Finsk stjerne skremt av Dagbladet-funn

Iivo Niskanen synes Dagbladets funn om forstyrret spiseatferd hos norske skiungdommer er skummelt å lese om. Sami Jauhojärvi er enig, men liker ikke BMI-debatten som har oppstått i kjølvannet av dette.

SKUMMELT: Det sier livo Niskanen om Dagbladets funn om omfanget av forstyrret spiseatferd hos norske skiungdommer. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SKUMMELT: Det sier livo Niskanen om Dagbladets funn om omfanget av forstyrret spiseatferd hos norske skiungdommer. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Iivo Niskanen er det store hjemmehåpet når verdenscupen i langrenn åpner på finsk snø i Ruka i Finland denne helga.

I innledningen til sesongen har temaene vekt, ernæring, forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser preget debatten i norsk langrenn, hvilket også har skapt reaksjoner i Russland.

Nå har også flere av de finske langrennsstjernene tatt innover seg Dagbladet-avsløringene denne høsten.

- Jeg kan ikke si ingenting, når dere kommer med slike tall. Dette høres skummelt ut, sier Iivo Niskanen til Dagbladet.

Niskanen sikter da til omfanget av forstyrret spiseatferd hos norske skiungdom i alderen 16-19 år i dag, samt spiseforstyrrelsestallene fra deler av 1970- og 1980-tallet i norsk langrenn - som Dagbladet har avdekket.

REAGERER PÅ BMI-FORSLAG: Sami Jauhojärvi (t.v.), her sammen med Iivo Niskanen etter OL-gullet på lagsprinten i Sotsji i 2014. Foto: LEHTIKUVA / Antti Aimo-Koivisto
REAGERER PÅ BMI-FORSLAG: Sami Jauhojärvi (t.v.), her sammen med Iivo Niskanen etter OL-gullet på lagsprinten i Sotsji i 2014. Foto: LEHTIKUVA / Antti Aimo-Koivisto Vis mer

- Stygge tall

Den finske langrennsstjerna, som har vunnet både OL-gull og VM-gull individuelt og i 2017 ble kåret til årets idrettsutøver i Finland, sier videre:

- Dette er stygge tall. Det er ikke bra i det hele tatt, sier Niskanen om Dagbladets funn.

De viser en antatt økning på rundt 10 prosentpoeng av forstyrret spiseatferd blant jentene i langrenn og skiskyting på få år, sammenliknet med psykolog Ingvild Pettersens studie fra 2016. Dette er relativt sammenliknbare tall med Dagbladets, selv om metoden hennes avviker noe.

Pettersens studie viste at 18,7 prosent hadde forstyrret spiseatferd blant kvinnelige junior-langrennsløpere og skiskyttere i utvalget. Dagbladets ferske undersøkelse viser at det nå er 29 prosent av de som har svart, som har forstyrret spiseatferd.

Reagerer

Sami Jauhojärvi, som vant OL-gull sammen med nettopp Niskanen på lagsprinten i Sotsji i 2014, er enig med landsmannen i at funnene er alarmerende.

- Det er synd at vår fine idrett inneholder slike helseproblemer i så stor skala, sier Jauhojärvi til Dagbladet.

HÅN: Gullet glapp for Sami Jauhojärvi da norske Emil Iversen kjørte inn i lagkameraten på oppløpet. Nå varsler han krig mot nordmannen. Video: Øyvind Godø / Lise Rafaelsen / Dagbladet Vis mer

Han støtter imidlertid ikke BMI-forslaget som har blitt frontet av flere aktører i Dagbladet de siste ukene.

- BMI er ikke en god nok metode for å vurdere om en utøver er frisk eller ikke. Verdenscupløpere er voksne og bør selv få bestemme sin vekt og kroppens innhold, mener den finske langrennsprofilen.

BMI-debatt

Det var den tyske landslagstreneren Peter Schlickenrieder som først kom med forslaget om å innføre en BMI-regel i langrenn, slik hoppsporten innførte i 2004.

- Vi bør innføre en BMI-grense, sa tyskeren til Dagbladet.

- Alle må ta vare på utøvernes helse, inkludert FIS, mener Schlickenrieder.

Flere fagfolk Dagbladet har snakket med, mener at 18,5 må være en absolutt nedre BMI-grense.

Det skjer i kjølvannet av Dagbladets undersøkelse, hvor det framkommer et funn som overrasker ekspertene: Den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen (BMI) blant jentene på skilinjene i Norge, er helt lik for alle årskull fra 16 til 19 år ved skolene.

Ifølge vekstkurven til Helsedirektoratet bør BMI-en øke med rundt 1,5 poeng på BMI-skalaen mellom fylte 16 og 19 år, men det gjør den ikke for årskullene med skijenter i Dagbladets utvalg.

Blant de 141 jentene som har oppgitt vekt og høyde i Dagbladets undersøkelse, er BMI-utviklingen tilsynelatende flat fra de er 16 til 19 år. Dagbladet har ikke fulgt elever over tre år, men finner at gjennomsnittlig BMI er lik for alle årskull fra 16 til 19 år, nemlig en BMI på 21,5.

Blant gutta i den samme undersøkelsen, er utviklingen i BMI økende i takt med normalutviklingen.

Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole, omtaler det som «bemerkelsesverdig at det ikke er noen variasjon i aldersgruppene av jenter».

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer