Finn fem feil

Og spar 380 millioner. Esten O. Sæther kommenterer.

Snart midt i sesongen går det an å leke litt med forholdet mellom penger og poeng i Tippeligaen. Eller rettere sagt; misforholdet. Foreløpig er ikke de fem rikeste klubbene med blant de fem beste på tabellen.

Og enda mer forvirrende:•Blant de fem klubbene som har tatt flest poeng, er det tre som hører med til de fattigste i Tippeligaen.

Blir dette stillingen til slutt, er det ikke lek med tall lenger. Da er sløsingen et problem som den nye norske fotballindustrien må finne årsaken til.

MEN FØRST TALLENE. Aldri er det planlagt å bruke så mye penger i Tippeligaen som i år. Det er satt av over 1,2 milliard til å erobre poeng for.

Ca. 700 millioner av disse midlene; altså godt over halvparten, disponeres av de fem klart rikeste klubbene Rosenborg, Brann. Lillestrøm, Vålerenga og Viking. Investeringene står i forhold til disse klubbenes posisjon i landets mest folkerike områder; RBK har jobbet seg systematisk opp til å ha grepet om hele Trøndelag, Bergen og Brann er ett, Lillestrøm dominerer distriktet med størst befolkningsvekst i Norge, VIF har eid det meste av Oslo i årtier mens Viking tradisjonelt er laget for hele Rogaland.

Med unntak av LSK, trekker disse rikeste klubbene også klart flest tilskuere. Med en litt mer normal sesong på Åråsen, ville nok de fem rikeste klubbene selv i denne labre sportslige perioden holdt de fem øverste plassene på publikumsstatistikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DE FEM BESTE på tabellen er derimot vant til å greie seg med mindre. Begrepet «fattig» er selvsagt ganske malplassert i ei tid da hele Tippeligaen bruker atskillig mer penger enn før. Bedriftsøkonomisk sett er imidlertid investeringene tross alt så ulikt fordelt at det gir litt mening i å se hvordan pengene forvaltes.

Her skiller Stabæk og Bodø/Glimt seg ut. Ikke mest på grunn av den foreløpige første -og tredjeplassen, men fordi det begynner å bli en kontinuitet i prestasjonene. Stabæk tok sølv i fjorårets Tippeliga med omtrent samme beskjedne pengeforbruket, mens Bodø/Glimt klarte å rykke opp gjennom kvalik.

OMVENDT: De fem rikeste er ikke blant de fem beste for øyeblikket, skriver Esten O. Sæther. Foto: Tom E. Østhuus/ Arnt. E. Folvik/Dagbladet
OMVENDT: De fem rikeste er ikke blant de fem beste for øyeblikket, skriver Esten O. Sæther. Foto: Tom E. Østhuus/ Arnt. E. Folvik/Dagbladet Vis mer

Nå er de begge med i en tet-femmer som til sammen har tenkt å bruke ca. 320 millioner på årets moro.

DET ER DA DET virkelig blir gøy å leke med tall. De fem rikeste har foreløpig fått 70 poeng for sine 700 millioner, mens de fem beste altså har brukt 320 millioner på å ta til sammen 97 poeng.

Målt i penger pr. poeng blir prislappen 10 millioner pr. stykk for de rike og bare 3,3 millioner pr. stykk for de beste.

Da skulle det være penger å spare for rike klubbledere både her og der.

Nå blir det garantert prisfall pr. poeng i det de resterende 15 serierundene avvikles. Men fortsetter Stabæk sånn omtrent trenden og vinner Tippeligaen med 50 poeng, har de bare brukt 1 million pr. poeng. Og blir Bodø/Glimt litt mer effektive utover høsten, får de omtrent samme uttellingen for sine 45 millioner - seriens minste investering. Til sammenlikning vil RBK selv ved å ta maksimale 45 poeng til, ende på en tre ganger så høy pris pr. poeng.

Siden regnskapene i de norske toppklubbene sjelden ender i avgjørende pluss eller minus, men på forunderlig vis dras videre til nye sjanser neste år, er selve driften et ok barometer på tingenes tilstand. Der sliter altså de som er rikest og burde vært stabilt best.

ÅRSAKENE ER ULIKE. RBK har suverent det største budsjettet, men møter tross alt mer økonomisk konkurranse fra de andre klubbene enn den gangen de kunne lokke hvilken som helst norsk toppspiller til Lerkendal. I tillegg har det sportslige forspranget forsvunnet gjennom de hyppige trenerskiftene.

Både Brann og Viking har tilsynelatende jobbet bra for å få en sportslig stabilitet, men sliter likevel defensivt. Hos VIF er det foreløpig ikke samsvar mellom spillerkjøp og ønsket spillestil, mens LSK er blitt revet opp innvendig gjennom rivaliseringen mellom eks-trener Tom Nordlie og manager Jan Åge Fjørtoft.

Finn fem feil

FØRST VED Å SE bak resultatene til de beste, er det imidlertid mulig å se en fellesnevner for trøbbelet som kan ramme enhver nyrik norsk toppklubb:•Mangelen på en langsiktig sportslig filosofi som bestemmer hverdagens valg

De flittigste poengplukkerne skiller seg ut gjennom tydelig spillestil og spillerkjøp tilpasset nettopp denne stilen. Hos Stabæk er det jo trener Jan Jönsson selv som har plukket flere av nøkkelspillerne, Lyn tar igjen det de mangler i penger gjennom en bevisst utnyttelse av mannskapets hurtighet i overgangsspillet mens Bodø/Glimt har holdt fast på sitt tradisjonelle 4-3-3 spill etter gammel Nils Arne Eggen-tenkning og ser at det betaler seg bedre enn å ha noen titalls millioner ekstra til spillerkjøp.

Sånn kan gjerne de fattiges suksess vare. Den løfter fram verdier som over tid må til for å få framgang igjen i norsk klubbfotball.

Nå har vi knapt kjøpt oss til noen ting.