FORTSATT RENE: Erling Jevne, Sture Sivertsen, Thomas Alsgaard og Bjørn Dæhlie etter seieren på 4x10km stafett i VM i Thunder Bay 1995. Laget vant for et finsk mannskap der tre av løperne seinere ble dømt for bloddoping. Nå hevder finnenes sjef at alle de beste på den tida brukte EPO , men han mangler både bevis og troverdighet. FOTO: Arnt E. Folvik/Dagbladet
FORTSATT RENE: Erling Jevne, Sture Sivertsen, Thomas Alsgaard og Bjørn Dæhlie etter seieren på 4x10km stafett i VM i Thunder Bay 1995. Laget vant for et finsk mannskap der tre av løperne seinere ble dømt for bloddoping. Nå hevder finnenes sjef at alle de beste på den tida brukte EPO , men han mangler både bevis og troverdighet. FOTO: Arnt E. Folvik/DagbladetVis mer

­

Finsk dopdømt skisjef:  -De norske på 90-tallet jukset like mye som oss

Men det er ingen grunn til å tro at Pekka Vähäsöyrinki er noe sannhetsvitne denne gangen heller.

NÅR en finsk langrennsleder fra dopernes gullalder på 1990-tallet i dagens astmatider benytter anledningen til å utfordre norsk moral, skal vi høre etter. Norsk langrenn trenger mer enn noen gang et eksternt kritisk søkelys for å få ryddet opp i det som er - og kan ha vært - feil bruk av lovlige medisiner.

Men samtidig trenger vi på utsiden en innføring av hvem som sier hva og hvorfor, for å forstå mer av sannheten bak den norske dominansen i internasjonal langrenn de siste 25 årene.

Derfor bør ikke den tidligere finske langrennsjefen Pekka Vähäsöyrinki sende åpent brev til den norske skifamilien uten at det blir nødvendig poststemplet.

DETTE Norges-brevet ble forøvrig ikke sendt direkte til oss, men til den finske avisa Ilta-Sanomat. Men adressen er definitivt herover, med følgende utvetydige beskjed:

  • De norske herreløperne var dopet på 1990-tallet.

I brevet;som for sikkerhet skyld innledes med en «kjærlig hilsen» til den norske skifamilien, anklager Vähäsöyrinki ingen av dagens astmaløpere for doping. Denne medisineringen er bare rotete norsk oppførsel helt ytterst i gråsonen, ifølge ham:

  • På 90-tallet derimot var det doping som gjaldt også for Norges beste gutter:

- Dere har trodd at alle andre brukte EPO, men ikke dere. Likevel vant dere jo alt.

- Jeg sier dere nå rett fram: De norske gutta hadde ikke hatt en sjanse til å vinne stafettene mot konkurrenter som gikk på EPO. Alle gikk på samme vilkår, skriver denne tidligere finske langrennsjefen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stort tydeligere er ikke norske 90-talls helter i sporet blitt angrepet for svindel.

DERFOR skal vi også være tydelig med den som angriper:

  • . For dette skjer helt uten bevis og helt uten troverdighet.

Problemet er ikke at Pekka Vähäsöyrinki selv på hjemmebane er blitt anklaget for å være arkitekten bak den systematiske bruken av bloddop som trener og sjef på det finske laget helt fra tidlig på 1990-talet. En slik bruk er heller ikke bevist.

Derfor kan Pekka fortsatt juble over at herrelandslaget hans for eksempel tok sølv i VM-stafetten 1995 hele 43 sekunder bak Norge, selv om tre av fire finske løpere seinere ble tatt for bloddoping og den eneste som gikk fri uttalte at «Finland er ikke verre enn noen andre i denne sporten».

Men Vähäsöyrinki kommer ikke unna at alle 90-talls historiene hans er avfeid og dømt som bedrageri.

FOR finsk høyesterett har slått fast at Pekka Vähäsöyrinki vitnet falskt om langrenn og dop. Han ble dømt til ni måneders ubetinget fengsel i en sak der flere kjente aktører i dette finske skimiljøet i 1998 først lurte seg til erstatning for æreskrenkning fra det nasjonale telegrambyrået STT for så å bli avslørt som bedragere mer enn ti år seinere.

Siden den endelige avgjørelsen falt i høyesterett i 2013, har Vähäsöyrinki unngått offentlighet. Når han nå bruker media igjen fordi en astmaplaget norsk langrennsport ligger nede, er det bare for å gjenta den gamle stusslige unnskyldningen for egen svindel at «alle andre gjorde det jo også».

DET er der vi som skulle fått dette brevet må holde fast på noe vesentlig:

  • Den finske svindelen blir ikke mindre fordi det norske langrennsmiljøet eventuelt har gjort etiske feil i medisineringen.

Det er fortsatt en vesentlig forskjell på bloddoping og feil bruk av lovlig medisin. Og der den finske saken er ferdig dømt, venter vårt langrennsmiljø på rapporten fra en granskingskommisjon.

I mellomtida får vi får bare rydde opp hver for oss.

.

.