Farvel gullalder

For gammelt, for seint og for slitent. Og så var den RBK-epoken over.

GELSENKIRCHEN (Dagbladet.no): Om noen var i tvil om den utskiftingen som måtte komme i Rosenborg, falt alt på plass i minuttene etter at FC Schalke hadde lagt på til 3 – 1 og avgjort denne Champions League-kampen.

Da ble RBKs gamle helter rundløpt, bortdriblet og avkledd sånn til skinnet at de bare kunne hente draktene sine ferdig vasket og strøket for å henges opp på veggen som minne om storheten som engang var.

Takk til Bjørn Tore Kvarme, Christer Basma og Vidar Riseth. De har alle gjort flotte ting for Rosenborg, men nå er det slutt.

I hvert fall hvis klubben vil komme kjapt tilbake.

DET SKJØNNER spillerne selv. Riseth forsvinner til LSK, Kvarme legger sannsynligvis opp og Basma har fått en tidsbegrenset utsettelse.

Det samme gjelder for så vidt Roar Strand også, men for ham gjelder det først og fremst egne regler.

Derfor tar han en sesong til med tanke på å fylle ut RBK-troppen om nivået rundt ham stiger kjapt nok. Det skjer sikkert.

FOR SETT på nødvendig avstand var det viktigere ting som skjedde på dette strøkne gressteppet enn at Bjørn Tore Kvarme flyttet seg for seint før 0-2, at Christer Basma ble vendt bort til en dobbel baklengs og at Vidar Riseth fikk en ydmykende tunnel i straffefeltet da alt var kjørt.

SLITNE NÅ: Men Rosenborg har alle muligheter til å komme sterkt tilbake, skriver Esten O. Sæther. Foto: Thomas Rasmus Skaug/Scanpix
SLITNE NÅ: Men Rosenborg har alle muligheter til å komme sterkt tilbake, skriver Esten O. Sæther. Foto: Thomas Rasmus Skaug/Scanpix Vis mer

Så gode med ballen en mot en er tross alt Schalkes stjernetrio Kuranyi, Asamoah og Rafinha som herjet med det trønderske gamlehjemmet i kveld, og så gode med både ballen, fotballhodet og hjertepumpa er RBKs egne offensive spillere.

For før de gamle fotballheltene gikk av med duglige pensjoner, hadde resten vist hva som nå kommer av godt fra Trøndelag.

ALDRI FØR har Rosenborg angrepet så jevnt og bra på bortebane i Champions League som denne høsten. Det er bemerkelsesverdig i en sesong der det tidligere kollektive angrepsmønsteret ikke engang er et fjernt minne.

Men i stedet for et klart, felles mønster, har det kommet en tydelig individuell nivåhevning på tekniske og taktiske pasningsferdigheter. Norsk klubbfotball har fått et angrepslag med enkeltferdigheter på et fint europeisk nivå, og midt i denne positive forvandlingen er Steffen Iversen den eneste gamlingen.

Resten er svært unge og ganske så trønderske.

MOT SCHALKE kunne disse ferdighetene alene vært nok til å komme videre.

Hjemmelaget var presset, nervøst og fomlende før Fredrik Stoor forandret kampbildet totalt ved å lage det helt meningsløse frisparket foran 1 – 0.

På samme vis tok balltryggheten i RBK midtbanen igjen tak i kampen etter Kones scoring til 2 – 1. Da var det deilig stille blant 53000 tyskere inne i mektige Vestins Arena.

Farvel gullalder

Et norsk lag med evne til å skru av lyden til et av Fotball-Europas flotteste hjemmepublikum, er til å utvikle videre.

DET ER det som teller når de rette lokale pensjonstiltakene er gjennomført. Et lag som tradisjonelt er basert på angrepsferdigheter, må klare å finne nye, raskere og mer ballsikre forsvarsspillere. Det blir vinterens største oppgave og klubben har nok av egne ressurser for å få det til.

For i det Rosenborg er slått ut av Champions League står det fortsatt ganske enkelt på banneret langt der oppe under taket på Veltins Arena over meg:

-Fotballens kultur.

Sånne stikkord er til å skjønne både i Trøndelag og i Ruhr-området. Fotballkultur er det sosiale nettverket som spinnes rundt selve spillet så tett at det etter hvert former det som presteres ute på banen.

Men kultur er ikke noe å lene seg på. Den må skapes igjen og igjen; akkurat som Nils Arne Eggen gjennom 90-tallet hamret inn den spillestilen som gjorde alle ting nye på fotballbanene i Trøndelag.

Nå må det hamres igjen.

DET BLIR et Rosenborg i forandring som tar fatt på 2008-sesongen. Det er ikke noe farlig. Hadde RBK-spillerne hatt med seg Nils Arne i bussen inn mot stadion tett ved autobahn A2 hadde de fått med seg et engasjert foredrag om de flombelyste slagghaugene i veikanten. Industriområdet Ruhr var for noen årtier siden selve det putrende helvetet i europeisk tungindustri. Det syder fortsatt, men mer og mer blir grønt og annerledes mellom haugene; så annerledes at flomlyset nå viser «industrimuseet Ruhr» som en raritet like før avkjøringen til det rocka balltempelet der Schalke skal fortsette i Champions League over nyttår.

Da går det an å se framover også på noe så enkelt som fotball. Selv om det overraskende nok må gjøres uten Trond Sollied som trener.

Neste år er RBK tilbake i UEFA-cupen med ambisiøst angrepsspill og et annet forsvar.

Da blir det moro igjen.