FIS-æresmedlem: - Regelverket må endres

Inggard Lereim har 40 års bakgrunn i FIS' medisinske komité. Nå forteller han at komiteen gang på gang har rapportert om ernæringsutfordringene i langrenn siste 30-40 år, uten at nødvendige tiltak har blitt gjort i FIS. Nå er tiden overmoden for regelendringer, mener han.

TØFFE MOTBAKKER: Æresmedlem av FIS' medisinske komité, Inggard Lereim, mener at langrennssporten bør se på hvordan sporten kan unngå å favorisere "usunt lette kropper". Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
TØFFE MOTBAKKER: Æresmedlem av FIS' medisinske komité, Inggard Lereim, mener at langrennssporten bør se på hvordan sporten kan unngå å favorisere "usunt lette kropper". Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg synes alle har gjort for lite her, både når det gjelder regelverk og anbefalinger. Vi er nødt til å gjøre mer med dette problemet som dere i Dagbladet har omtalt. Det gjelder oss alle, sier Inggard Lereim om utfordringene tilknyttet forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i langrenn som Dagbladet har avdekket fra 1978 og fram til i dag.

Lereim har vært en del av den medisinske komiteen til det internasjonale skiforbundet (FIS) i store deler av denne perioden, nærmere bestemt i 40 år fra 1980 i 2020. I dag er han æresmedlem i FIS' medisinske komité.

I nesten 40 år har FIS' medisinske komité jevnlig tatt opp ernæringsutfordringene i langrenn i komiteens rapporter, ifølge Lereim. I 2003 dokumenterte dessuten en FIS-rapport blant annet at langrennsløperne og skiskytterne hadde lavest beintetthet av alle idrettsutøvere i studien.

Nå mener den erfarne legen med 40 års bakgrunn i FIS - med Dagbladets ferske tall på bordet - at tiden er moden for å gjøre de tiltakene som aldri har blitt gjort på internasjonalt FIS-nivå.

- Hva bør gjøres?

- Vi må se på regelverket og den tekniske utviklingen av sporten. Hvis den tekniske utviklingen av for eksempel skihopping tilsier at man må ned på en usunn vekt, er det sporten det er noe galt med og ikke utøverne. Da må regelverket i sporten tilpasse seg en sunn natur – og ikke omvendt, sier Lereim til Dagbladet.

- Er vi der i langrennssporten nå?

- Ja, det tror jeg absolutt.

ØNSKER ENDRING: - Man bør lage regelverket i langrenn slik at det ikke lønner seg å være usunn lett, sier Inggard Lereim. Han har 40 års bakgrunn i FIS' medisinske komité. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
ØNSKER ENDRING: - Man bør lage regelverket i langrenn slik at det ikke lønner seg å være usunn lett, sier Inggard Lereim. Han har 40 års bakgrunn i FIS' medisinske komité. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

- Hvordan bør regelverket forandres?

- At man ikke har slike fordeler av å være usunn lett. I skihopping har man gjort noen endringer. De som sitter med makten, er de som lager regelverket og har det sportslige ansvaret. Man bør lage regelverket i langrenn slik at det ikke lønner seg å være usunn lett, mener Lereim, som er spesialist i kirurgi, ortopedi, samt idrettsmedisin.

FIS: Ikke blitt kontaktet med et slikt forslag

Dagbladet har konfrontert FIS med Lereims forslag om en regelendring i langrenn slik «at det ikke lønner seg å være usunt lett».

FIS skriver i en e-post til Dagbladet at dette er et «tema som bør tas opp til FIS langrennstekniske komité for behandling av en representant fra eksempelvis Norges Skiforbund.»

- Men så langt har ikke FIS blitt kontaktet med et slikt forslag, opplyser FIS til Dagbladet.

  • Du kan lese hele FIS' tilsvar lenger ned i saken.

Erik Røste, skipresident i Norges Skiforbund, er Norges representant i FIS-styret. Røste sier at norsk langrenn først må diskutere og konkludere før Skiforbundet eventuelt legger fram et forslag til endring i FIS-styret.

- Jeg tror det som har framkommet i høst, har vært en øyeåpner for oss alle. Jeg er enig med Inggard i at både medisinske spørsmål og tekniske spørsmål må diskuteres. Men det starter med en diskusjon i Norge før vi kommer med forslag internasjonalt, sier Røste til Dagbladet.

SKIPRESIDENT I FIS: -Jeg tror det som har framkommet i høst, har vært en øyeåpner for oss alle. Men det starter med en diskusjon i Norge før vi kommer med forslag internasjonalt, sker skipresident og FIS-medlem Erik Røste. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SKIPRESIDENT I FIS: -Jeg tror det som har framkommet i høst, har vært en øyeåpner for oss alle. Men det starter med en diskusjon i Norge før vi kommer med forslag internasjonalt, sker skipresident og FIS-medlem Erik Røste. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Varslet i 2003

Problemstillingen er ikke ny i internasjonal langrenn.

I en FIS-rapport publisert i november 2003 framkom det at 30-60 prosent av eliteutøvere har TRIAD (kvinnelig utøver-triade, som innbefatter lav energitilgjengelighet, tap av menstruasjon, og lav beintetthet).

Verst var det i langrenn, viste rapporten fra 2003. 57 prosent av dem hadde opplevd bortfall av menstruasjon. Langrennsløperne og skiskytterne hadde lavest beintettheten av alle idrettsutøvere i studien.

Tre år seinere, i en ny FIS-rapport, var delen om utbredelsen av TRIAD, og at den er høyest i langrenn, ekskludert fra rapporten.

Dagbladet har spurt FIS om denne 2003-rapporten førte til forebyggende tiltak eller fikk andre konsekvenser - og hvorfor dette innholdet ble tatt bort fra 2006-rapporten.

KURS: Vil langrennssporten stake ut en ny kurs for å hindre at så mange sliter med forstyrret spiseatferd eller spiseforstyrrelser? FIS har ennå ikke mottatt noen konkrete forslag til endring, opplyser de. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
KURS: Vil langrennssporten stake ut en ny kurs for å hindre at så mange sliter med forstyrret spiseatferd eller spiseforstyrrelser? FIS har ennå ikke mottatt noen konkrete forslag til endring, opplyser de. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer

FIS svarer slik:

- Du refererer til rapporter som er nesten 20 år gamle, og dessverre har vi ikke den nødvendige informasjonen som strekker seg over nesten to tiår tilbake for å kunne svare på spørsmålene dine, svarer FIS i en e-post til Dagbladet.

- Har rapportert gang på gang siste 30-40 år

Lereim har i sine mange år i FIS' medisinske komité arbeidet mest med forebygging og behandling av skader, samt antidoping.

- Hvilke tiltak har FIS gjort tilknyttet ernæringsutfordringene i langrenn i løpet av dine år i FIS?

- Det har vært få tiltak sentralt i FIS – selv om det har blitt tatt opp av våre rapporter i den medisinske komiteen gang på gang siste 30-40 år. Det har kanskje ikke blitt vektlagt nok, verken av FIS-styret eller oss i den medisinske komité, erkjenner Lereim.

- Hva innebærer det at dere har rapport om spiseproblemene gang på gang?

- Det betyr at vi har gjort resten av skimiljøet oppmerksomme på problemstillingen, at skiforbundene må følge nøye med og er blitt bedt om at det må tas tak i de enkelte skinasjonene om noen blir syke/er i ubalanse, sier han.

Dagbladet har gjennomført DEXA-målinger for å undersøke langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser. Resultatet var nedslående. Foto: Langsem/Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer
  • Dagbladet har konfrontert FIS med dette. FIS svarer at Lereim peker tilbake på flere tiår gammel informasjon som de ikke har kjennskap nok til å besvare i dag.

- Vanskelig å få gjennomslag i FIS

Lereim erkjenner:

- Det har blitt diskutert mange ganger, men helt klart ikke nok. Vi i medisinske komité kunne mast mer om det enn vi har gjort. Men når vi ikke har myndighet, men bare tilrådningsrett, er det vanskelig å få til en endring. Systemet er slik at det er de som er nære utøverne som må gjøre jobben, ikke de som sitter i en komité et par ganger i året.

- I hoppsporten har det vært enklere å ta tak i det, siden det har vært konkret og mer avgrenset problemstilling. Regelendring kan endre mer i hopp enn langrenn, mener Lereim.

Lereim forteller at FIS' medisinsk komité har flere ganger opplevd at de har kommet med helsemessige anmodninger før det har blitt vedtatt.

- Det kan være en tålmodighetsprøve, når man mener å vite at man har rett, forteller han.

- De sportslige politiske lederne må lytte til de mer spesiell fagkompetanse. Konklusjonene til disse burde blitt viet mer oppmerksomhet i mange internasjonale særforbund, sier Lereim til Dagbladet.

- Hvordan fungerer denne prosessen?

- Medisinsk komité har gitt mange innspill til de tekniske komiteer som det er vanskelig å få gjennomslag for. Vi har bare tilrådningsrett, ikke vedtektsrett. Alle våre forslag går til administrasjonen og så til styret. Hvis ikke de forslagene går videre fra administrasjonen, kan de forsvinne. Det har sikkert forekommet at våre anbefalinger ikke er funnet å være gode nok.

- Hvilke tiltak bør langrennssporten gjøre nå for å bekjempe ernæringsutfordringene?

- En årvåken oppfølging av utøverne av helsepersonell og trenere må vi forvente, men detaljer i selve regelverket må diskuteres nærmere, presiserer Lereim.

NASJONAL EVALUERING: Erik Røste forteller at norsk langrenn først må diskutere og konkludere nasjonalt, før et forslag til tiltak rettes internasjonalt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
NASJONAL EVALUERING: Erik Røste forteller at norsk langrenn først må diskutere og konkludere nasjonalt, før et forslag til tiltak rettes internasjonalt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Klar beskjed til FIS

NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen er enig med Lereim.

