Felt av Zahovics kanonkule

Øyvind Storflor scoret ikke da han plutselig var solo rett etter pause. Men det gjorde til de milde grader Zahovic da han sendte Benfica til Lerkendal med 1- 0.

LISBOA (Dagbladet): Og det var ikke løskrutt som felte trønderne i Lisboa. Det var ei skikkelig kule - et prosjektil skutt ut av en slovensk kanon. Men 0-1 før returkampen førstkommende onsdag er ikke verre enn at det er all mulig grunn til å håpe på mer europeisk vintermoro.

På en fotballkveld med kuldegrader, blå stilongser, ullvanter og nok hjemmemål til at Rosenborg havner i UEFAs hatt for trekningen av fjerde runde.

Avvikere

Normen i internasjonal fotball forteller at hjemmelagens oppgave her i fotballverdenen er å skremme vannet av gjestene fra start. Sånn sett er Benfica spillets avvikere. For de ble verken, gode, farlige eller hissige framover før deres egne supportere hadde tømt sin vrede over finalearena for EM.

Og da hadde det gått en omgang.

Det er ingen ulempe for et bortelag når hjemmepublikummet snur oppvarmet kveldsglede til drittsinne mot sine egne allerede etter en halvtimes spill. Da skjønner man - sjøl om opplevelsene av egne ferdigheter med ball kanskje ikke var de beste - at man kanskje er på den riktige veien. Og Rosenborg var det, ganske tidlig også, fordi tre mann var et par hoder høyere enn de andre.

Erik Hoftun, Vidar Riseth og Ørjan Berg var trioen som holdt trønderne sammen.

Hoftun og Riseth med sine defensive muskler og evnene til å få ei tå, et hårstrå og en skulder foran i de fleste duellene. Ørjan Berg fordi han var mannen som så alt det nesten ingen andre så. Og som gang på gjorde det lille ekstra som i hvert fall fikk Rosenborg framover på banen.

Inntil det stoppet.

I en omgang var Benfica et ruslelag uten store europeiske muskler. De var halvhjertet i det meste - både framover og bakover - og for Rosenborg handlet det derfor om tålmodighet. For er det en ting RBK vet så, er at sjansene kommer.

Fintet ikke

Da Harald Martin Brattbakk ble spilt i den posisjonen han liker best på en fotballbane var det bare valget hans som stoppet Rosenborg fra å gå til pause med 1-0.

For Brattbakk gjorde ikke det han er en av de beste på i yrket fotball. Han fintet ikke den avskjærende forsvareren utover for så å gå innover og skyte. Han skjøt bare så Brattbakk-uvanlig og alt for tidlig.

Og ga dermed Moreira muligheten til å redde.

Brattbakks pasning kom selvfølgelig fra Ørjan Berg. Hvis berøringer og blikk fikk en til å tenke på følgende prolemstilling i pausen: Hvor god kunne egentlig denne lille mannen vært om han ikke hadde ladet opp til kampen med fem dagers ufrivillig treningsfri og ei reiserute som kunne tatt livet av sjøl den mest poengkåte Eurobonus-veteran?

Men det var altså i pausen. Etterpå handlet våre norske spørsmål mest om hvordan Rosenborg skulle begrense nederlaget og skaffe seg et opttimistisk utgangspunkt foran returoppgjøret. For det førsteomgangen manglet, ble til periodevise haglskurer de siste 45 minuttene.

Haglskurer av sjanser.

Espen Johnsen reddet med det han hadde av kropsdeler og dermed også Rosenborg. Slik ble han til slutt den fjerde store Rosenborg-spilleren denne kvelden.

<!--BTEK0-->HJELPELØS: Espen Johnsen reddet en drøss med Benfica-sjanser. Men mot Slatko Zahovics skudd var han sjanseløs. Det var et skudd det luktet svidd av.
SVIDDE AV KANONKULE: Slatko Zahovic.