BLENDAHVITE: Det norske kvinnelandslaget jubler over scoring i Canada-VM. Det er ingen av dem som har innvandrerbakgrunn. Det er noe som må forandres, mener landslagssjef Roger Finjord.


Foto: Berit Roald / NTB scanpix
BLENDAHVITE: Det norske kvinnelandslaget jubler over scoring i Canada-VM. Det er ingen av dem som har innvandrerbakgrunn. Det er noe som må forandres, mener landslagssjef Roger Finjord. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Finn èn feil: «En sportslig svakhet som vil hefte ved landslaget i mange år framover»

Landslagssjefer etterlyser innvandrerjenter i idretten.

(Dagbladet): I forbindelse med Idrettsgallaen i helga, skrev Dagbladets kommentator Esten O. Sæther om problemene norsk idrett har når det kommer til å engasjere jenter med minoritetsbakgrunn.

«Lite er mer populært enn dette årlige premiedrysset over norske idrettshelter, men du finner knapt noen jenter med innvandringsbakgrunn blant dem», står det blant annet å lese i kommentaren.

Sæther peker på flere grunner til fraværet av innvandrerjenter i norsk idrett, og hva som må gjøres for å få flere av dem inn i idretten.

«Oppgaven er å nå foreldregenerasjonen, skape tillit i de ulike miljøene og finne økonomiske løsninger som gjør det mulig for flere tenåringer å bli med lenger. Frafall er også et tydelig fattigdomstegn. Flere forskjellige aksjoner er derfor i gang med statlig og kommunal støtte for å bruke idretten som et verktøy til bedre integrering», skriver Esten O. Sæther blant annet.

Må stille opp Landslagssjef for kvinnelandslaget, Roger Finjord, er veldig enig i at vi må legge til rette for at flere jenter med innvandrerbakgrunn får prøve seg innenfor forskjellige idretter.

- Vi må sørge for at det ikke er økonomien som er begrensningen. Det var et tilbud i Alta til innvandrerjenter hvor vi hentet jenter på trening og kjørte dem tilbake. Det satt like mange mødre i bilene etter hvert, og de jentene spiller fortsatt fotball. Vi må stille opp og legge til rett struktur for disse jentene for at de skal bli med. Det er utrolig viktig at vi lykkes med det. På sikt får vi et bedre landslag, både aldersbestemt og på toppnivå, sier Roger Finjord til Dagbladet.

VIL HA INTEGRERING: Landslagstrener Thorir Hergeirsson ønsker jenter med innvandrerbakgrunn hjertelig velkommen på landslaget.
Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
VIL HA INTEGRERING: Landslagstrener Thorir Hergeirsson ønsker jenter med innvandrerbakgrunn hjertelig velkommen på landslaget. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Vis mer

- Idrettsbevegelsen har i mange år jobbet systematisk over hele landet for å dra inn disse jentene, men utviklingen går seint. Hvorfor tror du det er slik?

- Det er tung materie. Du må bruke tid. Vi må kanskje bruke en hel generasjon for å få dette til. Jeg tror det må jobbes kontinuerlig og jobbes godt i klubbene. I NFF har vi fokus på å legge til rette for det. Klubber har et redskap og kan spille en rolle i lokalsamfunnet, også i kommunale prosjekter. Det er viktig jobb innenfor innvandrerfamilier. Det handler om inkludering. Det er en utrolig viktig del. Det hadde væt så artig å få innvandrerjenter på norske fotballbaner rundt om i landet, sier Finjord.

Sportslig svakhet - Sæther skriver blant annet: «Norge er blendahvite i den spennende OL-kvaliken i mars. Det er garantert en sportslig svakhet, og den vil hefte ved dette ellers gode landslaget i mange år framover. For foreløpig finnes det ikke en eneste jente med minoritetsbakgrunn på noe yngre landslag». Hva tenker du om det utsagnet?

- Det er umulig å være uenig i det. Innvandrere har en annen kultur og bakgrunn, som har vært med på å berike fotballen, også på landslaget. Det er ikke noe tvil om at det er noen potensielt gode fotballspillere der ute vi aldri får vite om, fordi de ikke får sjansen. Det er nok mange som har lyst og hadde hatt det godt med å bli inkludert i idretten. Men spørsmålet er hvordan vi skal få de med. Vi må ufarliggjøre og skape en interesse i familier. Vi i idretten er nødt til å ta det ansvaret, sier Finjord.

Det er stor forskjell på antall innvandrergutter og antall innvandrerjenter i idretten. På guttesiden er det mange med utenlandsk brakgrunn.

- Det handler om hva slags tilbud jenter oppfordres til å ha i sin egen familie. Hvilken kultur vi kan legge til rette for det. Hvis vi klarer å skape en interesse og trygghet, kommer vi til å få en enorm vekst i norsk idrett. Vi må også bruke guttene som en inngang til jentene, de som allerede er en del av den kulturen. Vi skal også utfordre vår egen kultur, slik at vi kan bruke de beste landslagsspillerne på guttesiden til å inspirere jentene, sier landslagstreneren videre.

På agendaen Landslagssjef i håndball, Thorir Hergeirsson, ønsker jenter med innvandrerbakgrunn hjertelig velkommen på landslaget.

MÅ LEGGE TIL RETTE: Landslagssjef for kvinnelandslaget, Roger Finjord (nummer to fra høyre), er veldig enig i at vi må legge til rette for at flere jenter med innvandrerbakgrunn får prøve seg innenfor forskjellige idretter.
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
MÅ LEGGE TIL RETTE: Landslagssjef for kvinnelandslaget, Roger Finjord (nummer to fra høyre), er veldig enig i at vi må legge til rette for at flere jenter med innvandrerbakgrunn får prøve seg innenfor forskjellige idretter. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Vis mer

- Integrering og inkludering er på agendaen i norsk håndball, men det er ikke jeg ansvarlig for. Jeg velger de beste spillerne som er tilgjengelige. Det er ytterst få jenter med minoritetsbakgrunn som spiller på et høyt nivå i Norge, og jeg skulle gjerne ha sett flere av dem. De er hjertelig velkommen, sier Hergeirsson.

Som landslagstrener forsøker han å sette lys på dette i ulike sammenhenger. Det hadde gledet landslagsledelsen hvis de kunne tatt ut jenter med minoritetsbakgrunn på landslaget.

- Vi ser mange idrettstalenter med minoritetsbakgrunn i ungdomsårene, men mange faller av i den alderen. Dette gjelder generelt også, sier Hergeirsson.

Landslagssjefen har registrert at det er flere på fotballandslaget med minoritetsbakgrunn.

- Det er annerledes for gutter, enn for jenter. Man må se på ungdomsnivået. Hvorfor de blir borte, har ikke jeg kompetanse til å svare på, sier han.

- Talentene finnes. På en talentsamling med jenter født i 2000 og 2001 så vi gode, talentfulle spillere med minoritetsbakgrunn. Jobben er å få de med opp på seniornivå. Det blir spennende å følge med dem, og jeg håper virkelig de klarer det, sier Hergeirsson.