- I hvilken grad mener du FIS lytter til fagekspertisen og tar slike helsespørsmål på alvor?

- Vår erfaring er at det sitter veldig langt inne å skulle gjøre endringer. Når det foreligger god dokumentasjon på at for eksempel utstyr bidrar til alvorlige skader, har de vist evne til å gjøre endringer som kan bidra til å forebygge skader. Utfordringen med spiseforstyrrelser er blant annet at det per i dag ikke finnes studier som kan dokumentere at deltakelse i en spesifikk idrett er ene og alene årsaken til utvikling av en spiseforstyrrelse, sier hun til Dagbladet.

- De studiene vil vi heller aldri få i og med at det ikke ville være etisk akseptabelt å designe og gjennomføre slike forskningsstudier. Dermed må FIS og andre særforbund forholde seg til det som foreligger av data per i dag - og det skulle være tilstrekkelig! mener Sundgot-Borgen, som legger til at da Lereim satt i FIS' medisinske komité, «gjorde han en uvurderlig innsats når det gjaldt villigheten til endringer som skulle bidra til å ivareta utøvernes helse.»

ØNSKER TILTAK: - FIS og andre særforbund må forholde seg til det som foreligger av data per i dag - og det skulle være tilstrekkelig, mener professor Jorunn Sundgot-Borgen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
ØNSKER TILTAK: - FIS og andre særforbund må forholde seg til det som foreligger av data per i dag - og det skulle være tilstrekkelig, mener professor Jorunn Sundgot-Borgen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Lereim tror Dagbladets funn om forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i langrenn og skiskyting i Norge, også vil gjelde i andre nasjoner om tilsvarende undersøkelser gjøres der.

- Jeg er helt sikker på at funnene dere har belyst i Norge, ikke er noe særtilfelle og at det er omfattende utfordringer også i andre skinasjoner, sier han og legger til:

- Jeg skulle ønske at internasjonal idrettspresse kunne bli like interessert i dette som dere er. Oppmerksomhet rundt et problem bruker å hjelpe. Jeg er ganske sikker på at belysningen som Dagbladet har bidratt med her, hjelper mange utøvere og trenere til bedre kunnskap, sier lege og professor Lereim.

Dette svarer FIS

Dagbladet har vært i kontakt med tyskeren Dr. Hubert Hörterer, som i dag er topplederen i FIS' medisinske komité.

«Tusen takk for din interessante henvendelse, men som vanlig i FIS må jeg først henvise deg til vår kommunikasjonsavdeling», svarer Hörterer.

Når Dagbladet videresender forespørselen via mellomleddet i FIS' kommunikasjonsavdeling, svarer FIS:

- FIS tar alle helserelaterte problemer som påvirker utøvere svært alvorlig. FIS holder seg orientert om medisinske studier knyttet til idrettsutøvers helse, i tillegg til å holde kontinuerlig kontakt med internasjonale lagledere på tvers av alle FIS-disipliner og nasjoner for å opprettholde en åpen dialog om eventuelle medisinske problemer som de føler påvirker idrettsutøverne deres, svarer FIS i en e-post.

Dagbladets spørreundersøkelse fra i år, blant skielever på videregående skoler og tidligere topp 30 i Norgescupen i langrenn, viser at 1 av 3 langrennsjenter sliter med vanskelige tanker rundt mat og kropp.

- Tysklands landslagstrener Peter Schlieckenrieder foreslår at langrenn bør innføre en BMI-grense. Hvordan forholder FIS seg til dette forslaget?

- FIS' medisinske komité har en åpen dialog med det internasjonale FIS-samfunnet, og hvis dette er en anbefaling fra det overordnede fellesskapet, vil det bli diskutert i FIS' medisinske komité for implementering. Men så langt har ikke FIS blitt kontaktet med et slikt forslag, svarer FIS.

- Inggard Lereim mener at vi bør endre regelverket og da antakeligvis løypeprofilene, slik at det ikke favoriserer usunne tynne utøvere. Hva synes FIS om det?

- Prosessen for et slikt forslag, blir som beskrevet i forrige e-post, svarer FIS og henviser til svaret på Schlieckenrieder-spørsmålet.

- Må tørre å ta debatten om løypeprofiler

Skipresident i Norges Skiforbund Erik Røste, som også sitter i FIS-styret, sier:

- Vi må tørre å ta alle debatter. Norge som en stor og dominerende skinasjon har et ansvar for å foreslå endringer vi mener er riktige og nødvendig. Hvis det er medisinske spørsmål, foregår diskusjonen i den medisinske komiteen. Er det tekniske spørsmål, er det i langrennskomiteen, sier Røste til Dagbladet.

Han henviser videre til intervjuet han ga i Dagbladet 14. november:

Dagbladet har vært i kontakt med Vegard Ulvang, leder av langrennskomiteen i FIS, men han opplyser at han ikke ønsker å la seg intervjue av Dagbladet. Heller ikke FIS-president Johan Eliasch, som overtok vervet fra Gian Franco Kasper i sommer, har besvart Dagbladets spørsmål.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer