PIPE MED NY LYD: Daværende Spurs-manager Harry Redknapp har snudd i synet på Gareth Bale i ettertid. Foto: REUTERS/Philip Brown/NTB Scanpix
PIPE MED NY LYD: Daværende Spurs-manager Harry Redknapp har snudd i synet på Gareth Bale i ettertid. Foto: REUTERS/Philip Brown/NTB ScanpixVis mer

Fergusons harde ord før Bales liv ble snudd på hodet:
- Du kan ikke bruke ham

For ti år siden signerte Spurs en 17 år gammel Bale fra Southampton. Tre år seinere var han knapt god nok for Championship. Så snudde alt. 

(FourFourTwo): Fotball skylder en stor takk til Benoit Assou-Ekottos lyske.

Ekotto hadde startet alle Tottenhams siste 20 Premier League-kamper i 2009/10-sesongen, og Gareth Bale hadde ikke startet noen, da kameruneren forlot banen med en lyskestrekk i kampens siste minutter i en seier over West Ham 28. desember 2009.

I løpet av de neste to månedene fikk utilpasse Bale muligheten til å vise seg fram igjen, og det gjorde han med bravur. Han gjorde tingene sine så bra at når Assou-Ekotto kom tilbake, hadde den unge reserven blitt flyttet opp på venstrekanten.

Bale scoret i to strake seire over Arsenal og Chelsea da Tottenham kvalifiserte seg for Champions League i 2010/11-sesongen. Og så kom Inter på besøk.

Fra levende jinx til fenomen

Det har vært skrevet side opp og side ned om waliseren rykte som en «jinx», en som bringer uhell over noe, i denne sammenhengen Tottenham. Før 2010 var Bale mest kjent for å ha gått 24 ligakamper med Tottenham uten å vinne en eneste kamp. Det var snakk om dårlig timing i et lag som ikke var skikkelig samspilt i en liga som ikke gir ved dørene, men likevel fikk det daværende manager Harry Redknapp til å innrømme:

- Det plaget meg. Alex Ferguson sa til meg: «Du kan ikke bruke ham», og jeg svarte: «Det er vanskelig».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var enda vanskeligere for Bale. Han hadde allerede kjempet seg tilbake etter en alvorlig ankelskade for deretter å operere kneet i 2009. I tillegg måtte han høre på rykter om at manageren var villig til å selge ham, noe som ble bekreftet av flere personer. Redknapp benekter dette nå i ettertid, og har forandret historien så mye at pipa har fått følgende lyd:

- Jeg spådde at han ville bli vår Cristiano Ronaldo. Jeg hadde alltid følt at det var noe mer ved Gareh Bale enn det å spille venstreback.

Det til tross for at Redknapp gjentatte ganger i 2010 uttalte at Bale framtid var som venstreback, fordi «han ikke hadde teknikken til å gå forbi noen». Og så var det dette med at han var en såkalt jinx.

Men i løpet av sommeren 2010 var det ikke noen som lenger tenkte på det. Bale hadde vist hva han kunne, og ble kåret til månedens Premier League-spiller i april. Før starten på den nye sesongen, innrømmet han:

- Det var litt irriterende at folk snakket så mye om den statistikken, men det påvirket meg ikke i det hele tatt. Det var bare en slik bisarr ting som skjer. Dette har vært første gang du virkelig har fått se meg som spiller, når jeg har spilt hele tiden. Jeg fikk en sjanse og jeg vil si at jeg tok vare på den.

I 2010/11-sesongen fortsatte han å ta vare på sjansene. På åpningsdagen var Bale umulig å hanskes med da Spurs kjørte over Manchester City, som maktet 0-0 takket være en fantastisk kamp av Joe Hart.

En uke seinere scoret han to mål mot Stoke. Det første var en retur som gikk via brystet hans og i mål, og det andre.. vel, å si at Bale vant kåringen av månedens scoring etter en volleyscoring, er som å si at Leonardo da Vinci fikk positive tilbakemeldinger på Mona Lisa. Når Bale treffer ballen, er venstrefoten i høyde med kinnet hans, og kroppen peker i tre forskjellige retninger på en gang. Scoringen er et mesterstykke.

I mellomtiden gikk Spurs inn i Champions League på en måte som var like destruktiv som den var underholdende å se på. De lå under 0-3 for Young Boys i playoffen før de tok seg videre med 6-3 sammenlagt. De spilte uavgjort mot Werder Bremen etter å ha ledet 2-0, så slo de Twente 4-1 til tross for at de fikk en spiller utvist (en av tre røde kort for Spurs i løpet av 12 Champions League-kamper den sesongen). De liljehvite scoret også 25 mål og slapp inn 19. Neste oppgave var San Siro.

Taxi for Maicon

Det er noen få misoppfatninger om Tottenhams to møter med Inter den sesongen, hvor Bale introduserte seg selv for verden utenfor Premier League.

