For et år siden skrev Dagbladet om den norske forskeren Randi Grønnestad som hadde funnet farlige miljøgifter fra skismøring igjen i levende organismer i skiområdet i Granåsen i Trondheim.

Grønnestad og kollegene fra NTNU ønsket å undersøke nivåene av fluorstoffer - PFAS - i blant annet klatremus i skiområdet Granåsen, sammenliknet med et referanseområde.

Referanseområdet lå ved Jonsvatnet, et skogsområde i Trondheim hvor det ikke er skiaktivitet. Slik ville forskeren finne ut om det var noen forskjell i fluornivåene i mus i skiområder og i mus som ikke er i skiområder.

Funnene fra doktorgradsarbeidet ble omtalt som skremmende, og tegnet et til dels dystert bilde av skismøringens virkning på miljø og levende organismer i den kommende ski-VM-arenaen Granåsen.

Grønnestad fant nemlig signifikant høyere nivåer av de fleste PFAS-er i mus i skiområdene. Spesielt av de mer langkjedete stoffene, som man finner i skismøring, fant hun betydelig høyere nivåer i mus i skiområdene enn i mus i referanseområdet.

Sjokkfunn

I en ny fase av doktorgradsarbeidet sitt ville Grønnestad også se på effektene i musene fra Granåsen som er eksponert for skismøring. For en ting er selve nivåene av fluor i musene – men hva har de egentlig gjort med musenes fysiologi og generelle helse? spurte Grønnestad seg