-  FIS-reglene er juks

Pappaen til Sigurd Pettersen, Steinar Berthelsen, mener han kan dokumentere at vektreglene til Det internasjonale skiforbundet, FIS, er ekstremt urettferdige.

Vekttabellen som FIS\' hoppkomité innførte foran siste sesong, slår tilfeldig ut og er urettferdig. BMI (bodymassindex)-kravet til de forskjellige kroppshøydene på løperne varierer med 0,5 (fra 18,6 til 19,1). Vektkravet til utstyr varierer med 1,5 kg (fra 3,9 til 5,4 kg).

-  FIS-tabellen er svindel. Noen kroppshøyder kommer veldig fordelaktig ut, andre svært uheldig. Da kan det bli fristende å manipulere seg dit fordelene er størst, hevder Steinar Berthelsen overfor Dagbladet.

Han er lektor og far til hoppukevinner Sigurd Pettersen - som også er et av mange ofre for vektreglene.

-  Systemfeil

Han mener tabellen beheftes med betydelige systemfeil, som igjen fører til en vilkårlig virkning for utøverne.

-  I FIS-tabellen foreligger det ingen parametre, annet enn vedtaket fra 1. juli i fjor der det kreves at hoppere skal ha en BMI på 18,5 eller mer (naken kropp) for å kunne ha maksimal skilengde (146 prosent av høyden). Vektkravet som framkommer, synes å basere seg på BMI 20 inkludert utstyr og støvler, og blir forkortet eller forhøyet til nærmeste kilo. Dette gjør at tabellen ikke er rettferdig, mener Steinar Berthelsen.

I seks måneder har han regnet på FIS-tabellen der kropp og utstyr blandes sammen.

-  Selv mener jeg å ha avslørt juks satt i system. Høye utøvere får altfor høyt vektkrav for utstyret de veies med sammenliknet med lave utøvere. Noen kroppshøyder er langt mer fordelaktige enn andre, avhengig av hvordan det forhøyes og forkortes. Det kan nesten virke som om folka bak tabellen har kastet på blink, og så satt et tall, sier Steinar Berthelsen.

-  FIS-reglene er juks

-  Best å være 171 cm

Såkalt lette hoppere som måler 171 cm, har størst fordeler av de gjeldende reglene. Lette hoppere på 181 cm har størst ulempe.

-  Hoppere på 171 cm har størst fordeler. Deretter kommer de på 175 cm, som får full nytte av lett utstyr. Kroppshøyde på 178 cm og 182 cm er også fordelaktig. Da svinger tingene i din retning på alle måter: Vekta går ned og skilengden opp, sier Steinar Berthelsen.

-  181 cm verst

Lette hoppere på 181 cm stiller med handikap.

-  Det er den aller verste lengden for en skihopper. Mens en lett hopper på 171 cm har en overvekt på utstyret på 0,4 kg, må en løper på 181 cm kompensere 1,9 kilo med enten utstyr eller kroppsvekt. 181 cm er høyden som gir størst ulemper for en skihopper, sier Berthelsen.

Én kilo forskjell

Ifølge tabellen til FIS, er det bedre å være 175 enn 174 cm. 178 er en høyde som verken gir store fordeler eller ulemper. For en som er 181 cm, gjelder det å vokse én centimeter.

 LIKE ILLE SOM DOPING: Systemjukset som FIS driver med, er ikke noe bedre enn doping, mener Steinar Berthelsen. Foto: Jon Terje H. Hansen
LIKE ILLE SOM DOPING: Systemjukset som FIS driver med, er ikke noe bedre enn doping, mener Steinar Berthelsen. Foto: Jon Terje H. Hansen Vis mer

-  Vekttabellen til FIS baserer seg på hele kilo, det vil si at forkortnings- og forhøyningsreglene er brukt til nærmeste kilo. En løper på 178 cm klarer seg med BMI på 19,88 inkludert utstyr, mens en løper på 181 cm må ha BMI på 20,15. Innbyrdes vil løperne ha opptil én kilo i fordel/ulempe i forhold til hverandre, sier Steinar Berthelsen.

I hoppbakken betyr det både meter og plasseringer.

-  Dagens vekttabell lager ulike vilkår for løperne. Jeg kan ikke se at slikt systemjuks er noe bedre enn doping. De ærlige står igjen som taperne i spillet. Til sjuende og sist handler det om idrettens verdier. Disse reglene gjør at hoppsporten har kommet i ei verdikrise, mener Steinar Berthelsen.

Feilkilden i vekttabellen gjør at noen får økt skilengden (eller flyvingen) fire centimeter, andre må kappe skiene tilsvarende. «Fuck the rule,» sto det på hopphjelmen til finnen Tami Kiuru under rekordracet i Planica der Bjørn Einar Romøren satte verdensrekord med 239 meter. Kiuru er blant ofrene til FIS, i det Steinar Berthelsen mener er bevisst manipulering fra Det internasjonale skiforbundets side.

-  Kenyanere med ryggsekk

-  Vi kan ikke ha det sånn. Dette er et alvorlig problem som skihoppingen må gjøre noe med. Situasjonen i hoppleiren kan sammenliknes med at friidrettsarrangørene sier til de kenyanske langdistanseløperne at de må stille med ryggsekk, siden de lever i 2000 meters høyde, mener Berthelsen.

Også professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole har tidligere uttalt seg kritisk til FIS-reglementet.

-  Feigt av FIS

-  FIS-reglene er juks

FIS-argumentasjonen om at reglene er lagd for å ta vare på helsa til løperne, synes Berthelsen er feig.

-  BMI er ikke egnet til å ivareta løpernes helse. Da må man se på helt andre ting, som blant annet fettmåling. Nå har de tunge hopperne fordel av høyt BMI-krav. For de lette er kravet et tilsvarende slit. For å løse problemet, må FIS ta utgangspunkt i BMI 18,5 på naken kropp, reell utstyrsvekt på 3,5 kilo samt bruke én desimal. Ved å gjøre det blir mye av feilene rettet opp, sier Berthelsen.