-  Finn er gift med klubben sin

Bandy er ingen stor publikumsidrett. Men det er ikke oppmerksomheten som driver ildsjelene i Ullevål idrettslag.

ULLEVÅL (Dagbladet): Finn Ericsson (54) er banemester på Ullevaal stadion - og mannen som fikk den umulige oppgaven å få skikk på gressmatta til kvalikkampen mot Tsjekkia like etter Asker og Molde hevet hver sin Kongepokal i løpet av to dager på landslagsarenaen.

Finn holdt på tidlig og seint. Og når han ikke var innenfor stadionportene, så var han mest sannsynlig ikke langt unna:

Bare et upresist Grindheim-frispark unna landslagsarenaen står det et slitt klubbhus, som inntil du er helt foran inngangsdøra mest av alt ser ut som en gammel kiosk.

Galmour og storindustri

Det er brakka som huser bandylaget til Ullevål idrettslag. Bygd på dugnad av klubbens medlemmer og åpnet av daværende Oslo-ordfører Albert Nordengen i 1984.

Flott som bare det den gangen. I dag en grell kontrast til det prangende landemerket rett ved siden av, hvor landslaget, Lyn og Vålerenga spiller sine hjemmekamper.

Det er glamour og storindustri mot ekte dugnadsånd.

Det er stor mot liten.

 I SKYGGEN AV FOTBALLEN: Finn Ericsson (til venstre) er banemester på Ullevaal stadion, men det er ikke fotballen hans hjerte brenner for. Det er bandy. I 40 år har han hatt forskjellige verv i Ullevål IL. Erik Nordbrenden er oppvokst i klubben og er i dag landslagssjef i bandy samtidig som han sitter i styret i Ullevål-klubben. At de lever i skyggen av fotballen på landslagsarenaen rett ved siden av bryr de seg ikke noe om. Foto: Sveinung Uddu Ystad
I SKYGGEN AV FOTBALLEN: Finn Ericsson (til venstre) er banemester på Ullevaal stadion, men det er ikke fotballen hans hjerte brenner for. Det er bandy. I 40 år har han hatt forskjellige verv i Ullevål IL. Erik Nordbrenden er oppvokst i klubben og er i dag landslagssjef i bandy samtidig som han sitter i styret i Ullevål-klubben. At de lever i skyggen av fotballen på landslagsarenaen rett ved siden av bryr de seg ikke noe om. Foto: Sveinung Uddu Ystad Vis mer

Men størrelsen betyr ikke alt.

Iallfall ikke for Finn.

Det er i bandyklubbens lokaler - som skriker etter maling - Finn Ericsson stort sett er å finne når han ikke er på jobb for Norges Fotballforbund.

Fotball bra, bandy best 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finn kom inn i klubben i 1965, og hans følelser for klubben har ikke trengt oppussing siden. Gjennom 40 år har han fylt stort sett det som er av verv. Nå sitter han i styret og er materialforvalter.

-  Jeg har alltid likt fotball, men det kan ikke konkurrere med bandy. Det er noe spesielt med vår idrett, sier banemesteren på Ullevaal stadion.

Når bandylaget som endte på tredjeplass i den øverste serien i fjor entrer isen er det Finn som har slipt skøytene og sørget for at utstyret til gutta er i orden.

-  Vi pleier å si at Finn er gift med klubben. Han er Mr. Ullevål, sier Erik Nordbrenden (40) til Dagbladet.

Erik har 117 landskamper i bandy, er nyansatt landslagssjef, oppvokst i Ullevål idrettslag og styremedlem i klubben.

På klubbhuset henger det et eldre skilt med klubbens navn og logo. Under står idrettene fotball, bandy, tennis og turn oppført. Fotballgruppa er visstnok sovende. Tennisgruppa har meldt seg ut av klubben.

Det bare bandy og turn igjen.

Får ny hjemmebane

Området rundt klubbhuset ser ut som et grustak.

Her lå Bergbanen. Ullevål ILs hjemmebane.

Det er mange år siden Bergbanen var en moderne bandybane. På tidspunktet hvor gravemaskiner jevnet alt med jorda for fem år siden, for å rydde plass til ny T-banering i Oslo, var arenaen trolig et sørgelig skue, rent anleggsmessig.

Jeg vet ikke sikkert. For jeg var aldri der.

Slik de færreste i Oslo noen gang var der.

Bandy er idretten alle har hørt om, men få har sett.

Like fullt var det klubbens tilholdssted. At banen fra 1934 var slitt og umoderne rokker ikke ved det faktum at den for noen var et viktig samlingspunkt og tilhørighetsskaper.

Det var hjemme.

Og også i idretten er det som i ordtaket:

Borte bra, men hjemme best.

Fra Bergbanen ble revet har klubben leid hjemmebane på Norges idrettshøgskole. I fem år bandyklubben levd en tilværelse i et slags vakuum, mens de har ventet på bedre tider. I går ettermiddag kunne de endelig slippe jubelen løs:

Da ga bystyret i Oslo grønt lys for bygging av ny bane med kunstis og kunstgress. Anlegget skal finansieres av et større livs- og pensjonsforsikringsfirma, som skal bygge nye lokaler på tomta.

-  Dette er redningen for klubben. Uten ny bane ville klubben stått i fare for å forblø helt, sier Erik Nordbrenden til Dagbladet.

Han håper alt kan stå ferdig i løpet av et års tid.

Ny bane betyr også flunka nye klubblokaler. Dagens brakke bærer preg av at Ullevål ILs medlemmer ikke har brukt mye ressurser på det de siste årene.

-  Vi har ikke brydd oss om å pusse opp noe som snart skal rives likevel, sier Nordbrenden.

Æresmedlen 

I premieskapet står det tre kongepokaler, fra 1974, 75 og 78. Materialforvalter Finn Ericsson var etter sigende en lovende juniorspiller, men stagnerte litt som senior og la opp som 20-åring uten å ha nådd A-laget i 71.

-  Hva er grunnen til at du har fortsatt i frivillige verv i snart 35 år etter at du la opp?

-  Man har vel etter hvert fått klubben inn i ryggmargen. Som spiller ble jeg inspirert av å se de andre lederne i aksjon. Og så har vi hatt en fin tone i klubben i alle år. At nesten ingen har meldt seg ut må jo bety at vi trives bra sammen.

Opprinnelig er han fra St. Hanshaugen i Oslo, og spilte bandy for Frigg i noen tidlige år. Men da Friggs bandygruppe ble nedlagt i 64 fulgte Ericsson og kameratgjengen ildsjelen Johs. Haug til Ullevål IL.

I dag er Finn og kameraten Kjell-Ivar Engebretsen Ullevål ILs to eneste æresmedlemmer. Sistnevnte er kanskje Norges beste bandyspiller gjennom alle tider og mannen som scoret det avgjørende målet da Norge tok VM-sølv i Moskva i 1965.

I Ullevaal ILs historie er han en bauta:

Engebretsen var med på alle tre NM-gullene og har klubbrekorden med 410 seriekamper på 30 sesonger for Ullevål. Fortsatt er han en ildsjel av dimensjoner, som leder i klubbens bandystyre, medlem i hovedstyret og oppmann på old boys-laget.

Mange unge

Klubben har alltid satset på de unge. Av totalt 429 medlemmer i Ullevål IL har bandyavdelingen 286 - hvorav hele 221 er under 19 år og 137 er barn 12 år og yngre. Gratis bandyskole har vært et populært tiltak i mange år.

Erik Nordbrenden var ti år gammel da han startet i Ullevål IL.

-  Jeg husker godt Finn som leder allerede fra den gangen, og han kommer til å fortsette i klubben til han går i grava, sier Erik.

Dagens landslagssjef var så bandypunsj som liten at han nærmest bodde på gamle Bergbanen. Vanning av banen var han ofte med på.

-  Jeg husker vi satt og spilte kort mens vi ventet på at isen skulle fryse til, før vi kunne gå ut og vanne mer. Sosialt har det alltid vært bra her, sier Erik Nordbrenden.

Som aktiv spilte han fire sesonger i Sverige og lot seg overtale til to sesonger i Røa.

Så kom Erik hjem igjen.