OSLO-TUR IGJEN?  Svenskene må nok ta en ny tur til Nordmarka for å få se langrenn under vinterlekene 2022.. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.
OSLO-TUR IGJEN? Svenskene må nok ta en ny tur til Nordmarka for å få se langrenn under vinterlekene 2022.. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.Vis mer

Får vinter-OL hvis vi vil

Med München ute av konkurransen, blir vinterbyen Oslo favoritt.

TYSKERNES nei til OL i München forandrer totalt spillet om vinterlekene i 2022. I første omgang betyr det selvsagt at Oslos vinnersjanser øker kraftig, men deretter endrer det radikalt forholdet mellom den olympiske bevegelsen og de aktuelle søkerbyene:

•• Heretter blir det arrangørene som mer og mer vil bestemme rammene for OL.

I hvert fall de vertsbyene som IOC aller helst vil ha for å sikre et best mulig olympisk produkt.

MÜNCHEN hører åpenbart til denne kategorien. Den tyske økonomien er den sterkeste i Europa, og Bayerns stabilitet og dyktighet ville ha gitt flotte vinterleker. På samme vis som Fotball-VM 2006 moderniserte den turneringen, hadde et OL i München tilført ny kraft til det klart minste av IOC sine to produkter.

Den muligheten ble altså veltet av grasrotbevegelsen NOlympia, og det er et nederlag som i seg selv presser IOC-ledelsen til å endre selve utvelgelsen av arrangørbyer. Eller som den tyske politikeren Ludwig Hartmann presist formulerte nei-sidas suksess:

- Avstemningen er ikke noe signal til sporten, men en markering mot grådighet og manglende innsyn i IOC, sa han og konkluderte hva som nå vil skje:

- Det er ikke arrangørene som  må tilpasse seg IOC. Det er det motsatte.

EGENTLIG tenker denne politikeren fra De Grønne ganske likt den nyvalgte IOC-presidenten Thomas Bach. På bare noen uker i sjefsrollen har Bach tatt tak i behovet for forskyve maktforholdet mellom IOC og søkerbyene totalt. Han har skjønt at bredt funderte lokale søknader er det eneste som nå kan fornye lekene.

Propagandaforestillinger som den i Beijing 2008 og nå i Sotsji, kan ikke være malen. Disse nasjonsbyggende propagandalekene er så kostbare at de bare skremmer vekk andre søkere. Det gjør at nederlaget i München gir Bach støtte til å forsere reformarbeidet slik at OL mer blir et egnet verktøy for en ønsket utvikling i de ulike søkerbyene.

DENNE endringen vil i seg selv gjøre Oslo-søknaden mer politisk attraktiv her hjemme forutsatt at budsjettet en gang før nyttår passerer Kulturdepartementets kontroll. Holdningsmessig er det klare sammenhenger mellom velgerne i Bayern og den nasjonale skepsisen som fortsatt preger vår egen diskusjon. Spørsmålet er om de nødvendige reformene i den olympiske bevegelsen kommer raskt nok til å hjelpe fram Oslo i den politiske debatten fram til Stortingets avgjørelse neste år..

Det som åpenbart hjelper, er at den norsk OL-søknaden nå får en reell vinnersjanse. Riktignok har Beijing meldt seg på konkurransen i allianse med vintersportsenteret Wanglong rett utenfor Zhangiankou 25 mil nordvest for den kinesiske hovedstaden, men Europa står for tur i 2022. Dermed blir ukrainske Lviv og polske Krakow de hardeste konkurrentene, og begge mangler støtten fra de internasjonale vinteridrettene.

I EN REFORMERT olympisk bevegelse er slike sportslige argumenter mer verdt for å få arrangere OL. Det gjelder også svenskenes siste innspill om et lavpris-OL. Stockholm som i går bestemte seg for å søke, har budsjettert med under 10 milliarder; altså en tredjedel av det Oslo-arrangørene regnet som et forholdsvis billig arrangement etter nåværende OL-standard.

Svenskenes tenkning passer utvilsomt med tenkningen om først å se på arrangørenes egne reelle behov. Problemet er avstanden på 63 mil mellom hovedbyen Stockholm og alpinstedet Åre. Det bryter med konkurransens grunnleggende ide om å samle verdens beste idrettsutøvere. I praksis er dette tolket til maks reisetid mellom arenaene på rundt to timer. Altså omtrent som fra Oslo til Lillehammer.

Det gir enda en grunn for å tro at vinter-OL 2022 kan bli norsk. Om vi vil.