Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Feiret i fred

NANNESTAD (Dagbladet): For sjette gang kom Bjørn Dæhlie i går kveld hjem som verdenscupvinner sammenlagt. I godstolen foran peisen fikk han en fredelig stund sammen med Dagbladet før samboer Vilde og sønnene Sivert (4) og Sander (1) kom hjem fra bursdagsselskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Nå er det stille før stormen, sier Bjørn Dæhlie.

Huset i Cathinka Guldbergs vei sto mørkt og tomt da skikongen låste seg inn 40 sekunders kjøretid (på vinterføre) unna eneboligen til fjorårets v-cupvinner Thomas Alsgaard.

Etter seieren på 15-kilometeren i Lahti, leder Bjørn nå v-cupen 260 poeng foran Mikhail Botvinov. Forspranget lar seg ikke innhente i de to avslutningsrennene i Falun og Holmenkollen. Derfor senket Bjørn skuldrene, fant fram v-cuptrofeet fra 1996/97 og delte tanker om framtida med Dagbladet i sin egen peisestue. Han registrerer at bruk av høydehus ikke fører til idrettsetisk forargelse i pressen lenger.

- Litt spennende å se hvordan norsk presse har reagert på Mika Myllylä, som tar med seg familien og bor i høydehus, sier Bjørn.

Mer høydehus

Han husker godt ukene da han sjøl havnet i bitter høydehuskrangel med Vebjørn Rodal før VM i Trondheim i 1997.

- Jeg resignerte litt da, sier han.

Nå går Bjørn på offensiven igjen. Årene fram mot OL i Salt Lake City skal stå i høydehusets tegn.

- Jeg kommer ikke til å ta med meg familien inn, men tror systematisk og dyktig bruk av høydehus og høydetrening blir avgjørende for å gå fort framover.

Motivert

Konstruktive tanker har alltid vært et varemerke for Bjørn. Men det har ikke vært enkelt å forsone seg med at en kjempesesong ble sjukdomsspolert i de tre viktigste ukene før og under VM. Likevel klarer Bjørn å gi stafettsølvet og tremilsbronsen fra Ramsau mening:

- Sånn i ettertid virker sølvet og bronsen som motivasjonsfaktor på meg. De blir gode å ha som positiv hjelp til å slå Mika i 2001 (VM i Lahti) og 2002 (OL i Salt Lake City), sier Bjørn.

Under VM lærte han dessuten brutale kunnskaper om forskjellen mellom topp og bunn.

- Jeg trenger noen nesestyvere, men det var mentalt hardt på få dager å gå fra å være ubestridt VM-favoritt til å få spørsmål om jeg skulle legge opp.

- Det var hardt å ta den der og da, men norske sportsredaktører og folk som har fulgt meg lenge - som Dagbladets Tormod Brenna - skrev «Bjørn kommer igjen». Det gjorde godt, sier han.

Tre hederspriser

I går kom Bjørn igjen på mest overbevisende måte.

- Jeg har aldri vunnet v-cupen så tidlig som i år, sier han.

Prestasjonen står for seg sjøl. Og ute i verden blir Bjørn satt pris på som aldri før.

- Etter sesongen skal jeg til Paris, New York og Italia for å ta imot hederspriser, sier han.

  • Til Paris drar han 25. mars for å ta imot hederspris av den franske sportsministeren.
  • Til New York drar han 18. mai for å ta imot det norske handelskammerets innsatspris for 1998.
  • Til Italia drar han i juni for å ta imot en fair play-pris fordi han sto igjen i målområdet og tok imot sistemann Philip Boit etter gullet på tikilometeren i Nagano-OL.

Men før det står oppgavene på hjemmebane i kø. Småbarnsfar Bjørn Dæhlie skånes ikke mer enn foreldre flest.

- Minstemann har fått vannkopper i dag, sier Bjørn.

- Men jeg regner med at det er ufarlig for meg. «Sånn i ettertid virker VM-sølvet og bronsen som motivasjonsfaktor på meg.»

PREMIEPEISEN: Hjemme i peisestua oppbevarer Bjørn Dæhlie v-cuptrofeet fra 1996/97-sesongen. Pokalen for årets seier får han først i Holmenkollen om knappe to uker.