Skielever mener løypene favoriserer lette utøvere:

- Flatere løyper er å lure oss selv

Nesten halvparten av skielevene som svarte på Dagbladets undersøkelse, mener dagens konkurranseløyper favoriserer lette løpere.

DISKUTERER LØYPEPROFILENE: Her går Marit Bjørgen og Charlotte Kalla en tøff motbakke under OL i Sotsji i 2014. Halvparten av respondentene i Dagbladets undersøkelse mener dagens konkurranseløyper favoriserer lette utøvere. Foto: AP /Lee Jin-man/ NTB
DISKUTERER LØYPEPROFILENE: Her går Marit Bjørgen og Charlotte Kalla en tøff motbakke under OL i Sotsji i 2014. Halvparten av respondentene i Dagbladets undersøkelse mener dagens konkurranseløyper favoriserer lette utøvere. Foto: AP /Lee Jin-man/ NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

49 prosent av alle som deltok i Dagbladet undersøkelse blant skielever i videregående, er helt eller delvis enig i påstanden «Dagens konkurranseløyper favoriserer lette utøvere».

Det er uenighet blant fagfolk hvorvidt løypene faktisk er blitt brattere med åra (se lenger ned i saken). Og det er dermed faglig uenighet om hvorvidt lette løpere nå favoriseres mer enn før.

Men løypeprofilene har endret seg, og oppfattelsen av løypene er som gjengitt.

Funnet på 49 prosent over underbygges også av et andre funn fra den samme undersøkelsen:

  • 30 prosent av elevene er helt eller delvis enig i påstanden «Jo tynnere man er, jo bedre blir man i langrenn».
  • Men her spriker svarene mellom gutta og jentene: Mens 22 prosent av gutta er helt eller delvis enig i denne påstanden, svarer 43 prosent av jentene i undersøkelsen det samme.

- At halvparten av disse unge løperne vet at løypeprofilen favoriserer de som er tynne og lette er en viktig melding til ledelsen i Norges Skiforbund, for dette burde det være enkelt å gjøre noe med, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole når hun ser tallene fra Dagbladets undersøkelse.

- Flatere løyper

Løypeprofilene, altså hvor bratte og tunge løypene er, har blitt pekt på som en viktig faktor for hvorfor vekt i stadig større grad og for stadig yngre utøvere, er blitt en faktor i langrenn og skiskyting.

Kritikerne av dagens løypeprofiler hevder at betydningen av vekt ville vært mindre om man gikk i flatere løyper, ikke minst i de yngre årsklassene.

Langrennssjef Espen Bjervig slår fast at det faktisk er slik at jo brattere løypene er, dess mer favoriseres lette løpere. Men han tror ikke svaret er å endre løypene.

TROR IKKE PÅ LØYPE-ENDRINGER: Langrennssjef Espen Bjervig. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
TROR IKKE PÅ LØYPE-ENDRINGER: Langrennssjef Espen Bjervig. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

- En ting som jeg synes er viktig å si, er at jeg tror å endre løypene er litt sånn «quick fix». Jeg tror at vi bommer litt om vi tror at å gjøre om løypene vil endre utfordringen med vekt. Denne utfordringen vil vi ha uansett, sier langrennssjef i NSF, Espen Bjervig, til Dagbladet.

- Jeg tror at å gjøre om til flate løyper er å lure oss selv. Det kan hjelpe noe på vektfokuset, men det løser ikke problemet, fortsetter han.

Må vedta endring

- Skiidretten har gjort løypeprofilene underholdende og slik at de kan samle publikum på en mindre arena. Men det er en favorisering av kroppsvekt som ikke er heldig i idretten, sier Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder av Norsk selskap for spiseforstyrrelser.

Hun mener derfor at løypeprofilene må endres. I arbeidet med å endre kulturen, må man underveis dokumentere om tiltakene har effekt, mener Mathisen.

IKKE HELDIG: Therese Fostervold Mathisen mener ski-idretten må endre løypeprofilene. Foto: Kristin Svorte
IKKE HELDIG: Therese Fostervold Mathisen mener ski-idretten må endre løypeprofilene. Foto: Kristin Svorte Vis mer

- Vi vet at å undervise om kosthold har effekt, men det gir ingenting alene. Rammene må også endres. For å sammenlikne med røykeloven – vi trodde at informasjon og det å skremme med bilder av lunger til folk som hadde røyket lenge skulle få folk til å slutte å røyke, men det skjedde ikke. Det må regelendringer til, og rammer som legges, slik at ansvaret ikke legges på enkeltindividet. Det hjelper ikke bare å informere mer, hvis kulturen og rammene de opererer under sier noe annet, sier hun.

Flatere for barn

Den erfarne løypedesigneren John Aalberg, som sammen med Hermod Bjørkestøl blant annet har laget alle OL-løypene siden 2002, mener de riktige rammene for løyper i Norge finnes allerede i dag, men at for mange arrangerer barneskirenn i løypene som er laget for å teste de aller beste.

