PLUTSELIG STEMTE ALT: Fredrik Nordkvelle (midt i bildet) har gitt Odd 2-0 og snudd en fotballkamp Vålerenga dominerte totalt. Sånn kan det også gå i fotball. Det er sluttproduktet som teller. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
PLUTSELIG STEMTE ALT: Fredrik Nordkvelle (midt i bildet) har gitt Odd 2-0 og snudd en fotballkamp Vålerenga dominerte totalt. Sånn kan det også gå i fotball. Det er sluttproduktet som teller. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpixVis mer

Eliteserien: Odd-Vålerenga

Fire små berøringer gjorde et skrekkelig dårlig Odd-lag godt igjen

Har du noen gang lurt på hvilken forskjell et mål kan gjøre med et lag og en fotballkamp? Se Odd-Vålerenga i opptak.

Odd-Vålerenga 2-1 (2-0)

SKIEN (Dagbladet): At mål preger fotballkamper visste vi fra før, det er tross alt det spillet handler om. At fire beøringer på rad kan vaske et lag rent for usikkerhet og skremmende dårlig presisjon er nok et bevis på det. For det var det som skjedde da Odd gikk fra ingenting til alt i en kamp Vålerenga dominerte i trettien minutter og femti sekunder.

Fire berøringer, altså.

Og vips så var Odd et fotballag igjen.

FLAKS? JA, SELVFØLGELIG om du legger dette ene isolerte øyeblikket til grunn for det som snudde kampen. At VIF-keeper Marcus Sandberg skulle styre redningen fra Riku Riskis gode skudd rett i beina på Pape Pate Diouf for dønn åpent mål handler selvfølgelig om maksimal glid da Odd endelig tok seg inn i Vålerengas straffefelt. Men det hadde ikke skjedd om ikke Oliver Berg hadde satt opp Rikus Riski med hjemmelagets beste involvering så langt i kampen.

Den berøringen kalles kvalitet.

Det er også en matchvinnende faktor.

SAMTIDIG KAN VÅLERENGA skylde seg sjøl for at veldig mye godt ble resultatmessig skremmende da Odd kunne gå til pause med 2-0. Det er ikke nok å dominere en fotballkamp slik bortelaget styrte den første halvtimen og deler av andre omgang. Du må skape noe også, ha løp inn i motstanders boks med kraft, trøkk og tæl. For da Odd fikk 1-0 fikk de også sjøltillitten og troen på at 2-0 var rett rundt hjørnet.

Det handlet bare om å stå opp i banen og presse Vålerenga til å gjøre feil.

DEN FØRSTE HALVTIMEN hadde VIF brukbart balltempo og strøken presisjon. Alt det glapp også med 1-0 scoringen. Da Odd fant igjen det de søkte mistet samtidig Vålerenga alt de hadde. Det må være dobbelt skuffende for Ronny Deila. Og da Robert Lundstrøm ga bort ballen på egen halvdel var det, om ikke fritt fram for 2-0, så i hvert fall tid og plass for Fredrik Nordkvelle til å vise seg fram.

At han er god til å bøye ballen opp i det lange hjørnet visste vi også fra før.

DAG-EILEV FAGERMO kan knapt ha trodd sine egne øyne den første halvtimen av denne kampen. På min blokk står det "jeg har sjelden, om noen gang, sett et mer frynsete Odd-lag under DEF" - jeg tror ikke han har gjort det sjøl heller". For av alle de 16 lagene i Eliteserien er kanskje Odd det enkleste å kjenne igjen, det som er tydeligste på spillestil.

Når absolutt ingenting sitter, verken presset uten ball, doblingene på kant etter at indreløper har satt opp en kamerat utvendig eller det store trøkket inn i motstanders felt når innlegget kommer, er Odd et ynkelig fotballag.

ODD-TRENEREN FIKK rettet på det, gjorde noen smarte spillerbytter etter at Ghayas Zahid hadde tatt Vålerenga tilbake i kampen med et lite kunstverk til 2-1 og fikk tatt av Vålerengas press det siste kvarteret. Veldig klokt. Du hørte også stemmen hans over hele Skagerak Arena, hvordan han jagde gutta sine stadig høyere i banen slik at det var bortelaget som plutselig måtte spille støttepasninger på egen halvdel istendefor å finne arbeidsrom nærmere Odd-målet. Og sånn må det være om Odd skal hevde seg og sikte mot toppen, innsatsen uten ball må matche ferdighetene de har i laget når offensiven sitter.

Alt annet blir bare halvveis.

Eller mindre.

VANT ODD FORTJENT i en kamp Vålerenga hadde ballen og 15-7 i avslutninger? Ja, absolutt. Fire av Odds avslutninger gikk på mål. Bare tre av Vålerengas femten var mellom stengene. Men det er ikke krise på Oslos østkant, til det har laget for mye godt i seg.

Det er bare en del å jobbe med.