Fengslet av Drillos-stilen

Drillos fotballfilosofi ender ofte i mål, men ikke nødvendigvis i hjertet på folk: En uke før seriestart er norske klubber sterkere enn noen gang preget av Drillos tanker.

I Østerrike er vår første betydelige trenereksport - Per Brogeland - stengt ute fra jobben fordi han var for preget av Drillos tanker.

Norske fotballtrenere er fengslet av Drillos-stilen - på godt og vondt:

  • I Norge går effektiviteten opp, publikumstallet ned.
  • Norske topptrenere tilnærmer seg, og opptrer stadig tryggere i forhold til en del langt på vei fastspikrede krav til effektiv spillestil. Men i Østerrike har en av de mer ekstreme i klassen, Per Brogeland, fått sparken.

Det er fristende å fastslå at ledelsen i LASK/Linz ikke har peiling. Per Brogeland gjorde radikale endringer basert på den etablerte norske spillestilmodellen, og løftet klubben fra krise til suksess - resultatmessig.

Holdt ikke

Brogeland framsto som en foregangsmann, og det første beviset på at soneforsvar, ekstrem gjennombruddshissighet og minimalt med ballbesittelse var en like effektiv oppskrift utenfor landets grenser.

Men: Det holdt ikke for de mektigste i LASK/Linz. De krevde noe mer enn seier, til dels med kalassifre:

  • De krevde underholdning. Og de forsvarte kravet med tilbakemeldinger fra fansen.

Banal holdning

Underholdningsbegrepet er ganske ullent, men i dette tilfellet ikke til å misforstå:

Veien til publikums hjerter går ikke nødvendigvis via målsjanser og mål.

I Norge er vi langt på vei blitt oppdratt med at en slik holdning er banal. Landets elitetrenerkorps er stort sett samlet i oppfatningen om at underholdning og seirer er to sider av samme sak.

Dramatisk færre

Mye tilsier at de har rett.

  • Publikum kommer for å se laget sitt vinne. Det er bare en og annen nøytral tilskuer, og ofte oss på pressetribunen som ikke betaler, som etterlyser underholdning basert på annet enn poeng.

Men: Det er et faktum at dramatisk færre mennesker gikk på fotballkamp i Norge i fjor enn året før. Fjorårsgjennomsnittet var det dårligste siden 1988.

Det - og Per Brogelands oppsiktsvekkende skjebne i Østerrike - er et tankekors å bære med seg inn i fotballsesong som sterkere enn noen gang vil handle om effektivitet, kynisme - og tre poeng hjemme og ett borte.