Fekting som gir mersmak

I Fekteklubben Affekt er treninga oppdelt i to økter: Først fekting. Så vindrikking.

En nedslitt gymsal midt i Oslo:

Dårlig lys, svikt i gulvet og murpuss som er falt av. Og én garderobe.

Det siste er det minste problemet.

-  Vi er jo gentlemen. Jentene får skifte og dusje først, sier Nils Astrup (39) - en av veteranene i klubben.

Det klirres i kårder, steg innøves og angreps- og forsvarsteknikker terpes. Piping i registreringsapparat markerer treff. Et par av nybegynnerne får inn noen treff på veteranene. Slikt er visst ikke veldig uvanlig i starten, fordi de ikke skjønner finter som normalt sett vil være effektive mot en jevnbyrdig motstander. I stedet støter de bare rett fram, og treffer.

Så - etter halvannen time og en rask dusj - venter del to av treninga:

Den foregår på restaurant «Det Gamle Raadhus» like ved Akershus festning. En sosial vinrunde er obligatorisk. Om sommeren går det stort sett i rosévin i uteserveringsområdet. Vinterstid har de fast plass innendørs, i dype Chesterfield-stoler ved bordet nærmest peisen. I den sosiale økta treffer de hverandre med humor og gode historier i stedet for med kårde.

Tre musketerer: -  Vi har jo ikke tid til å snakke så mye under treninga, så det er helt perfekt å gå ut og drikke vin sammen etterpå, sier Fredrik Luihn (39) til Dagbladet.

 VENNSKAPELIGE TREFF:  Nils Astrup (til venstre) og Anders Haavie i en kamp. Fekteklubben Affekt er en klubb for fektere som har senket ambisjonsnivået, men satser høyt sosialt. Foto: Aleksander Nordahl.
VENNSKAPELIGE TREFF: Nils Astrup (til venstre) og Anders Haavie i en kamp. Fekteklubben Affekt er en klubb for fektere som har senket ambisjonsnivået, men satser høyt sosialt. Foto: Aleksander Nordahl. Vis mer

Han er hovedinstruktør i klubben og har fektet i 27 år. Ni år gammel leste han boka om de tre musketerer, og siden har han vært oppslukt av kården.

For 13 år siden var han med å starte Fekteklubben Affekt sammen med skuespiller Henrik Mestad, teaterinstruktør Morten Krogh og veteranen Birger Paulsen (62). Bare Fredrik og Birger er fortsatt med.

-  Klubben har sitt utspring fra teatermiljøet i Oslo. Skuespillere skal jo ofte spille i affekt, derav klubbnavnet. Men i dag har klubben ingen tilknytning til teatermiljøet, sier Fredrik - som i løpet av sine mange år i fektesporten har fått med seg to sølv i junior-NM individuelt og ett NM-gull for lag som senior.

«Bra lønn»: I Affekt har han vært hovedinstruktør siden oppstarten. Og til sammen hevet kroner null i lønn og godtgjørelse for innsatsen.

-  Den beste lønna du kan ha er å treffe andre hyggelige folk en gang i uka. Dessuten er det givende å lære bort noe. Få folk til å klare noe de synes er vanskelig. Det tar lang tid før man blir lei av det.

Fekteklubben Affekt er - og skal være - en klubb for fektere som har senket ambisjonsnivået.

-  Vi synes Myggen tok idretten sin for seriøst.., smiler Fredrik.

Og legger kjapt til:

-  For oss er fektingen et sted hvor vi kan knytte nettverk og skape et trivelig idrettsmiljø. Gi folk en tilhørighet.

I sommer har klubben holdt flere grillfester hjemme hos hverandre, og hatt en dugnad hvor de drakk vin mens de skrudde på ledninger og kårder.

Oppmøtet var fulltallig.

Hver sommer har de også en vennskapelig duell mot OSI fekteklubb på hovedøya. Da har klubbene kården i den ene hånda og vinglasset i den andre, mens grillen sørger for at ingen går sultne hjem.

-  Badelig svett: Ingen Affekt-ere har drømmer og vyer om å bli best. Ingen må likevel være i tvil om at de trener når de er på trening. Og konkurranseinstinkt er noe man aldri vokser av seg. Ingen har vel noen gang ønsket å tape i noe de har stilt opp i?

-  Vi finner stor glede av å være i kamp. Å konkurrere gir treningen en dypere dimensjon, sier Nils Astrup.

Instruktør Luihn mener klubber à la Affekt er bra for rekrutteringen til fektesporten.

-  Med vår sosiale profil er det mange som vil smake på idretten hos oss. De som blir gode eller har større ambisjoner går til andre klubber som satser mer. De som vil kose seg med idretten blir hos oss. For idrett er ikke bare toppidrett, sier Fredrik Luihn.

Fekteklubben Affekt er også et lite stykke idretts-Norge, og sørger for at en del folk får rørt litt på seg.

-  Alle trenger litt trening hver uke. For 95 prosent av våre medlemmer er den ukentlige fekteøkta den eneste treningen de får. Det er en fin måte å holde seg i form på. Etter en time med fekting er du badelig svett, sier Nils Astrup.

Lange tradisjoner: I tillegg til å gi god mosjon er fekting en sport som utvikler konsentrasjonsevnen og balansen. Det konkurreres med tre våpen: kårde, sabel og florett. I Norge hovedsakelig med kårde, som er det eneste våpenet det arrangeres NM i.

Reglene er ganske enkle:

Det gis poeng for å treffe motstanderen med fjærkontakten som er montert på kårdens spiss. Hele kroppen er gyldig treff-flate.

I Norge er fekting en liten sportsgrein. Men slett ikke fersk. Allerede i 1882 var fekting blant Oslostudentenes idrettslige aktiviteter. I 1906 ble fekting organisert og i 1911 ble Norges Fekteforbund stiftet. For øvrig er fekting en av få idretter som er helt klubbavhengig.

-  Fekting er ikke noe du møter et par kompiser i parken med og setter i gang, smiler Luihn.

Estetisk sport: Da Dagbladet besøkte Fekteklubben Affekt var det 11 på trening. Sju av dem er «helt eller delvis ferske». Artemis Samaras (31) er overrasket over at hun har begynt med denne sporten.

-  Jeg har alltid syntes fekting er estetisk og pent å se på. Men jeg hadde aldri trodd jeg skulle begynne med det. Men det er en sport som passer for folk i alle aldrer, sier hun.

-  Jeg har prøvd forskjellige idretter, men fekting synes jeg er utrolig spennende og utfordrende, sier Hilde Furfjord (36).

Stem på klubben i ditt hjerte.

SKÅL FOR EN GOD ØKT: Endt trening feires med sosialt samvær over flytende drikke. Fra venstre Fredrik Luihn, Hilde Furfjord, Therese Bergsagel, Daniel Billaud, Nils Astrup og Ina Reksten.