Dopingrapport 2016

Fjorårets mest dopede idrett. Eller lyver tallene igjen?

Er amerikanske idretter verst? Eller er det bare tallene for dopingsaker blant proffe idrettsutøvere som fortsatt ikke stemmer? Rapporten fra 2016 viser uansett at doping preger all toppidrett i alle land.

2016-RAPPORTEN OM ANTALL NYE DOPINGSAKER blant profesjonelle idrettsutøvere forteller først og fremst at stadig flere idretter strammer til kontrollene. Flest saker har baseball (108). Så følger amerikansk fotball (53), friidrett (43), vektløfting (28), fotball (20), sykling (15), svømming (14, boksing (10), rugby (9), MMA (8), seiling (7) og roing og bryting (3).

Hvor hardt dette grepet er, vet vi foreløpig ikke så mye om. Men vi kan ane at det er en del å gå på for å oppfylle visjonen om en ren toppidrett.

  • Tydeligere enn noen gang viser disse 2016-tallene at statistikk er en ting, og sannheten noe annet.

For nå er det stadig større muligheter for å avsløre de gamle syndene, og da blir oversikten over de ulike idrettene raskt annerledes. Tar du med avsløringer av gamle saker og funn i pågående etterforskninger, ser lista totalt for 2016 egentlig slik ut:

  • 1. Friidrett (146)
  • 2. Baseball (108)
  • 3. Vektløfting (84)
  • 4. Amerikansk fotball (53)
  • 5. Skiskyting (31)

Her er altså rekkefølgen mellom de ulike idretten avhengig av hvilke ressurser som legges inn i kampen mot doping. Og at lederne i det hele tatt ønsker å ta denne kampen.

GAMLE saker er det forøvrig nok av i de to idrettene som topper statistikken for nye avsløringer. Både baseball og amerikansk fotball har en lang dopinfisert historie. Det er usikkert hvor effektiv kontrollen etter hvert er blitt, men utviklingen synes positiv:

  • Både bedre vilje, hardere politisk press og mer nøyaktige testmetoder ligger bak sist års rekordtall på 108 utestengelser av proffe baseballspillere.

Da fikk dopingjegerne for eksempel god effekt av nye måter for å ta brukerne av gammel dop. Det var det flere avsløringer i USA av det historiske DDR-dopet Turinabol som mange baseballstjerner brukte under sin egen oppkjøring til en fysisk svært belastende sesong med opp mot 162 kamper i løpet av bare rundt 180 dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ALVOR I USA: Senatshøring om dopingbruk i amerikansk profesjonell baseball i 2005. Denne sporten er viktig for USA, men altså ikke viktig nok til at dopbruket blir effektivt stoppet. FOTO:AP/Gerald Herbert
ALVOR I USA: Senatshøring om dopingbruk i amerikansk profesjonell baseball i 2005. Denne sporten er viktig for USA, men altså ikke viktig nok til at dopbruket blir effektivt stoppet. FOTO:AP/Gerald Herbert Vis mer

AMERIKANSK FOTBALL har et langt lavere antall kamper, men sliter tilsynelatende med den samme kulturen:

  • Det er ikke skambelagt nok å bli tatt for dop.

Det påvirker viljen til å renske opp. Likevel var det 53 dopingsaker blant sportens topputøvere i fjor. Det er et langt høyere tall enn den offisielle statistikken fra Verdens Antidopingbyrå (WADA) rapporterte totalt for denne sporten i 2015, men det forteller ingen ting om et kulturskifte. For den proffe delen av den amerikanske fotballen reguleres ikke av WADA.

HVORVIDT disse store amerikanske lagidrettene er verre enn enkelte av de tradisjonelle olympiske idrettene, vises neppe av 2016-tallene over antall dopingsaker blant de profesjonelle utøverne. Det tallet vil altså variere etter hvor tungt dopingjegerne går inn i de ulike idrettene.

Dette er årsaken til at friidrett står som den mest dopingbelastede idretten i 2016 om antall nye saker blir supplert med avsløringene av gamle brudd og funn i pågående undersøkelser. Da stiger tallet for friidretten til 146 saker mot proffe utøvere.

Det meste av dette er funn i rapportene til den canadiske spesialetterforskeren Richard McLaren om tilstanden i russisk friidrett. Hadde WADA bedt om en like kritisk og kompetent gjennomgang av dopbruken for eksempel i løpermiljøene i Kenya eller Etiopia ville tallene vært adskillig høyere. Det viser hvor skjør en slik årsstatistikk er.

SAMTIDIG forteller McLaren-rapportene om belastede idretter som vektløfting, skiskyting og roing. Utfordringen er igjen hvorvidt ledelsen i de internasjonale særforbundene ønsker å renske opp.

I vektløfting har den internasjonale olympiske komite (IOC) bidratt med en viktig endring gjennom retestingene av tidligere leker. Sjelden er en sport blitt så totalt avkledd for gamle synder.

Hos skiskytterne er det utøverne som presser på. De nye kravene om å få konkurrere rettferdig gjenspeiles i flere idretter og er kanskje den viktigste positive faktoren for endring.

DEN endringen må uansett skje i vidt forskjellige kulturer kloden rundt. Mens de gamle kommunistiske landene som Kasakhstan, Hviterussland og Ukrainia følger nærmest spesialtilfellet Russland når det gjelder avsløring av gamle saker, er USA fjorårets dopingversting i klassen for nye saker USA med den Dominikanske Republikk; Malta, Canada og Malaysia på den famøse 10 på topp lista.

Pluss på Norges to høyprofilerte saker i løpet av 2016, og du ser bildet av en dopingkamp som angår alle som driver proff idrett.

Og det uten at vi egentlig vet størrelsen på mørketallene.