Fint at RBK vinner

I femten år har de andre norske toppklubbene slitt for å bryte RBK-dominansen. Nå er det best at de ikke klarer det.

(Dagbladet.no): Tampere United - Rosenborg 0-3.

DET ER ikke den flotte borteseieren over Tampere som viser Rosenborgs suverene posisjon i norsk klubbfotball. Nivået var enda høyere utenfor banen i dagene før kampen mens RBK-sesongen fortsatt virket ganske trøstesløs.

Da var Rosenborg utslått i cupen og utspilt av Brann i jakten på seriegullet, uten at klubben lot seg smitte av kast-trener-syken som de siste årene har herjet blant fans, investorer og fotball-ledere .

I stedet gikk RBKs styreleder Terje Svendsen midt i den trønderske fotballelendigheten ut i lokalavisa med garanti om at Knut Tørum også skulle trene laget neste sesong.

Da er det like greit at klubben vinner videre i Norge.

FOR foreløpig er det bare Rosenborg som har vist at det er en sammenheng mellom det å vinne nasjonalt og det å hevde seg bra internasjonalt.

I lengden er dette den eneste veien for å løfte norsk fotball tilbake til et brukbart nivå, og da gjelder det å finne ut hvordan det er mulig å gå den.

Her har også trønderne snublet.

SJU AV 11 UTLENDINGER I GÅR: Rosenborg er avhengig av flere norske spillere for å sikre stabiliteten i klubben, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix
SJU AV 11 UTLENDINGER I GÅR: Rosenborg er avhengig av flere norske spillere for å sikre stabiliteten i klubben, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix Vis mer

Fire forskjellige trenere på fire år har dratt vekk det meste av det sportslige grunnlaget som klubbens storhet bygget på. Det første trenerskiftet med sparkingen av Ola By Rise var også menneskelig stygt, men etter den bitre interne konflikten har lederne i hvert fall funnet tilbake til en av nødvendighetene for at norsk klubbfotball skal ha internasjonal konkurransekraft:

• • Den sportslige tenkningen må få tid.

UNDERVEIS har sannsynligvis Knut Tørum tvilt på om hans fotballsyn virkelig fikk det.

Da han overtok som trener etter Per-Mathias Høgmo sist høst, overtok han samtidig en gjeng svært selvbevisste eldre spillere. RBK-gullet som fulgte var sterkt spillerstyrt. Sånt kan fungere bra i en overgangsperiode, men sjelden i lengden.

Slik var det neppe tilfeldig at RBK kom lett vaklende ut av vinterdvalen og alt for ofte har framstått ustrukturert og ustabile i serien.

SNART ØKTE også navnet Knut Torbjørn Eggen forvirringen. Å få arveprinsen av Lerkendal inn som sportsdirektør ville ha gitt et par nervøse rykninger hos langt mer rutinerte trenere enn Tørum, og han ble neppe noe tryggere ved at Eggen junior selv snakket ganske fritt om hvilke rettigheter han selv burde få i den nye jobben.

Sånn lå det i kortene at Knut Tørum aldri skulle bli noen egenrådig RBK-trener.

DET BLIR han kanskje heller ikke etter å ha ført klubben til Champions League, men akkurat det betyr lite:

Fint at RBK vinner

• • Det eneste som teller er at klubben holder en sportslig linje.

Der svikter flere av Rosenborgs konkurrenter, og det har også tidvis vært vrient å se meningen bak trøndernes spillerkjøp. Gjennomgående er det en sammenheng mellom uklar fotballfilosofi og uforståelige kjøp. Når spillernes individuelle kvaliteter teller mer enn hvilke kvaliteter klubben egentlig trenger til sin måte å spille fotball på, er de fleste klubbene på vei inn i blindgata.

PUBLIKUMSBOOMEN og pengeflommen har presset fram sterkere krav om rask suksess i norsk klubbfotball. Et ferskt rekordpublikum vil ha nye seire og investorene søker kjappe penger eller aller helst øyeblikkelig oppmerksomhet.

Det er bakgrunnen for at middels utlendinger nå fyller opp 40 prosent av plassene på Tippeligaklubbene og at få av lagene tar seg tid til å lage sin egen vei til sportslig framgang.

Sett i perspektiv er det ingen grunn til hastverket. Den norske toppfotballen forblir ganske lik. De tjue største klubbene er ikke truet. De fleste av dem spiller stabilt i Tippeligaen, resten tar av og til en mellomsesong i 1.divisjon. Selve maktbalansen forblir uansett uendret. De siste toppklubbene som forsvant var Frigg og Sarpsborg på 1970-tallet, mens Stabæk som ferskeste nykommer etablerte seg i eliten med den nøye planlagte klubb-byggingen gjennom 1990-årene.

I så måte har alle egentlig tid til å utvikle sin egen spillestil.

FORELØPIG har RBK hatt klart mest penger til utvikling, men det er i ferd med å endre seg. Etter hvert som Brann og de andre store konkurrentene klarer å bruke den økonomiske framgangen til å frigjøre seg fra investorenes kontroll over driften og spillerkjøpene, får også de bedre mulighet til å bestemme hvilken sportslig tenkning de skal stå for.

Rosenborg har allerede bestemt seg, selv om det valget heller ikke var så lett å se i går kveld med en startoppstilling mot Tampere der 7 av 11 var utlendinger. Sportslig stabilitet er sannsynligvis også avhengig av flere norske spillere.

Men klarer trønderne å følge opp tilliten til trener Knut Tørum ved å gjenreise den regionale nordafjeldske spillerutviklingen, er de best rustet til å spille fotball på norsk slik at det duger også internasjonalt.

Da er det fint at de fortsatt dominerer norsk klubbfotball.

.

MINDRE KONTROLL: Knut Tørum er underlagt sportsdirektør Knut Torbjørn Eggen.