Fiasko uten familien

BUDAPEST (Dagbladet): Det var en tabbe av Trine Hattestad å la familien bli igjen i Norge under EM. Savnet påvirket prestasjonen. Det innrømmet hun etter fiasko og fjerdeplass i går. - Neste år skal de være med igjen, sier Trine.

Trine Hattestad (32) har ikke dratt hjem fra et mesterskap uten medalje siden femteplassen i OL i Barcelona i 1992. I går holdt 63,16 bare til fjerdeplass. Trine hadde med seg ektemann Anders og sønnene Joakim (født i 1990) og Robin (født i 1995) både under OL i Atlanta i 1996 (bronse) og VM i Athen i fjor (gull).

Men i år gikk EM så seint at det kolliderte med Joakims skolestart. Derfor valgte familien Hattestad å la mor dra på EM-tokt aleine. Det ble helt feil.

- Jeg tenker veldig mye på dem hele tida. Jeg legger ikke hele skylda på dette, men det betyr litt, det gjør det, sier Trine.

Siste gang

Siden Trine sjekket inn på utøverhotellet i Budapest mandag, har telefonregningen hjem til Svartskog i Oppegård vokst time for time.

- Jeg skulle gjerne vært hjemme når Joakim begynner på skolen, sier Trine.

Og neste år går VM i Sevilla enda seinere enn i år. Men da kommer Trine til å utsette eldstemanns skolestart for å reise kjerringa fra i går.

- Neste år skal de være med igjen, sier Trine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Paralysert

Onsdag i forrige uke kastet Trine 69,59 i Zürich. Da vant hun foran gårsdagens gullvinner Tanja Damaske. I Zürich fikk Trine opp 66,97 i første omgang og vinnerkastet i andre omgang, og det temmet konkurrentene.

Men i går led Trine samme skjebne. Damaske fikk opp gullkastet på 69,10 i første omgang. Trine ble paralysert såpass at hun glemte teknikken og dro til med rå kraft aleine. Det går sjelden bra. Særlig ikke for Trine som kaster mye med armen og lite med kroppen i utgangspunktet.

Når hun ikke får med hofta gjennom kastet, blir det gjerne lave kast under 60 meter. Det skjedde tre ganger i går, og Trine tråkket samtlige til dødt i irritasjon over seg sjøl.

- Sorry. Jeg klarte ikke å jobbe meg opp slik at jeg kom skikkelig på hogget, sier Trine før hun forsvinner fra stadion sammen med trener Per Erling Olsen.

Akkurat da sto Tanja Damaske øverst på seierspallen og gråt. Trine tenkte bare på å pakke kofferten.

For å dra hjem til mann, barn og bikkjene.