GIGANTER: Eden Hazard og Gareth Bale er to av stjernene som møtes i EM-kvartfinalen mellom Belgia og Wales. For seks år siden var ingen av disse nasjonene - ei heller Polen eller Island - i nærheten av å kvalifisere seg for mesterskap. Foto: AFP PHOTO / Emmanuel DUNAND AND Martin BUREAU
GIGANTER: Eden Hazard og Gareth Bale er to av stjernene som møtes i EM-kvartfinalen mellom Belgia og Wales. For seks år siden var ingen av disse nasjonene - ei heller Polen eller Island - i nærheten av å kvalifisere seg for mesterskap. Foto: AFP PHOTO / Emmanuel DUNAND AND Martin BUREAUVis mer

Fire ufattelige veier til EM-kvartfinalen som gir norsk hodebry: - Forbannet synd

Island, Wales, Polen og Belgia har gjort det umulige mulig i løpet av seks år. Fire av åtte EM-kvartfinalister var ikke i nærheten av Norges nivå i 2010.

(Dagbladet): Ifølge FIFA-rankingen er Norge verdens 51. beste fotballag. Veien opp er lang, hard og tøff. Er det i det hele tatt mulig at vi i løpet av få år kan gjøre som Island og nå en EM-kvartfinale?

Fotball-Europas utvikling de siste seks årene er interessant. Ekstreme forvandlinger har skjedd. Nå er Island, Wales, Polen og Belgia klare for kvartfinalen i EM sammen med Tyskland, Frankrike, Italia og Portugal.

Det hadde ingen sett for seg for seks år siden. For det skulle jo ikke være mulig. Det var helt utenkelig. Sjekk bare denne lista:

2010: Island var nr. 113 på FIFA-rankingen.
2010: Wales var nr. 112 på FIFA-rankingen.
2010: Polen var nr. 73 på FIFA-rankingen.
2010: Belgia var nr. 57 på FIFA-rankingen.

2016: Samtlige er klare for kvartfinalen i EM og er følgelig blant Europas åtte beste lag akkurat nå. Fire av åtte kvartfinalister var for seks år siden så svake at de ikke var i nærheten av å delta i mesterskap.

UTVIKLING: Islands utvikling de siste årene er eventyrlig. Foto: AFP PHOTO / Valery HACHE
UTVIKLING: Islands utvikling de siste årene er eventyrlig. Foto: AFP PHOTO / Valery HACHE Vis mer

Til sammenligningen var Norge rangert som nr. 12 i verden i 2010. Ingen av disse fire EM-kvartfinalistene var altså blant de 50 beste.

Det er nesten ikke til å tro.

Forklaringen

Så hva har egentlig skjedd? Hvordan er det mulig?

- Jeg kjenner godt til det Belgia og Island har gjort. I Belgia handler det om systematisk jobbing over tid med sterk ungdomssatsing og en tydelig identitet. På Island ser vi også dette, med en enhetlig identitet med 29 prosent ballinnhav i snitt og en tydelig filosofi på hvordan de skal vinne kamper, forteller TV 2s fotballkommentator Øyvind Alsaker til Dagbladet.

- Det samme har Wales, som spiller på enkle prinsipper og har noen klassespillere offensivt med Gareth Bale, Aaron Ramsey og Joe Allen. Det minner meg litt om Nederland i VM i Brasil i 2014.

Alsaker utdyper:

- Nederland hadde i 2014 et høyst middelmådig lag, bortsett fra Arjen Robben som herja vilt, slik som Bale gjør nå, og Robin van Persie. Jeg har veldig tro på dette med en klar og tydelig identitet, i stedet for å vingle mellom ulike tilnærminger og nye trenere hele tiden, sier han.

Sammenlignes med Nederland: Øyvind Alsaker sammenligner Wales og Bale med Robben og Nederland. Bale har scoret på to frispark i EM, her ser du et nydelig tilbakeblikk på et frispark i Real Madrid. Video: C More Vis mer

De fire unike veiene fra middelmådighet til kvartfinale i EM er tuftet på ulike verdier. Der Island og Wales har fått maksimalt ut av sitt spillermateriell med en tydelig fotballfilosofi og essensiell spisskompetanse, har Belgia rett og slett avlet fram et lag med verdensstjerner i løpet av oppsiktsvekkende få år.

Belgias suksessoppskrift

De siste årenes utvikling er sensasjonell. Belgia har gått fra å være blottet for verdensstjerner i en periode hvor Émile Mpenza var lagets eneste stjerne og Thomas Buffel var det eneste framtidshåpet.

Så, etter fiaskoen i EM på hjemmebane i år 2000, snudde belgierne alle stener og gravde fram et av verdens beste landslag. Plutselig flommet det over av talenter. Vi lar Rune Lange (38), som spilte fem sesonger i storklubben Club Brugge, har belgisk kone og følger tett med på utviklingen i Belgia, få ordet:

EKSPERT PÅ BELGISK FOTBALL: Rune Lange bøttet inn mål i løpet av sine fem sesonger for Club Brugge i Belgia. Han har belgisk kone og har fulgt den belgiske fotballrevolusjonen med glede. Foto: AP Photo/Hans Punz
EKSPERT PÅ BELGISK FOTBALL: Rune Lange bøttet inn mål i løpet av sine fem sesonger for Club Brugge i Belgia. Han har belgisk kone og har fulgt den belgiske fotballrevolusjonen med glede. Foto: AP Photo/Hans Punz Vis mer

- Belgia tok tak i spillerutviklingen og ungdomsarbeidet. Det høster de frukter av nå. De har tatt tøffe tak i ungdomsarbeidet. Alt er mer profesjonelt nå. Belgierne har fått fram gode akademier. De har fått inn profesjonelle trenere og mye mer kompetanse, forteller Lange til Dagbladet.

- I Norge er det ofte foreldre som er trenere og det hele er mer dugnadsbasert, men i Belgia er spillerutviklingen blant de unge på veldig høyt nivå etter at de tok grep. Etter det har det eksplodert. Det flommer over av store fotballtalenter.

Islands stikk til Norge

Mangelen på profesjonelle trenere i den dugnadsbaserte barnefotballen og spillerutviklingen i Norge, står også i sterk kontrast til hva tilfellet er på Island. Det faktum gikk Rosenborg-spissen Matthías Vilhjálmsson hardt ut mot i helga.

På Island blir de profesjonelle trenerne på barne- og ungdomsnivå finansiert delvis av foreldre, delvis av kommunen og resten av fotballforbundet. Der trener de fleste av barna fire-fem organiserte fotballøkter i uka. Det gjør de ikke i Norge.

MOT DUGNAD: Rosenborgs Matthías Vilhjálmsson  mener den norske dugnadsmodellen er et problem for norsk fotball.
Foto: Ned Alley / NTB scanpix
MOT DUGNAD: Rosenborgs Matthías Vilhjálmsson mener den norske dugnadsmodellen er et problem for norsk fotball. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Vis mer

- Alle trenere må ha utdannelse i fotball og får lønn av klubbene som organiserer treningene året rundt. Det er dugnad som er problemet i Norge. Trenerne bør få betalt også i Norge, mener Vilhjálmsson.

Islands beste fotballspiller gjennom tidene, Eidur Gudjohnsen, forstår hva Rosenborg-spissen mener.

- Jeg mener man må satse hardt fra tidlig alder om man skal bli god. På Island har vi alltid vært fotballgale, men etter at vi fikk kunstgress, har vi fått bedre treningsfasiliteter hele året. Det hjelper på for en nasjon hvor veldig mange er villig til å ofre mye for å nå langt. Nå får vi mer ut av innsatsen vi legger ned, sa Gudjohnsen til Dagbladet i vår.

- Så ødeleggende på mange måter. Forbannet synd

EM-kvartfinalenes ekstreme utvikling har et «Askeladd-preg» som mange nordmenn liker. I tillegg bør det gi inspirasjon til et norsk landslag som foreløpig er et godt stykke unna de bragdene som eksempelvis Island og Wales har fått til.

Et betimelig spørsmål er i så måte: Kan Norge klare det samme? Øyvind Alsaker håper at Norge - i likhet med England - kan lære av disse nasjonene, men frykter at høstens skuffelse kan få langvarige konsekvenser.

ØDELEGGENDE: TV 2s fotbalkommentator Øyvind Alsaker mener Norges playofftap mot Ungarn var ødeleggende på mange ulike måter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ØDELEGGENDE: TV 2s fotbalkommentator Øyvind Alsaker mener Norges playofftap mot Ungarn var ødeleggende på mange ulike måter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

For der Wales, Island, Polen og Island skaffer seg gode EM-erfaringer som øker sjansene for suksess også i framtiden, må Norge snu en negativ trend. Det gir hodebry: Hvordan kan vi klare det samme?

- I Norge har vi etter hvert fått et England-kompleks, med veldig mye nesten. Vi skal ikke undervurdere dette elementet. Hvis man lykkes første gang, økes sjansen for at man gjør det også neste gang. Derfor er det så forbannet synd at nye Norge, som hadde veldig gode erfaringer fra U21-EM, mislyktes i playoff-kampene mot Ungarn, mener Alsaker.

