Ståle Solbakken og Qatar-boikott

Flott dobbeltmoral!

Norge er blitt fyrtårnet for boikott av Qatar-VM. I denne saken er det nok likevel bedre med dobbel moral enn ingen moral.

BEDRE Å UNNGÅ: - Det er bedre å unngå en boikott av Qatar-VM mener fotballlandslagets nyutnevnte kaptein Martin Ødegaard. VIDEO: Norges Fotballforbund Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

MED en verdibasert landslagstrener, to internasjonale stjerner og et sett med nye T-skjorter ble Norge på en eneste kveld selve rebellen mot fotball-VM i Qatar. Det skjedde bare noen dager etter at ledelsen i Norges Fotballforbund behendig fikk utsatt vår egen debatt om VM-boikott.

Det er god PR-uttelling for en spontan aksjon rundt den nye landslagstreneren Ståle Solbakken, og viser sprengkraften til sporten.

Men den norske aksjonen speiler også fotballens dobbeltrolle i dette storpolitiske spillet. Ingen sport er tettere koblet til arabisk kapital og innflytelse.

Eller som en spydig melding blant den globale twitter-rosen minnet landslagskaptein og Arsenal-spiller Martin Ødegaard om etter at han hadde stått på banen i Gibraltar iført T-skjorta med teksten: "Human Rights on and off the pitch":

- Det blir et interessant øyeblikk idet Ødegaard finner ut at «The Emirates» ikke bare er en fotballstadion.

Den påminnelsen går til oss alle; også vi som ikke har en arbeidsgiver med tette bånd til de arabiske Emirater (UAE). Dobbel standard i livets vanskelige valg er så hverdagslig at det rammer langt utover fotballheltenes mer eller mindre tvilsomme arbeidsgivere.

Da skal heltene også slippe å bli tatt hardere enn oss når de gjør et forsøk på å rette opp den etiske balansen i eget liv.

Martin Ødegaard har jo for lengst vist at han uten baktanker står opp for det han har tro på.

QATAR, Emiratene og de andre oljerike arabiske landene har alle et grunnleggende problem med menneskerettighetene kombinert med et usedvanlig grep om internasjonal stjerneidrett.

Om denne kombinasjonen i seg selv er en historisk tilfeldighet, er selve satsingen på sport en langvarig strategi i flere av disse landene. I Qatar er sportsunderholdning og turistindustri en del av selve moderniseringen av ministaten med bare 300 000 godkjente innbyggere.

Men nettopp sportens sentrale betydning for VM-arrangørene, øker fotballens ansvar for å bruke verdensmesterskap som et verktøy for sosial endring.

DA Qatar i 2010 ble tildelt VM, var dette sosialpolitiske forsiktig sagt ikke akkurat dagens tema. Selve spillet bak tildelingen er ikke klarlagt, men det internasjonale fotballforbundet (FIFA) hadde en råtten ledelse rundt president Sepp Blatter. I fotball på det nivået var den enkeltes personlige gevinst for ofte viktigere enn selve vervet som leder for verdens desidert viktigste sport.

Den kulturen er neppe blitt radikalt endret siden Blatters fall. Det er hovedgrunnen til at FIFA aldri har utnyttet muligheten bra nok til å presse gjennom varige endringer i forholdene for Qatars nær tre millioner fremmedarbeidere.

Fotballens unike posisjon er ikke blitt utnyttet. Slik ledelse har bokstavelig talt ikke vært lønnsom nok for dem som overtok makta etter Blatter.

EFFEKTEN av Qatar-markeringer er likevel et felles FIFA-anliggende. Dette gir ingen endring før flere land aksjonerer som Norge. Det vil også kreve mer av ledere, trenere og spillere enn å ta på seg de rette T-skjortene.

Samtidig må ikke slike absolutte krav hindre aksjoner som den i går. Ståle Solbakken som trener for F.C. København stoppet til slutt klubbens tradisjonelle treningsleir i Dubai av hensyn til menneskerettighetene. Der forandret han mening.

Poenget er igjen ikke selve markeringen, men effekten. Derfor skal sporten som i dette tilfellet, legge seg tett opp mot de troverdige organisasjonene som til vanlig jobber for forandring. Det er et kvalitetstegn at gårsdagens aksjon blir støttet av Amnesty.

DET er også selve initiativet:

- Vi må måles på det vi gjør, sa Ståle Solbakken forleden, og holdt altså ord i debutkampen.

Han har også en god rolleforståelse for hva han selv kan gjøre som landslagstrener for en demokratisk idrettsorganisasjon:

- Alle vil jo det samme, alle vil at de arbeiderne skal få det bedre, at det skal gå i riktig retning der. Da har jeg et press på meg for å bidra, og det har Norges Fotballforbund. Så har jeg en annen mulighet til å påvirke enn det fotballpresident Terje Svendsen har, fordi jeg er på andre arenaer enn det styret er, fortsatte han.

SOM ny og svært ettertraktet landslagssjef, gir det Solbakken sjeldne muligheter til å prege inntrykket av Norge. Hadde han nå vært på kollisjonskurs med ledelsen i Fotballforbundet om Qatar-spørsmålet, ville de neppe stoppet ham:

  • Til det er denne ansettelsen for viktig for norsk fotball.

Samtidig lever selv den mest populære fotballtrener på lånt tid. Resultatene på banen kommer etter hvert til å bestemme Solbakkens innflytelse.

Også for ham gjelder det altså å bruke anledningen til å stå opp for verdier han synes er viktige. Og det er han virkelig i ferd med å gjøre.

SAMTIDIG er også norsk fotball internasjonalt i en uvant posisjon:

  • For første gang har Norge stjerner som i seg selv bærer til å formidle alt slags stoff verden over,

Den posisjonen vil også kreve mye av Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard. Med det utstrakte arabiske eierskapet i internasjonal fotball, vil de to hele tida bli utfordret på verdiene sine.

Men de skal slippe å bli avfeid bare på grunn av dobbeltmoral.

Kravet om et mest mulig sannferdig liv gjelder oss alle.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer