Flere lag gir mye mer moro

FOTBALLEDERE landet rundt skal høre godt etter når Stabæk-sjef Ingebrigt Steen Jensen nå ber om en utvidelse fra 14 til 16 lag i Tippeligaen.

Ingebrigt ser sporten som folk flest, mange års jobbing i reklame -og kommunikasjonsbransjen har gitt ham god nese for trender og han er ikke redd for at det smeller litt tilbake om luktesansen svikter.

Det skjer ikke med den veksten norsk fotball har opplevd de siste årene.

Nå gjelder det bare å bygge ut nok, slik at banene Norge rundt inviterer til en bred folkesport.

DET ER nettopp Fotballforbundets krav til banestandard kombinert med økonomiske oppgangstider som har gitt to publikumsrekorder på rad i Tippeligaen.

Dessuten har framgangen forandret idretten.

På flere moderne arenaer som i Stavanger og Ålesund, trekker foball et publikum langt utenfor den vante gruppen med sportsinteresserte. I løpet av kort tid er selve fotballkampen utviklet fra en lukket sportsbegivenhet til en bred sosial aktivitet. Den veksten har i seg selv en kulturell kraft som sporten må spille videre på.

Det er det beste argumentet for å øke fra 14 til 16 klubber.

HELST BØR det skje fra neste sesong, men i praksis blir det eventuelt ikke før fra 2007.

Målt mot denne sosiale veksten i toppfotballen, er sammensetningen av årets Tippeliga tilnærmet perfekt. Dette kan endres radikalt allerede i løpet av noen dager om både FFK og Aalesund FK rykker ned. Begge lagene hører til de mest populære publikumsklubbene med et snitt på henholdsvis 10 600 og 8900. Uansett hvem som blir erstatterne, innebærer det en publikumssvikt på over 100 000 neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FRYKTEN FOR et år med publikumsnedgang holder selvsagt ikke for å utvide Tippeligaen. Det avgjørende er å se på det langsiktige publikumspotensialet. Der er det noen spennende trender.

Utviklingen i Oslo-området er meget positiv. Lyn har hatt en imponerende vekst, LSK-investorene har revitalisert Åråsen, Stabæk er tilbake som det eneste alternativet fra Bærum og VIF er i ferd med å få sportslig stabilitet.

I alle disse klubbene blomstrer supportergjengene og sørger i beste fall for å gi kampene et innbydende underholdningspreg.

DET SAMME kommer til å skje rundt nybyggingen i Fredrikstad, Skien, Kristiansand og på Hamar. Dette er store byer med kraft til å holde lag i toppen i norsk fotball på nivået under de tradisjonelle publikumsmagnetene Rosenborg, Brann og Viking.

Plusser du på med de sportslige kraftsentrene i Molde, Bodø/Glimt og Tromsø som i årevis har utviklet de beste regionale spillerne, er det egentlig ingen lag å miste fra årets Tippeliga.

Men det er absolutt et par nye å få.

SANNSYNLIGVIS blir det enten Sandefjord eller Moss som følger Stabæk opp. Publikumsmessig er vestfoldingene mest interessante, selv om fylket har slitt med å samle seg om ett lag siden Eik fra Tønsberg var oppe for tjue år siden. Foreløpig mangler en stadion som er riktig plassert i forhold til å være et symbol for Vestfold.

Moss har heller ingen bane å snakke om, men derimot vanen ved å være lenge i toppen. For noen år siden ble det for økonomisk slitsomt for en middels stor by, men den nye TV-avtalen endrer rammevilkårene for lag som Moss.

DETTE frister også i Drammens-området der investorer prøver å få kontrollen over Strømsgodset for å få klubben tilbake til det fine selskap. Foreløpig mangler det spillere til et slikt prosjekt, men forandringen av Drammen som aktiv kulturby, er den perfekte plattformen for en ny satsing.

Dette gjelder nettopp fotball som bredkulturen.

I ET slikt flomlys blir terminlister og organisering noe man bare må få til. Det holder med å ta to ekstra lag opp fra 1.divisjon, og så spille videre med 14 lag i den serien i stedet.

På den måten sikrer fotballederne at flest mulig får være med på den største kulturelle endringen i norsk idrett.

Det høres ut som en lett beslutning å ta for et fotballting.