Faretruende bra ...men vi kan bli enda bedre

2-0 i mål, 7-1 i målsjanser og en straffe vi aldri fikk. Statistikken forteller om en formkurve som peker mot himmelen over sommerens EM-arenaer. Men - og kanskje heldigvis, såpass tidlig på året - Norge både må og kan bli enda bedre.

For statistikken forteller ingen ting om følgende:

  • Betenkelig få norske ballerobringer til et godt stykke ut i andre omgang.
  • Betenkelig få norske målsjanser til et godt stykke ut i andre omgang.
  • Bare én halvsjanse på en norsk spesialitet: dødballer.

Likevel vinner Norge med overbevisende sifre både i mål- og sjanseprotokoll. Fordi Norge heldigvis har dratt med seg en solid ferdighet og en like viktig egenskap over i den første alvorlige testen i EM-sesongen:

  • Det solide defensive fundamentet.
  • Og den strålende effektiviteten.

Forsvarsterpingen

Norge spilte konsentrert og samlet bakover mot Tyrkia, men sleit voldsomt med å erobre ballen. Og spesielt sentralt på midtbanen, der Tyrkia spilte ut alt de har av fart og teknikk, men også avslørte en begrenset gjennombruddsevne. Heldigvis.

Like heldigvis gjorde sannsynligvis Erik Mykland sitt fotballivs prestasjon uten ball i går kveld. Og sammen med hyperaktive Roar Strand maktet han å stresse Tyrkia tilstrekkelig til at det forble med de to-tre gjennomtråklingene Tyrkia fikk gjennom midtbanen - med par halvfarlige muligheter som resultat.

Men i den perioden var det bare den evinnelige forsvarsterpingen gjennom hele 90-tallet som berget oss. Det er vel antakelig bare Norge i hele verden som kan unngå å få målsjanser imot seg uten å være borti ballen.

Høyresida åpen

Og som så ofte i slike kamper - og spesielt når Norge er involvert - så mister det førende laget både krefter og fokus etter hvert som uttellingen uteblir og motstanderen jobber disiplinert og utrettelig.

Og noen minutter før pause skjedde det vi satt og ventet på, og som nesten alltid skjer når Norge er en del av et slikt kampbilde:

Tyrkia fokuserte både folk og bevegelser rundt Tore André Flo og John Carew fra start, og lyktes bra - lenge. Men da Flo omsider fikk ristet av seg to stoppere og snudd seg, lå hele høyresida til Tyrkia åpen. Og der kom John Arne Riise i meget bestemte klyv.

  • 1- 0 på Norges første sjanse i kampen.

Melkesyra

Og det var mer enn tilfeldig at nettopp Riise luktet muligheten, og brukte ytterligere en kraftanstrengelse på å oppsøke den. Riises første A-landslagsspark på La Manga for to uker siden viste at han har en spesiell evne til å komme til målsjanser. Og hans franske kollegaer i Monaco kjenner melkesyra bare de hører om guttens oksygenopptak.

  • Riise har målteften og avslutteregenskapene.
  • Og han har kreftene til å gjøre en solid defensiv jobb, samtidig som han har overskudd til å gjøre som i går - etter 37 minutter.

Sleit alvorlig

Legg til at han vant alle hodedueller, og vi nærmer oss bildet av en komplett kantspiller for Norge. At han ble fryktelig sliten i går, setter vi på kontoen for en smule overtenning og dermed litt urasjonell kraftbruk.

Før pause var Riise omtrent så lovende som vi håpet, etter pause sleit han alvorlig. Den siste opplevelsen kunne med fordel Nils Johan Semb ha spart ham for ved å bytte ham ut 20 minutter tidligere.PS! Det er en gåte at ingen utenlandsk storklubb for lengst har kastet seg over Bjørn Otto Bragstad. Han har vært Norges mest stabile midtstopper gjennom flere sesonger - både sportslig og helsemessig. I går var han Norges beste spiller.