MEDALJERUSH: Kjetil Jansruds sølv i går kveld beviser at tenkningen i norsk toppidrett fungerer, skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS/Leonhard Foeger
MEDALJERUSH: Kjetil Jansruds sølv i går kveld beviser at tenkningen i norsk toppidrett fungerer, skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS/Leonhard FoegerVis mer

Festen fortsetter i Alpinhuset

Med Jarle Aambø og Olympiatoppen som flinke arrangører.

||| JARLE AAMBØ, sjefen selv, var på plass i bakken da Kjetil Jansrud tok norsk alpinsport enda et stykke videre med sølvet i storslalåm. Det skulle bare mangle. Det er alpinsporten som har ført Jarle til topps i eliteidretten, og på mange måter er den også en målestokk på standarden blant våre aller beste.

Kjetil Jansruds framgang er et viktig tegn på at tenkningen i norsk toppidrett fortsatt fungerer. Da er det grunn til å gratulere Aambø med en flott jobb selv lenge før OL er ferdig.

DE siste to tiårene har norske alpinister vunnet så mye at triumfene er blitt en selvfølge. Det var slett ikke slik da Jarle Aambø startet som alpintrener. Egentlig var han med på å gjøre det umulige mulig.

De stabilt sterke norske resultatene i alpint er det beste eksempelet på forandringen som kom med opprettelsen av Olympiatoppen tidlig på 1990-tallet. Plutselig ble vi gode i en sport uten bred basis i norsk hverdagsidrett. Der vi alltid hadde trodd at manglende bakker og tradisjon gjorde det uoppnålig for nordmenn å konkurrere jevnt med de egentlige alpinistene; altså innbyggerne fra Alpene, åpnet trenere som Jarle Aambø og Finn Aamodt med utøvere som Ole Kristian Furuseth, Atle Skårdal, Finn Chr. Jagge, Kjetil Andre Aamodt, Lasse Kjus, Hans-Petter Buraas, Tom Stiansen og Jan Einar Thorsen en helt ny sportsverden for det norske hjemmepublikummet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DISSE alpintrenerne ble også sentrale i måten den nye Olympiatoppen skulle jobbe på. Det gjaldt å lage sterke faglige miljøer i de forskjellige områdene som påvirker sportsprestasjoner for deretter å sørge for at resultatene ble tilgjengelig på tvers av de ulike idrettene. Bare på det viset kunne et lite land med få talenter skaffe seg en konkurransefordel.

Det er den sentrale oppgaven også tjue år etter. Forskjellen er bare at Jarle Aambø selv er gått fra å være en pionertrener til å få ansvaret for at alle jobber for å holde Norge i forkant av den faglige utviklingen.

Da må det kjennes ekstra godt å se arvtaker Kjetil Jansrud på steget over Aksel Lund Svindal på seierspallen med den respekterte landslagstreneren Marius Arnesen alltid trofast hjelpende i bakgrunnen.

OM du hørte godt etter under gledespraten med de to norske alpinistene etter disse medaljene, skjønner du bedre hvorfor Jansrud sannsynligvis kommer snart på pallen igjen.

På sin aller største dag som alpinist var han ikke helt fornøyd. Han syntes han hadde tapt tid også i den kjappe andreomgangen sin og at det tross alt var kjipt å få sølv når gullet bare var en eneste konkurrent unna. Mens alle andre nordmenn jublet, lot Jansrud seg ikke rive med. Og sa det som han følte:

- Det hadde vært godt med gullet.

gjenkjente akkurat den følelsen bedre enn Aksel Lund Svindal som sto ved siden av. En gang for mange, mange dager siden var han i samme situasjon etter andreplassen i utfor. Men så kom Super-G seieren som gjorde at han nå heller kunne fleipe med den yngre lagkameraten sin:

- Det er bare Kjetil i hele verden som kunne gitt det svaret, sa Aksel før de begge gikk leende videre til nattas fest på Alpinhuset.

Følelsene snur seg fort i en sport som lever av tidsdifferanser i hundredeler. Desto vanskeligere er det å sørge for at de hundredelene tikker i riktig retning for våre folk.

Når det skjer år etter år, med toppløper etter toppløper helt til en norsk trener drar fra OL med fire alpinmedaljer og gjennombruddet for enda en klassealpinist, er det definitivt skapt en tradisjon Jarle Aambø har grunn til å være stolt av.

DETTE er norsk toppidrett på sitt aller beste og Olympiatoppen har sørget for at det blir mer moro ved å prioritere satsingen på de nye alpinøvelsene.

I crosskjøringen både på ski og brett er også de norske jentene med for fullt. Kanskje er 33-årige Hedda Berntsen et eksempel på hva som har skjedd. Før nattas sølv har hun testet stort sett alle måter det er mulig å kjøre nedover på snø. I lengden er det denne lekende tilnærmingen som gjør verdensidretten alpint og alle dens nye småsøsken til typisk norske idrettsgleder.

Da fortsetter garantert festen på Alpinhuset.

VAR ALPINTRENER: Toppidrettssjef Jarle Aambø gjorde det umulige mulig i alpint. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
VAR ALPINTRENER: Toppidrettssjef Jarle Aambø gjorde det umulige mulig i alpint. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer