FÆRRE RENN: Astrid Uhrenholdt Jacobsen tror færre renn kan gi forbedret helse blant langrennsløperne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FÆRRE RENN: Astrid Uhrenholdt Jacobsen tror færre renn kan gi forbedret helse blant langrennsløperne. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Luftveisplager og langrenn

Får støtte av Ulvang, men Alsgaard fnyser av Jacobsens nye forslag: - Brutalt

Astrid Uhrenholdt Jacobsen ber FIS vurdere å kutte antall renn i verdenscupen av helsemessige årsaker. Thomas Alsgaard reagerer på forslaget, men Vegard Ulvang forteller at FIS vil vurdere det.

(Dagbladet): Hard utholdenhetstrening og konkurranser i kulden er sentrale årsaker til at så mange langrennsløpere sliter med astma og andre luftveisplager. Denne konklusjonen støttes av en rekke spesialister.

Denne sesongen har vi sett at et økende antall norske langrennsløpere har slitt med sykdomsplager, senest eksemplifisert gjennom en rekke forfall under Tour de Ski. Hvis så mange utøvere pådrar seg alvorlige luftveisplager av å bedrive idretten, bør vel langrennssporten gjøre noe for å endre denne helsefarlige tendensen?

Derfor innkalte den kjente norske idrettslegen og dopingjegeren Inggard Lereim til et møte i FIS' medisinske komité i høst, hvor kuldegrensen skulle diskuteres, men forslaget om nye kuldegrenser har likevel ikke blitt vedtatt.

Majoriteten av de største norske langrennsprofilene har vunnet seirer etter seirer med astma, som Oddvar Brå, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard, Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby og Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Jacobsen: - Vi tåler ikke det samme nå

Sistnevnte er medisinstudent og har hatt astma hele livet. Hun er bekymret for tendensen og tror at økt antall renn de siste årene, har forverret luftveisplagene i langrennssporten. Jacobsen har selv slitt med sykdom i sesongoppkjøringen, men er tilbake i verdenscupen i Toblach i helga.

- 15 år tilbake i tid var det bare halvparten så mange skirenn. Vi tåler ikke det samme nå, fordi vi må trene så mye mer, sier Jacobsen til Dagbladet.

- Bør antall renn i verdenscupen reduseres?

- Ja, det kan være et alternativ. Det må vi se nøyere på. Toppidrett er ikke helsefremmende. De som tror det, må slutte å tro det med en gang. Toppidrett er gråsone. Vi sliter kroppen mer ned enn vi bygger den opp. Mosjon er helsesfremmende. Toppidrett er helsedrepende, mener Heming-jenta.

- Bør kuldegrensene også endres?

- Man må ha god dokumentasjon på at kulden er problemet. Hvor mye av luftveisplagene er det kulden som har skylden for? Hvor mye handler om omfanget av trening? Mye tyder også på at vi trener så innmari mye at det blir helsefarlig. FIS må ta utøverens helse på alvor.

Ulvang vil vurdere forslaget

Vegard Ulvang, leder i langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet (FIS), vil lytte til Jacobsens forslag og vurdere det av helsemessige årsaker.

- Jeg tror ikke dagens løpere går mer konkurranser enn oss, men de går flere verdenscuprenn. Og de trener mer. Belastningen er stor. Det er absolutt noe som bør vurderes, sier Ulvang til Dagbladet.

- Men dette er som med mye annet som diskuteres om luftveisproblematikk; det bør drøftes og undersøkes av medisinsk ekspertise, så får vi politikere vurdere deres funn, mener FIS-lederen.

Samtidig presiserer Ulvang, som selv trente på seg anstrengelsesastma i 1993, at de gikk like mange renn - riktignok ikke i verdenscupen.

- Jeg gikk også rundt 50 skirenn i året. Oddvar Brå gikk mer enn 50 skirenn i året og ikke noe mindre enn dagens løpere. Men så fikk jo han astma da, sier FIS-lederen.

Alsgaard uenig

Thomas Alsgaard har hatt luftveiproblemer hele livet. Langrennslegenden har slitt med astma og allergi siden han var liten gutt. Han støtter ikke Jacobsens forslag.

- For mange renn? Det er jo langrenn da. Det er mange renn over tid, og det er kaldt. Da må man akseptere det. Håndballspillere må akseptere at menisken ryker en gang. Det er brutalt. Alle har sitt å stri med. Priveliget med å drive med det du elsker mest, gjør at det likevel er verdt det, sier Alsgaard til Dagbladet.

- Jeg har slitt med luftveisplager hele livet og ryggskader. Men herregud, jeg ville gjort det samme igjen. Det har vært et fantastisk liv. Så nei, ikke færre renn, konkluderer han.

44-åringen mener langrennsløpere bare må akseptere at hard trening og konkurranse over tid vil gi luftveisplager.

- Alle yrker har yrkesskader. Alle har sine problemer. I langrenn er det luftveiene som er problemet. Vi blåser 230-250 liter luft i minuttet på mølla. Når den lufta ofte er minusgrader og mange timer i strekk, er det nesten uforståelig at det faktisk går og at lungene holder.

- Det er så beinhard belastning. Men det må man akseptere, slik som håndballspillerne aksepterer kneskader, mener Alsgaard.

Bø vil ha strengere kuldegrenser

Tarjei Bø har ikke astma, men har slitt med luftveisplager i mange år.

- Luftveisplager er en yrkesskade. Jeg mener at man bør bli strengere og mer konsekvente på kuldegrenser. Ekspertene må vurdere om de er riktig satt. Men de reglene som gjelder, må bli fulgt. Nå betyr det så mye for arrangørene at rennene blir gjennomført, at de kan måle temperaturen i det varmeste punktet i løypa for at det ikke skal bli avlyst, forteller Bø til Dagbladet.

- Det er så mye penger og prestisje for arrangøren og særforbundene. Kanskje er det 16 minusgrader der de måler, men 21 minusgrader en annen plass i løypa. Jeg tror det er viktigere å passe på at man ikke konkurrerer når det er for kaldt enn å kutte antall renn, konkluderer stryningen.