TRIST LERKENDAL-KVELD:  RBK og Jan Jönsson satset for lite framover på stillingen 1 - 0, og rotet vekk sjansen til å overkjøre Stabæk. FOTO:: Gorm Kallestad / Scanpix.
TRIST LERKENDAL-KVELD: RBK og Jan Jönsson satset for lite framover på stillingen 1 - 0, og rotet vekk sjansen til å overkjøre Stabæk. FOTO:: Gorm Kallestad / Scanpix.Vis mer

Feiget vekk seieren selv

RBK hadde sjansen til å avgjøre, men brukte den ikke.

ROSENBORG fikk en såkalt "drømmestart" mot Stabæk, men selv slike muligheter blir ikke forvaltet med den vante selvfølgeligheten på Lerkendal. Såpass dypt sitter usikkerheten rundt et nytt lag i bakhodet til både spillere og trener, og det er noen greie sportslige grunner for det:

•• Denne RBK-utgaven blir sikkert blant de beste i Tippeligaen, men ellers ligner den vel ikke helt på tidligere storheter.

Da passer alt annet enn et ganske tilfeldig 1 - 2 tap på Lerkendal for å få maksimalt ut av Jan Jönssons nykomponerte mannskap.

DET LÅ AN til akkurat det da Mushaga Bakenga dunket inn det første målet  etter en type angrepsspill som kommer til å glede Lerkendal ofte utover denne sesongen.

Den ferske angrepsduoen Rade Prica/Mushaga Bakenga er i utgangspunktet en perfekt kombinasjon; en erfaren, nærkampsterk og ekstremt sterk hodespiller som oppspillspunkt for en fersk fotrapp, naturlig målscorer. En hard stikker fra Markus Henriksen i sentral midtbaneposisjon satte i gang en flikk (Prica) og en vegg (Bakenga) før Rade Prica avsluttet i fin posisjon.

At Mushaga Bakenga også var på plass for returen og fant den rette veien for ballen gjennom mølja av Stabæk-bein, er bare som det skal være. Unggutten har flust med scoringer for yngre RBK-lag opp gjennom årene. At han fortsetter på A-laget, er den fornyelsen som naturlig kommer etter en travel vintereksport av gode fotballspillere fra Trondheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SÅ HVORFOR fulgte ikke nye RBK like selvfølgelig opp på banen og ristet av seg både motstanderen og skuffelsen etter tapet mot Brann i seriepremieren?

Fordi laget ikke våget å stole på egen styrke.  På stillingen 1 - 0 og med Stabæk 07 ferdigrystet og nede for telling etter fem skarve minutter, var det plutselig slutt. Helt uten saklig fotballgrunn.

Hjemmelaget ville heller forsvare ledelsen enn å score flere mål, gjestene fikk overta midtbanen og skapte nesten uhindret det presset som ga utligningsmålet. Da ble det ganske unødvendig litt kamp på Lerkendal igjen.

NEIDA, den varte ikke lenge. I god tid før pause var det vante RBK-trykket på plass igjen, og det holdt seg oppgjøret ut. Men en historisk velvillig Lerkendal-dømming  kunne det fort blitt både et straffespark og en seier uten at den utslitte Stabæk-gjengen hadde hatt pust eller grunn til å protestere mot det.

Fra tribuneplass var ingen tvil om hvilket lag som eide denne kampen.

Men den tvilen som hadde sneket seg inn hos RBK selv, ble for anledningen stor nok.

SELVSAGT har  trener Jan Jönsson rett når han forsikrer at null poeng på to kamper ikke er noen krise. Hadde dette vært en ny spillemessig svak kamp, ville RBK vært i trøbbel. Men denne kampen var slett ikke verst.

Egentlig så laget ganske bra ut så fort det begynte å angripe igjen. Denne gangen var det ikke noe gapende hull etter Anthony Annan på midten. Selv i konkurranse med en av Tippeligaens beste midtbaneduoer, tok Markus Henriksen og Per Ciljan Skjelbred  greit tilbake grepet der, og viste at RBK ikke nødvendigvis har et strukturelt problem i denne lagdelen. Dessuten fungerte begge midtbanekantene der særlig Trond Olsen imponerte med et par smarte innlegg.

Da får det så være at fjorårets forsvarstrøbbel henger igjen. Det var neppe helt tilfeldig at det var den nyinnkjøpte midtstopperen Jim Larsen som var nærmest da Stabæk-spissen Ondo fikset denne heldige borteseieren. Kvaliteten på stopperne er blitt RBKs achilleshæl, men i hjemlig serie er denne svakheten tross alt ikke større enn at laget snart vinner kamper igjen.

Bare spillerne tør.