VAKKERT BILDE:  En skuffet Heidi Weng klemmer på den gråtende OL-mesteren Justyna Kowalczyk. Noen kloke norske jenter har forlengst skjønt hva den beste idretten også dreier seg om. FOTO:  REUTERS/Stefan Wermuth.
VAKKERT BILDE: En skuffet Heidi Weng klemmer på den gråtende OL-mesteren Justyna Kowalczyk. Noen kloke norske jenter har forlengst skjønt hva den beste idretten også dreier seg om. FOTO: REUTERS/Stefan Wermuth.Vis mer

Flott løp av flott løper

Greit å lære litt respekt for andre skikulturer.

DE siste vintrene har Justyna Kowalczyk vært motstanderen vi har elsket å mislike. Det går an å finne noe rasjonelle grunner for det; som for eksempel at polakken ikke har framstått som noen mønsterelev fra Diplomatakademiet. Men nå gjelder det mer for oss å finne tilbake til de egenskapene som bygger det gode skipublikummet vi liker å tro vi er.

Da skal det ikke mye kunnskap eller raushet til for å slå fast:

•• Dette var et flott løp av en flott løper.

Stort mer krevende enn denne 10 kilometeren i sommervær og sørpeføre går det ikke an å få et langrenn.

KANSKJE var det forhold som passet best for en idrettsjente som av og til har stabbet seg igjennom de røffeste øktene med et bildekk på slep. I deler av treningsarbeidet kan hun skremme også de mest selvplagende av konkurrentene. Samtidig er Justyna en klassisk spesialist som har vunnet akkurat denne distansen mange ganger før under alle mulige forhold.

Det eneste spesielle her, var at dette var distansen hun måtte vinne for å få et vellykket OL.

At hun likevel klarte det, forteller bare enda mer om prestasjonen.

SÅNN var Charlotte Kalla sin prestasjon en mye større overraskelse. Denne sølvmedaljen ble det definitive beviset på hvor langt den tidligere frispesialisten er kommet i utviklingen av en effektiv klassisk teknikk. Samt at også gamle OL-mestere kan lære noe om trening.

For det var OL-mesteren Charlotte som kom på besøk til de norske jentene på sommertrening for halvannet år siden, og skjønte at hun likevel ikke hadde trent nok. Kvantiteten og nivået på øktene til Marit Bjørgen og Therese Johaug skremte Charlotte. Selv om hun prøvde å øke sine egne doser, rakk ikke det arbeidet fram til fjorårets VM.

Først i denne OL-sesongen står Charlottes ferdigheter i forhold til den ekstra hardtreningen kroppen har fått. Hva det betydde fikk konkurrentene merke opp den siste lange, harde bakken og i suget i sørpesnøen inn mot mål. Med noen hundre meter til hadde også Justyna fått konkurranse.

MEN den skal polakken slippe å føle på seierens dag.

Nå er det tida til å løse opp i følelsene. Justyna kan legge bort røntgenbildene av den vonde foten som hun forleden brukte på Facebook-sida si for å vise hvor vondt det var. Det er til å skjønne. Både smerten fra den ødelagte foten og sinnet over å være den i skimiljøet som ikke løftes fram og klemmes på av de andre jentene.

Den eneste følelsen vi trenger å skjønne er at Justynas gledestårer i minuttene etter målgang er like mye verdt som gleden hos våre egne skifavoritter.

På en dag med trå ski og tunge kropper der egentlig bare Therese Johaug lyktes blant de mange som til vanlig skaper verdens beste skilag, må vi som vil være med blant det beste publikummet bare vise litt alminnelig medmenneskelighet.

Flott gjort; Justyna!