FULLT KONSENTRER:  Thorir Hergeirsson og håndballjentene holder grepet på Europa fordi de stadig gjør den jobben som kreves.FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
FULLT KONSENTRER: Thorir Hergeirsson og håndballjentene holder grepet på Europa fordi de stadig gjør den jobben som kreves.FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Fint med hver eneste seier

Dette forteller mer om et sterk norsk idrettsmiljø enn mangel på gode lag i internasjonal kvinnehåndball.

FOR alle andre enn norske håndballvenner er oversikten over EM-vinnere ganske så kjedelig. Dette mesterskapet har Norge vunnet tre ganger på rad, og du skal være ganske pessimistisk for ikke å tro at det fjerde strake gullet er på vei.

I det hele tatt er det lenge siden tungsinn har preget norsk jentehåndball. Har noen deppa i tida rundt dette sedvanlige sportslige adventsritualet, har det vært over manglende motstand i en internasjonalt sett marginal sport.

Men det er en helt meningsløs bekymring.

SÅ LENGE kvinnehåndballen går økonomisk rundt slik at det er mulig å samles hver vinter til vekselsvis EM og VM, har vi lite å klage over. Dette er tross liten global utbredelse en veletablert olympisk sport. At Norge dominerer en slik lagidrett er for oss ganske unikt. Da er det mye mer spennende å se hvordan denne sterke tradisjonen forvaltes.

Akkurat den sjekken er til å bli riktig blid av. Etter bare en eneste kamp i årets EM, har både spillere og trenerteam fått bekreftet det håndballmiljøet var ganske sikre på:

•• Norge står om mulig sterkere enn noen gang internasjonalt.

Det i seg selv er bra jobbet med tanke på alle gledene eks-sjef Marit Breivik og håndballjentene har gitt oss de siste ti, femten årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET var derfor trener Thorir Hergeirsson ganske rolig kunne begynne åpningskampen med et halvt lag som ikke akkurat har imponert i de siste testkampene. For de virkelig gode kommer testen alltid i mesterskap. og der var Tonje Nøstvold, Tine Stange og Marit Malm Frafjord på plass fra start.

Slike vellykkete spillervalg reflekterer riktig ledelse. Tillit løfter de fleste langt utover håndballbanen, og Hergeirsson har forlengst vist at han er klok nok til å videreføre det kunnskapsregimet til Marit Breivik som etablerte norsk kvinnehåndball i verdenstoppen.

EN slik forståelse er mye viktigere enn den lille bredden internasjonalt. Går vi lei av å se håndballjentene våre vinne på grunnlag av riktig ledet sportslig utvikling, mister vi sammenhengen mellom det beste av norsk trening og gode internasjonale resultater.

La gå at seierne kommer tettere med ujevn motstand, men denne mot fjorårets VM-finalist Frankrike var uansett god nok i seg selv. Førsteomgangen (19 - 10) var stor lagidrett uansett sport med en nesten sømløs sammenheng i det etablerte angrepsspillet som selv denne seiersvante spillergruppa tidvis har manglet.

Nå mangler norsk kvinnehåndball visst ingen ting bortsett fra stappfulle tribuner av norske idrettsvenner som er lykkelige og stolte over å ha et slikt flott landslag.