Aalberg påpeker at det arrangeres hundrevis av renn i løyper som er mer tilpasset barn og unge, og at det finnes andre løypeprofiler enn de som er i de tøffe verdenscupløypene for eksempel i Lillehammer.

Derfor mener han det er unødvendig å bruke de tøffeste løypene på andre løpere enn de som trenger å skaffe seg FIS-poeng.

ERFAREN: John Aalberg, her fra Pyeongchang-OL. Foto: Terje Pedersen / NTB
ERFAREN: John Aalberg, her fra Pyeongchang-OL. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- Kanskje er det så enkelt som å være kreativ med løypebruken for de yngre aldersklassene? spør Aalberg.

Foreslo kortere motbakker

Sportsdirektør Thorleif Gunhildrud ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG), tror forskjellen i svarene mellom jentene og guttene i Dagbladets undersøkelse på spørsmål om fordelen av å være tynn for å lykkes, kan ha sammenheng med at dagens kroppsideal for jenter handler om å være tynn, mens det for gutta handler om å være muskuløs.

NTG-sjefen tror, i motsetning til Bjervig, at en justering av løypene i yngre årsklasser kan ha noe for seg.

- Vi er opptatt av dette, og har fremmet forslag til Norges Skiforbund om å korte løypelengder i sprintkonkurranser for junior jenter og gutter ned til 2 minutt 30 sekunder. Vi fremmet også et forslag om å velge løypetraseer der en unngår motbakkepartier over 1 minutt 30 sekunder. Begge tiltakene vil være spesielt positive for jenter som opplever naturlige endringer i kroppslig utvikling i junioralderen, skriver Gunhildrud i en e-post til Dagbladet.

FREMMET FORSLAG TIL ENDRING: Thorleif Gunhildrud og NTG. Foto: NTG
FREMMET FORSLAG TIL ENDRING: Thorleif Gunhildrud og NTG. Foto: NTG Vis mer

Gunhildrud får medhold av toppidrettssjefen på Wang, Håvard Johansen:

- Vi vet at på det ypperste elitenivå i verden i langrenn er vekt av betydning. For elever i alderen 16–19 år er det av vesentlig mindre betydning–da det er store marginer å hente i alle sider av trenings- og forberedelsesarbeidet. Eksempler på dette kan være døgnrytme, restitusjon, «spise smart», beste praksis på treningsfeltet, forebygge skader og sykdom for å ha kontinuitet i treningsarbeidet og så videre, sier Johansen.

- Må snakke om vekt

Bjervig og NSF er også opptatt av å nå ut med kunnskap til både klubber, kretser, skoler og utøvere.

- Jeg tror informasjon er veien å gå, og å få dette til å bli et ikke-tabu og et tema som er normalt å snakke om for folk som driver med idrett. Du har mange idretter som holder på helt flatt, og de har utfordringer de også, sier Bjervig, og fortsetter:

- Jeg tror ikke vi må lure oss til å tro at bare vi endrer noe, så blir det bedre. Altså, hvis sprinten blir litt kortere, eller at vi går ned noen prosent på antall høydemeter, så løser man det. Det er en kondisjonsidrett uansett.

Johansen ved Wang er enig med Bjervig i at man tross alt aldri kommer seg unna temaet vekt i idretten.

- I utholdenhetsidretter er vekt en faktor. Det må vi tørre å snakke om, adressere og jobbe med–slik at vi får en sunn idrettskultur for våre satsende ungdommer, sier han.

- KAN ALLTID BLI BEDRE: Øystein Andersen, langrennslandslagets lege, svarer på problematikken om spiseforstyrrelser som Dagbladet har lagt fram de siste dagene. Reporter: John Rasmussen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

- Ikke tøffere løyper

Andelen som opplever at dagens konkurranseløyper favoriserer lette løpere, kan leses som et varsko til arrangørene av skirenn og de som lager løypene. Men det er faglig uenighet om hvorvidt løypene faktisk er blitt tøffere i dag enn de var før i tida.

En av Norges mest erfarne løypedesigner er uenig i at løypene har blitt tøffere.

- Dagens langrennsløyper er ikke tøffere enn de har vært tidligere, heller motsatt. Vi har løypeprofiler fra mange år tilbake, og kan påstå dette, sier Norges mest erfarne løypedesigner, John Aalberg, til Dagbladet.

Aalberg har designet så å si alle OL-løypene i langrenn siden 2002, og har god oversikt over løypeprofilene også før dette.

- Løypene er nå kortere enn før, i for eksempel sprint. Konkurransetidene er kortere og de lengste bakkene er kortere enn før, fordi rundene er kortere og mer stadionnære. Nye løyper har heller ikke så bratte bakker som før, siden vi forsøker å unngå fiskebeinsbakker - om mulig. De skaper nemlig store problemer i fellesstarter, sier han.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer