Finn på noe nytt, Åge!

Krever Dagbladets fotballkommentator Esten O. Sæther.

ULLEVAAL (Dagbladet): Åge Hareide har neppe hatt et vondere nederlag enn da han ble tatt av banen etter et tabbemål som spiller i VM-kvaliken mot Danmark på samme bane for 20 år siden.

Den gang fant jeg ham alene i garderoben mens lagkameratene fortsatte mot 1- 5.

Denne gangen trenger han mer tid.

Norge kan fortsatt få spille play-off om Tysklands-VM.

Men ikke slik vi spiller nå.

FEIRET og festet startet landslaget på Ullevaal. Til speakerlyden av 1- 0 til Hviterussland over Italia og drømmen om direkte adgang til VM, så denne kampen ut som den skulle.

I seks minutter.

I løpet av den tida hadde italienerne begynt å score i Minsk, og det norske landslaget hadde rukket å avsløre et par av svakhetene som landslagstreneren må ta fatt på.

NOE NYTT: Åge Hareide og hans menn klarte ikke å overraske skottene på Ullevaal stadion i går. Foto: Scanpix
NOE NYTT: Åge Hareide og hans menn klarte ikke å overraske skottene på Ullevaal stadion i går. Foto: Scanpix Vis mer

DET ER lettest å gjøre noe med angrepsformasjonen på hjemmebane.

Gjennom hele sin sjefstid har Åge Hareide jobbet med et ganske ambisiøst mønster, der det å få strukket motstandernes forsvarsrekke mot deres venstreside skal åpne rom motsatt på vår venstreside.

I denne tenkningen skal vår høyrekant ligge høyt i banen, men det gikk akkurat like feil som da vi trente angrep i siste Ullevaal-kamp mot Sveits.

Alex Valencia ble så høy i banen at han ble feilvendt, John Arne Riise ødela bredden motsatt ved å sige for tidlig inn i banen, og gang på gang brøt skottene lett mot feilvendte norske spillere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NETTOPP tenkningen om å presse kantene helt fram i motstandernes backlinje, bidro til at det sjelden ble fart på spillerne bak John Carew. De gangene dommer Harmer lot Carew få bruke fysikken sin slik at han vant hodeduellene som han skulle, fantes det ikke bevegelse i bakrommet.

Resten av nordmennene var låst opp i de skotske forsvarerne, og det var egentlig ganske selvforskyldt:

 Ingen hadde maksimal fart idet de brøt den skotske forsvarslinja.

Hareides offensive tenkning mot en forsvarsorientert motstander likner ikke på noen målhit. Den har fungert på utebane når motstanderen åpner opp større bakrom, men i VM-kvalikene på Ullevaal er det blitt for trangt.

Selv mot et såpass svakt lag som Skottland stoppet vi delvis i vår egen taktikk.

MEN DET var et par andre forklaringer på skuffelsen.

Sjelden har presset på hjemmebane vært så slapt. Forspillet til 0- 1 var stygt å se:

 Null press på den skotske høyresida gjorde innlegget som Jan Gunnar Solli tapte, unødvendig presist.

I årevis har selve pressingen vært prioritert for høyt i norsk fotball i forhold til mange av sportens ferdigheter, men selv ikke den største gladfotballfantast ønsker å gi så mye spillerom som Norge forærte før pause.

DESSUTEN trenger dette landslaget mer enn på lenge en hardt pressende midtbane.

Forsvaret er den eldste lagdelen på Norge. Den består av en god keeper, tre bra spillere med stor internasjonal erfaring, pluss en ung back.

I går misset Jan Gunnar Solli på denne uvante plassen, men det var en grei gambling. I tillegg venter vi fortsatt på at John Arne Riise skal bruke sin Liverpool-erfaring til å få struktur i det offensive spillet når resten av laget kaver.

Defensivt har imidlertid forsvarsrekka, også med Riise på plass, klare individuelle svakheter.

SLIK VAR det ikke så tilfeldig at Norge tapte på to forsvarsfeil. Det er heller ingen fornyelse på gang som tilsier at svakhetene forsvinner. Sånn blir gode resultater fortsatt avhengig av en stramt, defensivt organisert midtbane.

Det rekker Hareide å rette opp innen den neste hjemmekampen mot Moldova. Men tør han å se på den offensive strukturen, og gjøre de tilpasningene som er nødvendige for å få flere rettvendte spillere fram i avslutningsposisjoner?

JOHN CAREWS karantene er enda en grunn til å utfordre seg selv på det punktet.

I går bar John for mye ansvar. Uten ham er det bare en skadefri Steffen Iversen som binder laget helt på topp, men Steffen trenger enda mer hjelp via gjennomløpninger bakfra.

For når Skottland nå passerer Norge ved poenglikhet, er VM-sjansene i ferd med å løpe fra oss.