Faren over

LJUBLJANA (Dagbladet): Kjetil Rekdal feide inn et velfortjent rosignal for landslagssjef Nils Johan Semb. Og Tore André Flo fullførte en av de vakreste overgangene i norsk landslagshistorie. Mer skulle ikke til for at oppstandelen etter Latvia-kampen definitivt ble dempet til en påminnelse om fotballens urettferdighet.

I går var fotballen mer rettferdig. Men viktigst: I går var Norge på det nivået Norge stort sett har vært i kamper som dette på hele 90-tallet.

  • Trygge bakover, effektive framover - litt rystet av dyktige individualister, og såpass primitive i stilen at vi nok en gang sitter igjen med totalinntrykket av at norsk fotball fortsatt har mye å lære offensivt.

Etter en drøy måned preget av flausen mot Latvia, er det et totalinntrykk det er enkelt å leve med.

Disiplin

Kamputviklingen fulgte det kjente og etter hvert betryggende mønsteret som ble tegnet opp av Nils Johan Sembs forgjenger:

  • Tett og heseblesende i startfasen. Mer og mer Norge etter hvert.
  • En kompakt og aggressiv forsvarsfirer, anført av en eksemplarisk Henning Berg før pause, komplettert med Erik Hoftuns utsøkte ro og ballsikkerhet etter pause.
  • Helhjerta jobbing og ukompliserte løsninger i midtbaneleddet.
  • Lange befriende baller mot en kriger i lufta.
  • Og Tore André Flos disiplinerte temperament og offervilje i den forferdelige jobben som ensom spiss.

Midlene var også velkjente og kjære:

Dødssynd

Resten handlet om Nils Johan Sembs evner som både storgambler og taktiker.

  • Han satset på Jostein Flo i startelleveren.
  • Og han begikk noe som i moderne norske D-trenerkretser nærmest er som en dødssynd å betrakte:

Han kommanderte Kjetil Rekdal inn i rollen som godt, gammeldags frimerke på Slovenias eminente Zlatko Zahovic. Trenerkorpset kan kalle beslutningen akkurat hva de vil. Konfrontert med effekten er det ingen som gidder å lytte.

Svakhetene

Effekten av Jostein Flo var ikke like overbevisende.

Jostein vant riktig nok de fleste duellene i lufta, men avslørte også de svakhetene langs bakken Dagbladet påpekte i forkant.

Slovenia var som ventet ekstremt venstrevridde i angrepsoppbyggingen.

Men det var gjennom kombinasjoner langs høyrekanten - Norges venstrekant - de skapte sine fire sjanser i kampen, inkludert scoringa.

Og etter hvert dreiet de stadig mer over til den samme kanten i forsøket på å skape noe mer. Tilfeldig kanskje, men mest sannsynnlig fordi de registerte mulighetene.

Forbløffet

Men gamblinga med Jostein Flo førte definitivt til et tidvis norsk trykk, og at et par av slovenerne kjempet seg møre i kampen mot den norske kjempen. Etter pause framsto Slovenia som et overraskende slitent lag.

Slike motstandere har vi gledet og forbløffet oss over i mange andreomganger med Norge på 90-tallet. Men sjelden så kraftig som i går. Det er mye Jostein Flos fortjeneste. Og Nils Johan Sembs ære.

Innspill

Utlikninga til Tore André Flo var en vakker slutt på en norsk spesialitet: Hurtige overganger. Det er verdt å merke seg at forspillet ble utført av to spillere som kjenner hverandre i detalj fra tidligere oppgjør på høyt internasjonalt nivå:

  • Roar Strand og Vegard Heggem. Inntil ganske nylig en Rosenborg-duo.
  • Det var naturligvis ikke en tilfeldig størrelse som banket inn seiersmålet. Lista over Kjetil Rekdals landslagsmål er snart moden for en X-Files-mappe.

Bokstavlig talt et innspill i debatten om hvorvidt Nils Johan Semb i større grad bør velge lagdeler eller konstellasjoner fra et av Europas beste klubblag.

«Lista over

Rekdals landslagsmål er snart

moden

for en

X-Files-mappe»

<B>MÅL!:</B> Rekdals skudd sitter som klistret til venstre for Slovenias keeper.