Det ene er at høyreback Maicon ikke lenger var på sitt beste, og at Inter, som ble ledet av Rafael Benitez etter José Mourinhos avgang, var sårbare. Sannheten var at The Treble-vinnerne kjempet om ligatittelen igjen, og at Maicon (29) var blant de 23 spiller som ble nominert til Ballon d’Or den sesongen.

En annen misoppfatning er at i 3-4-tapet i Italia, lå Spurs under 0-4 etter første omgang etter Heurelho Gomes' røde kort, og at Bales hattrick bare handlet om utholdenhet.

Faktisk scoret Tottenham bare én gang i løpet av to kamper som en direkte konsekvens av at 21-åringen slo Maicon på fart, og det var i det 52. minuttet. Men han hadde skapt problemer for frimerket sitt før den tid. Det handlet heller ikke om at han bare løp fra Maicon, for alle de tre scoringene kom etter velplasserte avslutninger - to av dem i voldsom fart, og scoring nummer to begynte med at Bale plukket opp en dårlig pasning på egen halvdel fra Lucio. Scoring nummer tre kom etter Aaron Lennons fine sololøp.

Til slutt skal det sier at Bale faktisk var bedre i hjemmekampen, der han ikke scoret en eneste gang. Spurs ledet etter en scoring av den tidligere Real Madrid-spilleren Rafael van der Vaart, etter et fantastisk forarbeid av den framtidige Madrid-spiller Luka Modric, men likevel var det Bale som stjal showet.

To ganger rundlurte han Maicon for så å servere ballen til Peter Crouch, som først bommet på en stor sjanse og deretter fikk en scoring annullert for offside, før han gjorde det godt igjen og satte ballen i mål etter et presist innlegg da den 19 år gamle debutanten Nwankwo Obiora hadde blitt utspilt. Til slutt sendte Bale ballen avgårde 40 meter forbi Lucio, før han hentet den inn igjen og serverte Roman Pavlyuchenko som fastsatte sluttresultatet til 3-1.

Bale ba ikke om en taxi for Maicon. Han signaliserte for et fly til å lande og ta med seg hele Inter-laget hjem.

Nye skadeproblemer

Fra og med den kampen var Bale på alles lepper. Tottenhams reise til Bolton fire dager seinere handlet om hvordan høyreback Gretar Steinsson skulle klare å stoppe ham. Steinsson sa bare at han hadde «spist en veldig god kylling korma og hvilte kvelden før kampen», og Bolton vant 4-2 til tross for to fantastiske scoringer av Pavlyuchenko og Alan Hutton.

De to fantastiske forestillingene mot regjerende Champions League-mester Inter hadde likevel gitt Bale selvtillit. Kampene viste også at Bale hadde mer enn bare fart. 11 kamper etter de to scoringene mot Stoke, scoret han to mål mot Blackburn, blant annet en heading på nærmeste stolpe. En uke seinere ledet Tottenhams nummer tre et utrolig Tottenham-comeback, etter å ha ligget under 0-2 i London-derbyet mot Arsenal. Han hjalp laget til å vinne sin første bortekamp mot Arsenal på 17 og et halvt år.

Dessverre for Spurs og Wales var han ikke like toneangivende i resten av 2010/11-sesongen. Han scoret bare to mål på 21 kamper mot slutten av sesongen, og bidro verken med scoring eller assist etter nyttår.

Problemet var at han var glitrende de dagene han var 100 prosent i form, men det var stadig sjeldnere. Han ble plassert som back i en kamp mot Newcastle i januar, men ble tvunget til å forlate banen allerede etter ti minutter, og mistet åtte kamper som følge av en ryggskade. Han var ute i ytterligere to kamper med skade før sesongslutt.

Til tross for at han mistet noen kamper, ble han likevel kåret til årets spiller for 2010/11-sesongen.

Bale 2010/11 vs Bale 2016/17

Selv om han var utrolig i 2010/11-sesongen, fikk vi ikke se det beste fra Gareth Bale i Tottenham. Det fikk vi derimot se i hans siste sesong i 2012/13, da den walisiske magikeren scoret mål fra alle hold og gjentatte ganger reddet mannskapet til daværende manager André Villas-Boas.

Det å se 21 år gamle Bale i aksjon, når han feide unna forsvarere med sine direkte og hurtige løp mot mål, var en fantastisk opplevelse. Forestillingene hans fikk supportere og nøytrale til å stille seg på kanten av setet, reise seg opp uten å tenke over det, for så å falle over raden foran. Det var som et lynnedslag kledd i hvit, som så ut til å forsvinne for deretter å dukke opp igjen et annet sted et nanosekund seinere.

Han er en annerledes spiller nå. Men han viser tidvis glimt av sitt gamle jeg, som da han scoret vinnermålet mot Barcelona i Copa del Rey-finalen i 2014, som kom seks uker etter at han hadde scoret samme type mål for Wales mot Island.

Gareth Bale i 2016/17 er en mer komplett spiller, selvfølgelig, og en som er mye bedre. Men han vil ikke bli like spennende som i 2010/11-sesongen, sesongen som gjorde ham til den han er.