- De kampene var veldig ødeleggende på så mange måter. Hvis de norske unggutta hadde kommet til EM, tror jeg den norske stilen hadde passet bra her i Frankrike, hvor de kunne ha ligget lavt og kontre. I tillegg kunne de bygd selvtillit og utviklet seg inn mot kommende kvalifiseringer. Per-Mathias Høgmo startet med en filosofi som skulle revolusjonere verden, men har gått tilbake til den formelen som har gitt norsk suksess tidligere. Jeg tror det er veien å gå. Vi må ha en klar identitet og slutte å vingle. Vi må stikke fingeren i jorda.

- Presset ble for stort

Alsaker håper også England finner en tydeligere formel og identitet.

PRESS: Dele Alli og det unge engelske landslaget taklet ikke presset i EM. Foto: Christian Liewig/ABACAPRESS.COM
PRESS: Dele Alli og det unge engelske landslaget taklet ikke presset i EM. Foto: Christian Liewig/ABACAPRESS.COM Vis mer

- Når jeg ser Roy Hodgson gjøre de taktiske feilvalgene han gjør, med den rutinen han har, tenker jeg at det må være en fæl jobb. Presset og trøkket er så enormt. På Island kan Lars Lagerbäck jobbe i fred uten at alle skal mene noe om hvordan Island skal spille.

- Den gylne engelske generasjonen - nesten-generasjonen - var helt vekke fra denne EM-utgaven. Til Frankrike kom i stedet en frisk gjeng med unge og spennende spillere. Forventningene steg. Men da de møtte motgang, ble presset for stort også for dem, mener fotballkommentatoren.

På 90-tallet flommet det over av nordmenn i engelsk fotball. De siste årene har Belgia opplevd det samme - i enda sterkere grad.

Paradokset

Et interessant poeng og paradoks i så måte, er at følgende aspekt er en viktig del av Belgias suskessoppskrift:

Da Belgias landslag slet som verst, fikk de belgiske klubbene mye kritikk for overdreven importering i belgisk fotball. I den belgiske cupfinalen i 2003 hadde ikke Club Brugges motstanderlag én eneste belgier på laget.

SPILLER I ENGLAND: Eden Hazard og Kevin de Bruyne herjer for Belgia i fotball-EM og tjener til livets opphold i engelsk fotball. Foto: AP Photo/Francois Mori
SPILLER I ENGLAND: Eden Hazard og Kevin de Bruyne herjer for Belgia i fotball-EM og tjener til livets opphold i engelsk fotball. Foto: AP Photo/Francois Mori Vis mer

- De hadde et akademi i Elfenbenskysten som de forsynte seg av. Det var billige importspillere, men etter hvert endret holdningen seg. Det handlet om økonomi og om svake resultater for landslaget. Det ble enighet om å satse mer på egne talenter og bruke pengene i spillerutviklingen i stedet for spillerimport, forteller Rune Lange.

Og her er paradokset: I stedet for å importere spillere til belgisk klubbfotball, har belgierne invadert engelsk fotball. Nettopp utenlandsproffene har ofte blitt nevnt som en medvirkende årsak til at Englands landslag ikke samsvarer med det høye nivået i ligaen, all den tid de engelske klubbene bruker så mye av midlene på å hente utenlandske spillere og utvikle dem.

De siste årene har England utviklet belgiske spillere i fleng og hjulpet konkurrenten til å få fram en rekke verdensklassespillere, som har gått på bekostning av flere engelske talenter.

Invasjonen av England

Da Vincent Kompany dro til Manchester City som 22-åring satte han den nye standarden. I ettertid har Belgia invadert Premier League med stjerner som Chelseas Eden Hazard og Thibaut Courtois, Manchester Citys Kevin De Bruyne, Manchester Uniteds Marouane Fellaini, Evertons Romelu Lukaku, Liverpools Christian Benteke, Divock Origi og Simon Mignolet, Tottenhams Mousa Dembélé, Toby Alderweireld og Jan Vertonghen, for å nevne noen av de Premier League-stjernene som spiller EM-fotball nå.

NESTEN: Øyvind Alsaker mener Norge lider av England-komplekset. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
NESTEN: Øyvind Alsaker mener Norge lider av England-komplekset. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

En rekke andre er vraket på grunn av den belgiske talenteksplosjonen. I tillegg har belgierne flere stjerner i både italiensk, spansk og russisk fotball.

Tidligere hadde Norge svært mange spillere i engelsk fotball. Nå har vi svært få. Nå er det annerledes - og både Norge og England får i disse dager kritikk, mens Wales, Island, Belgia og Polen nyter en suksess ingen turte å drømme om for seks år siden.

Kvartetten representerer at alt er mulig. Kvartetten har klatret fra bunnen til toppen og er klar for EM-kvartfinale. Wales møter nettopp Belgia, mens Polen skal måle krefter med Portugal og Island med vertsnasjonen Frankrike.

I Norge sitter vi og grubler. Det samme gjør de nå også i England. Vi er i hvert fall ikke alene.