- Far og sønn

DYNA FYR (Dagbladet): John Carew (23) tar et godt grep om ferskingen Pa-Modou Kah (22). Gutta fra Gambia vet å sette pris på hverandre.

- Klart jeg stiller opp på bilde med Pa. Vi er far og sønn, ler Carew, og legger sin store hånd over hodet til lillegutt Pa.

I virkeligheten er de bare gode venner, eller brødre, som de kaller hverandre.

- John er «bror». Vi er norske, men også afrikanere. Men det er ikke bare mørke som jeg kaller bror. Flere av gutta på Vålerenga kaller jeg «bror», alle bortsett fra Petter Belsvik og Ørni (Bjørn Arild Levernes). De er så gamle at jeg bare kaller dem onkel, flirer Pa.

- «Djånn»

Likhetene mellom Pa og John,eller «Djånn» (engelsk uttale, red.anm.) som han kalles på landslaget, er mange. I går kom Pa og John sammen ut på Bislett, og det brakte tilbake minner fra cupen i 1997. Den gangen skjøt Carew Vålerenga til cupfinalen. I år er det Pa som har gjort det samme.

- Ja, vi snakket faktisk om det. Jeg mobba John for de rastaflettene han hadde på cupfinalen. Han hadde jo sånn fluffy afrosveis, så kom han med den fletterastaen på finalen, ler Pa.

Carew er nesten forsvarsløs.

- Ja, det var kanskje ikke så fint. Men den gangen var de jo kule, parerer han.

Pa skal kanskje ikke si så mye.

- Du får ikke se meg med rasta eller dreds. Jeg får ikke lov av mamma. Hun vil bare ha gutter med kort hår, innrømmer han.

Gambia-gutta

Bakgrunnen i Vålerenga er felles. Det er også deres afrikanske bakgrunn.

- Det at vi er to mørke på landslaget, har jeg ikke tenkt så mye over. Det spesielle med Pa er at han kommer fra Gambia. Det er samme landet som faren min er fra, og vi har begge to ganske mye slekt der. Om folk er mørke eller hvite, det spiller ingen rolle i min verden, sier Carew.

Pa er enig.

- Om folk er hvite, svarte eller grønne har ingenting å si. Alle er like for meg.

Om hverandre har de bare godt å si. De spilte sammen noen ganger på U21-landslaget.

- Jeg er veldig glad for at Pa kom med på landslaget. Han har sikkert fortjent det, sier John.

Pa tar en titt i ukas Vi Menn, der Carew pryder førstesida. På bildene inni poserer han med solbriller i ultraklassen, og ser rett og slett kul ut.

- Han er jo sjef, sier Pa.

Selv har han bare ett stort forbilde.

- Det er Muhammed Ali.

- Humørmann

Kanskje ikke så rart, siden Ali i sin tid konverterte til islam. Pa er muslim. Så vidt Dagbladet vet, den aller første på det norske landslaget. Hassan El Fakiri er også muslim, men han har ikke offisielle kamper.

- Jeg er ikke så opptatt av det der. Om man er kristen, jøde eller muslim, spiller ingen rolle.

Men en ting er han opptatt av.

- Det er synd at noen tror at alle muslimer er som al-Qaida. Derfor bruker jeg ofte humor og ironi for å ufarliggjøre dette. Måten å forebygge fordommer på er å være åpen, og snakke om det med folk.

I Vålerenga har Pa titt og ofte kjørt ironiske spøker på både Osama bin Laden og mulla Krekar.

På landslaget har Carew lenge hatt rollen som humørspreder og «klovn». Pa er likevel ikke klar for å arve noe klovnestempel, selv om han har fått det i Vålerenga.

- Jeg er ikke klovn. Da hadde jeg jobba på sirkus, eller vært standupkomiker. Men jeg er en glad gutt som liker å fortelle vitser. Kall meg heller en humør-mann.

PASSER PÅ LILLEGUTT: John Carew tar rollen som storebror, og klapper «bror» Pa-Modou på hodet. - Ta bilde nå. Far og sønn, ler Carew.
AFRIKANERE: Både John og Pa har slekt i Gambia på vestkysten i Afrika. Det er de stolte av. - Vi er nordmenn, men er også afrikanere i blodet, sier Pa. Her leser han om Carew i ukas utgave av Vi Menn. - Han er helt sjef, konstaterer Pa.