror-dynamikken.

Under VM i 1990 var Vogts assistent for den tyske landslagssjefen Franz Beckenbauer.

Åttendedelsfinalen mellom Nederland og Vest-Tyskland, blir husket for spytteskandalen på San Siro.

Verdensstjernene Frank Rijkaard og Rudi Völler hadde allerede vekslet både kjeft og sikkel da begge ble utvist etter å ha havnet i enda en klinsj.

På vei av banen ga Rijkaard ny mening til klisjeen «tidlig dusj»: Nederlenderen spyttet på ny ei diger klyse rett i Völlers hockeysveis.

Du kan se hele opptrinnet på YouTube.

- Lenge siden krigen Ifølge Simon Kuper er forutsetningene annerledes nå enn de var på 70-, 80- og 90-tallet:

- Det er lenge siden krigen nå. Dessuten føler ikke nederlenderne at tyskerne lenger vinner på en stygg måte, sier forfatteren.

HADDE SINE GRUNNER: Under EM 2004 var Wim van Hanegem (t.h.) assistent for Nederlands landslagssjef Dick Advocaat. van Hanegem mistet flere familiemedlemmer under krigen. Foto: NTB scanpix/Reuters/Dylan Martinez
HADDE SINE GRUNNER: Under EM 2004 var Wim van Hanegem (t.h.) assistent for Nederlands landslagssjef Dick Advocaat. van Hanegem mistet flere familiemedlemmer under krigen. Foto: NTB scanpix/Reuters/Dylan Martinez Vis mer

- Det er også vrient for oss å framstille vårt land som et liberalt paradis, og Tyskland som et rasistisk helvete. Tross alt stemmer 20 prosent av Nederlands befolkning på et rasistisk parti, mens tyskernes lag er multikulturelt, forteller han.

Kuper peker videre på at de to landene i dag er sentrale partnere i EU.

Mye felles For 20 år siden var det usikkerhet knyttet til hvordan den tyske gjenforeningen ville slå ut. Da det viste seg å bli en fredfull affære, sluttet treskoentusiastene å bekymre seg.

- Nå har vi innsett hvor mye vi faktisk har til felles. Før 1940 fantes det i praksis ikke vondt blod mellom landene. Språk- og kulturmessig er jo veldig like. Det nektet vi å innse på 80- og 90-tallet.

Et annet aspekt er en større økonomisk likhet, framholder Kuper:

- I løpet av 1990-tallet kom Nederlands økonomi opp på nivå med den tyske. Da forsvant mye misunnelse.

... Men avisene erter Men naboertingen finnes fortsatt. Den tyske avisa Bild har frydet seg vilt over Nederlands tap i åpningskampen.

«Ha Ha Holland! Dette blir det ingenting av», fastslo de med fete typer etter at Danmark hadde slått dem 1-0.

Dagen etter hadde de et bilde fra den nederlandske treninga, der 15 spillere jogget, og den eneste som viste fram et smil, var unge Jetro Willems.

«15 nederlendere. Bare én smiler. Han tenker nok på hjemreisa allerede.»

Det er imidlertid langt fra avismobbing til spytteklyser og sitater om utålelig hat.

- Da rivaleriet var på sitt sterkeste, mellom 1988 og 1992, var det brutalt. Sånn er det ikke lenger, sier Simon Kuper til Dagbladet.