Festbremser

Dama som kastet klærne under Riders Party onsdag kveld fikk til og med betalt for å vise greiene. Hun gjorde de motvillig. Den profesjonelle stripteaseren sleit med rytmene da Bon Scott gurglet fra seg AC/DCs udødelige «Highway to Hell».

Gutta som røyka innerst i det mørkeste hjørnet på tirsdag sto heller ikke på den offisielle deltakerlista.

Det samme gjelder bajasene som seilte sin egen sjø på dansegolvet og rundt bordene.

Hvor var alle sammen?

Marius Sommer, nordmann og sjuendemann i halfpipefinalen gir oss svaret:

- Alt ligger så spredd her. Dalen har ingen kjerne. Dessuten ligger ikke dette stedet så sentralt at det gjør noe.

ØVELSENE ER SPREDD til fire skianlegg hist og pist i hele dalen. De drøyt 500 deltakerne bor her og der og trenger bil for å treffes utenom tida i bakken.

Det er altså ikke viljen det skorter på. Men det blir ikke noe kok. Muligheten mangler - om man ikke kjører i fylla. Det blir for dumt.

Tørrpinnene som la snowboard-VM til Val di Sole i Italia trives åpenbart best under dyna på rommet. Det er 35000 hotellsenger i soldalen- 6000 bare i nærområdet til halfpipen der Daniel Franck vant VM-gull seint onsdag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel var det mindre enn 3000 tilskuere til Daniels triumf. Og de forduftet til hvite duker og bedre bordsettinger så snart seierherren var kåret. Da Terje Håkonsen vant VM-gull i Davos i 1995, var det over 10000 i bakken. De var elleville, spiste uten bestikk og gikk aldri hjem.

Hvorfor ble det ikke slik denne gangen?

På nytt er svaret beliggenhet. VM-dalen ligger i Italia - et land med under middels snowboardtradisjoner (men med enormt kommersielt potensiale).

Val di Sole er fire timers kjøretur sør for München. Så langt gidder ikke snowboardfansen i Østerrike og Tyskland å dra. Det blir for langt å kjøre hjem ut på natta.

Da nytter det ikke stort at VM i snowboard som eneste VM-arrangement i verden frister med programfestet party hver kveld hele uka.

HITTIL HAR ALTSÅ den beste moroa kommet i bakken. Det er utøverne enige i. Alle skryter av organiseringen- den sportslige.

- Dette er det beste vi har vært på i år, sier Sommer.

- Perfekt, sier Franck.

- Suverent, sier Stine Bruun Kjeldaas.

Det kan synes som om det internasjonale snowboardforbundets (ISF) målsetting for VM 1999 er å flytte fokus mer mot idrettsbegivenheten enn happeningen. Så lenge snowboard har gått fra å være nisjeidrett til masseidrett, trives nok de mektige utstyrsprodusentene med et noe sunnere image.

Muligens blir det tyngre å svelge for sponsorene. Hovedsponsoren for halfpipe er amerikansk og lager øl. Nummer to er produsent av energidrikken Red Bull, ikke tillatt i Norge på grunn av for høyt koffein-innhold.

Men tipp hva som var eneste tillatte blandevann i vodkaen på festen onsdag?

Inntil videre lyder ISFs første bud slik:

- Vi er annerledes.

Sannheten er at snowboarderne er som idrettsutøvere flest. De er bare mer åpne om det.

Det er derfor Daniel Franck smiler til fotografen med ølglasset i hånda. Så lenge han slipper å snakke om det.

- Bilde med øl? OK, sier han.

Prøv å få en landslagsspiller i fotball eller hvilken som helst annen idrett til å si det samme...