- SKYTER SEG I FOTEN: Petter Northug omtalte forslaget om stakesoner som å skyte seg i foten. Nå er det vedtatt. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
- SKYTER SEG I FOTEN: Petter Northug omtalte forslaget om stakesoner som å skyte seg i foten. Nå er det vedtatt. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

FIS vedtok stakesoner: Hørte ikke på de norske stjernene

Litt etter litt får Vegard Ulvang det som han vil.

CANCUN (Dagbladet): En etter en har de beste norske langrennsløperne advart det internasjonale Skiforbundet (FIS) mot å teste forbudssoner for staking. Det har skjedd både med humor, spydigheter og mørke profeterier, men alt synes nyttesløst. I går kveld vedtok langrennskomiteen i FIS å anbefale en regelendring som åpner for nettopp disse forbudssonene. Da mangler denne nyvinningen bare en formell godkjennelse av styret i FIS, men den kommer.

Det gjør også diskusjonen om dette virkelig hjelper for å tvinge løperne til å bruke festesmurning og slik redde den tradisjonelle formen for klassisk langrenn.

FOR de aller beste norske løperne er svært skeptiske til forsøket:

- FIS skyter seg selv i foten, sa Petter Northug da Dagbladet for to uker siden kom med nyheten om hvordan FIS sin langrennsjef Vegard Ulvang bevisst bruker dette stakeforbudet for å få opp den avgjørende debatten om hvordan vi skal ta vare på langrenn slik de fleste av oss kjenner sporten. Altså som tur i skogen i klassisk diagonalgang.

- Staking er en spennende utvikling av langrennssporten, mente Martin Johnsrud Sundby. Han er den av gutta som har pushet grensen for staking lengst. og tror at de mest innovative og utviklingsfokuserte toppløperne med et omfattende stakeforbud vil prioritere langløp foran verdenscup.

Der får han støtte av Thomas Alsgaard. Den aldrende mesteren setter forbudet i sammenheng med sportens historiske vegring mot det som er nytt:

- Jeg må være så ærlig å si at jeg dro på smilebåndet da jeg leste om forslaget. Det blir som å gå tilbake til 1980-tallet da de innførte soner med skøyteforbud, kommenterte Alsgaard og gjentok advarselen fra Martin Johnsrud Sundby:

- Den gangen hadde løperne ikke noe alternativ. Det har de med langløp i dag.

MEN disse argumentene ble ikke brukt da langrennslederne i FIS enstemmig ble med på forslaget. Ingen følte seg spesielt dumme, og ingen fryktet konkurransen fra langløp. Det sentrale spørsmålet var hvorvidt denne regelendringen egentlig blir noen hjelp for å nå målet om å ta vare på klassisk langrenn.

Det kommer til å bli besvart etter hvert, men det er ikke sikkert selve forbudssonene blir den store krangelen framover. I verdenscupen vil forbudet nesten ikke bli brukt. Kanskje blir det mest opp til lokale, norske arrangører å teste regelen under barne -og ungdomsrenn. Det vil passe den ledende langrennsnasjonen, og der kan effekten også bli størst.

Det er jo ikke forbudet i seg selv dette gjelder, men et felles internasjonalt ønske om å beholde en likest mulig klassisk stilart. Der er Vegard Ulvang den fremste talsmannen for å få til en rettferdig konkurranse for alle, men heller ikke han vet helt  hvordan det til slutt skal gjøres. Derfor vil det stadig kommer regelendringer som tøyler de mest oppfinnsomme løpernes ulike teknikker for å komme seg fortest mulig fram i løypa.

DET kom en slik til i går. Skilederne vedtok også å overføre makten til å sanksjonere mot regelbrudd under konkurransen til en mini-jury bestående av bare to  FIS-delegater. I verdenscup, VM og OL holder det heretter med enighet mellom disse to for å avgjøre hvorvidt en utøver har brutt de stadig strengere stilreglene.

Retningen er åpenbar. En enkel og rask iverksettelse av sanksjoner vil tvinge fram en likere konkurransesport, og sørge for at de nye reglene blir effektive. Det gjør at langrenn raskere vil framstå mer rettferdig for alle som er med.

Og loven skal gjelde også i flokken langt bak de aller beste. Alle turrennene i klassisk stil sliter med åpenbart juks bak i køen. Med flere tusen deltakere i Marcialonga, Birkeberinerrenn og Vasalopp er det umulig å bli kvitt alt, men FIS gir nå arrangørene mulighet til å bruke mer tid på å straffe amatørene. Det blir neppe det mest prioriterte arbeidet, men også der er logikken til å forstå.

Dette gjelder egentlig å lage en mest mulig rettferdig sport.