OSLO-TUR IGJEN?  Svenskene må nok ta en ny tur til Nordmarka for å få se langrenn under vinterlekene 2022.. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.
OSLO-TUR IGJEN? Svenskene må nok ta en ny tur til Nordmarka for å få se langrenn under vinterlekene 2022.. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.Vis mer

Får vinter-OL hvis vi vil

Med München ute av konkurransen, blir vinterbyen Oslo favoritt.

TYSKERNES nei til OL i München forandrer totalt spillet om vinterlekene i 2022. I første omgang betyr det selvsagt at Oslos vinnersjanser øker kraftig, men deretter endrer det radikalt forholdet mellom den olympiske bevegelsen og de aktuelle søkerbyene:

•• Heretter blir det arrangørene som mer og mer vil bestemme rammene for OL.

I hvert fall de vertsbyene som IOC aller helst vil ha for å sikre et best mulig olympisk produkt.

MÜNCHEN hører åpenbart til denne kategorien. Den tyske økonomien er den sterkeste i Europa, og Bayerns stabilitet og dyktighet ville ha gitt flotte vinterleker. På samme vis som Fotball-VM 2006 moderniserte den turneringen, hadde et OL i München tilført ny kraft til det klart minste av IOC sine to produkter.

Den muligheten ble altså veltet av grasrotbevegelsen NOlympia, og det er et nederlag som i seg selv presser IOC-ledelsen til å endre selve utvelgelsen av arrangørbyer. Eller som den tyske politikeren Ludwig Hartmann presist formulerte nei-sidas suksess:

- Avstemningen er ikke noe signal til sporten, men en markering mot grådighet og manglende innsyn i IOC, sa han og konkluderte hva som nå vil skje:

- Det er ikke arrangørene som  må tilpasse seg IOC. Det er det motsatte.

EGENTLIG tenker denne politikeren fra De Grønne ganske likt den nyvalgte IOC-presidenten Thomas Bach. På bare noen uker i sjefsrollen har Bach tatt tak i behovet for forskyve maktforholdet mellom IOC og søkerbyene totalt. Han har skjønt at bredt funderte lokale søknader er det eneste som nå kan fornye lekene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Propagandaforestillinger som den i Beijing 2008 og nå i Sotsji, kan ikke være malen. Disse nasjonsbyggende propagandalekene er så kostbare at de bare skremmer vekk andre søkere. Det gjør at nederlaget i München gir Bach støtte til å forsere reformarbeidet slik at OL mer blir et egnet verktøy for en ønsket utvikling i de ulike søkerbyene.

DENNE endringen vil i seg selv gjøre Oslo-søknaden mer politisk attraktiv her hjemme forutsatt at budsjettet en gang før nyttår passerer Kulturdepartementets kontroll. Holdningsmessig er det klare sammenhenger mellom velgerne i Bayern og den nasjonale skepsisen som fortsatt preger vår egen diskusjon. Spørsmålet er om de nødvendige reformene i den olympiske bevegelsen kommer raskt nok til å hjelpe fram Oslo i den politiske debatten fram til Stortingets avgjørelse neste år..

Det som åpenbart hjelper, er at den norsk OL-søknaden nå får en reell vinnersjanse. Riktignok har Beijing meldt seg på konkurransen i allianse med vintersportsenteret Wanglong rett utenfor Zhangiankou 25 mil nordvest for den kinesiske hovedstaden, men Europa står for tur i 2022. Dermed blir ukrainske Lviv og polske Krakow de hardeste konkurrentene, og begge mangler støtten fra de internasjonale vinteridrettene.

I EN REFORMERT olympisk bevegelse er slike sportslige argumenter mer verdt for å få arrangere OL. Det gjelder også svenskenes siste innspill om et lavpris-OL. Stockholm som i går bestemte seg for å søke, har budsjettert med under 10 milliarder; altså en tredjedel av det Oslo-arrangørene regnet som et forholdsvis billig arrangement etter nåværende OL-standard.

Svenskenes tenkning passer utvilsomt med tenkningen om først å se på arrangørenes egne reelle behov. Problemet er avstanden på 63 mil mellom hovedbyen Stockholm og alpinstedet Åre. Det bryter med konkurransens grunnleggende ide om å samle verdens beste idrettsutøvere. I praksis er dette tolket til maks reisetid mellom arenaene på rundt to timer. Altså omtrent som fra Oslo til Lillehammer.

Det gir enda en grunn for å tro at vinter-OL 2022 kan bli norsk. Om vi vil.