NYTT FORSØK: Sveriges store ofte sykdomsplagede stjerne Calle Halfvarsson gjør et nytt forsøk i Pyeongchang. Det startet dårlig med et ufortjent søkelys på de høye blodverdiene hans. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
NYTT FORSØK: Sveriges store ofte sykdomsplagede stjerne Calle Halfvarsson gjør et nytt forsøk i Pyeongchang. Det startet dårlig med et ufortjent søkelys på de høye blodverdiene hans. FOTO: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Bloddoping i langrenn

Flaue beskyldninger mot Sveriges store OL-håp

Hva er poenget med å peke på Calle Halfvarssons høye blodverdier?

DA Sveriges skistjerne Calle Halvarsson ankom OL for noen timer siden, ble han møtt av et svensk pressekorps som ville vite om det var han som var svensken i den kommende dokumentaren om mistenkelige høye blodverdier.

Halvarsson visste ikke det, men han visste at blodverdiene hans var høye. Svært høye til og med. For det er han født med, og det har gitt ham en bra forutsetning for å drive med utholdenhetsidrett.

Men han er ikke født doper av den grunn.

AKKURAT det er en viktig påminnelse når NRK2 i morgen kveld sender den internasjonale versjonen av Sveriges Television (SVT) tredje del av dokumentarføljetongen om dramatisk høye blodverdier i internasjonalt langrenn.

Du kan sette opp kalenderen din etter disse dokumentarene. De har alle kommet rett før internasjonale skimesterskap, og det er journalistisk sett helt korrekt. Langrenn er en så belastet dopidrett at det er all grunn til å se sporten i kortene foran hvert eneste mesterskap. Der har den grimme virkeligheten vist seg å overgå fantasien.

Men foreløpig har presisjonen i disse SVT-dokumentarene om langrenn begrenset seg til programoppsettet. De foregåede to programmene har vært preget av lite kunnskap, slurv og muligens bevisst manglende informasjon.

Det er journalistisk svært ugreit.

NÅR dokumentarenes fagfolk opererer med en tilnærmet absolutt dopgrense på et hemoglobin-nivå på 17 for mannlige skiløpere, er det rent vitenskapelig en risikabel øvelse. Det stemmer jo historisk slett ikke.

En av skihistoriens legender, finske Eero Mäntyranta, ble målt med 23,6; hele 65 prosent over normalverdien. Slike høye medfødte verdier var et trekk i slekta hans. Genforskere fant ut at mange i familien hadde en naturlig forutsetning for å gjøre det bra i utholdenhetsidrett.

Ironisk nok prøvde Mäntyranta på tampen av karrieren å gjøre det enda litt bedre. Da spedde han på med amfetamin, og ble tatt for virkelig doping.

Men det hadde ingen ting å gjøre med høye blodverdier.

AKKURAT det har gjerne oversikter over unormalt høye verdier i utholdenhetsidrettene. Men for at slike trekk skal trekke ned verdier av de sportslige prestasjonene til den enkelte utøver, må oversiktene utfylles med flere relevante forklaringer. Det er alt fra de nevnte individuelle forskjellene, til langvarig trening i tynnluft og helsetilstand under selve målingen.

På det viset får man over tid et bilde av bakgrunnen for de høye blodverdiene. Etter 2009 er dette bildet blitt samlet i den enkeltes blodpass; en systematikk som i noen tilfeller kan bli brukt som et juridisk bevis i dopingsaker.

DET er ingen slik sak mot Calle Halfvarsson. Det finnes ikke noe materiale som skulle tilse det.

Derimot er det mye å si om blodverdiene til de løperne som er noen år eldre enn ham. SVTs materiale påpeker at en tredjedel av medaljene i langrenn mellom 2001 og 2010 ble vunnet av løpere med unormalt høye blodverdier. Samtidig ble flere av disse tatt for doping.

Det skjedde aldri med noe norske løpere. De hadde ikke så mye å skjule. Allerede i 2001 var de norske løperne åpne med blodverdiene sine som da ble publisert her i Dagbladet. Både stjerner som Kristen Skjeldal og Frode Estil med normalverdier på henholdsvis 15,2 og 15,5 hadde maks målinger over 17. Henholdsvis 17,6 og 17,5 uten at det i fagmiljøet er blitt konkludert som noe feil.

Det er forsiktig sagt ingen med innsikt som har konkludert med at disse to løperne noen gang har vært involvert i en systematisk norsk svindel.

DEN i denne sammenheng ganske så slurvete SVT-journalisten Hasse Svens, kobler imidlertid fritt det norske langrennsmiljøet til djevelske regimer:

- De kjører på med propaganda som man kan sammenligne med Nord-Korea. De kaster dritt på vårt seriøse arbeid, sa Svens forleden til Expressen.

Han mener som vanlig at tallene viser en organisert doping fra Norges Skiforbund, men akkurat sammenligningen med Nord-Korea forteller det meste om nivået på de tidligere dokumentarene han har presentert via programmet «Uppdrag Gransking» på SVT. I det internasjonale samarbeidet som står bak onsdagens program på NRK2 har Svens bare hatt en rolle i staben.

Så får programmet vise hvor seriøst det er blitt.

Calle Halfvarsson tar det i hvert fall ganske rolig:

- Jeg bryr meg ikke om det der. Jeg har hatt høye blodverdier langt tilbake i tid. Men det handler vel ikke om det. Det som teller er variasjonene i verdiene.

Pluss det å fortelle en mest mulig sannferdig historie om de dopingutfordringene som langrennssporten baler med.