Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

GLIDENS PRIS

FLUORSKANDALEN: Hun forandret alt

Før dette dødsfallet skjønte vi ikke så mye. Nå kan vi ikke forstå at sporten vil seg selv så vondt.

VILLE BARE HJELPE: Toril Stokkebø var bare en av mange skimammaer som gjorde det beste for alle ungene i klubben sin. Nå forandrer hennes historie hele sporten. FOTO: Privat.
VILLE BARE HJELPE: Toril Stokkebø var bare en av mange skimammaer som gjorde det beste for alle ungene i klubben sin. Nå forandrer hennes historie hele sporten. FOTO: Privat. Vis mer

DET er ikke mer enn drøyt fire år siden regionsavisa for Norges fineste skidistrikt hadde en 1. april-spøk om hvordan flytende glider sprøytet rett i langrennssporet skulle løfte den lokale turistindustrien. Sprøytingen fra den nye spormaskinen ble fortalt å gi både bedre glid og hardere, mer holdbare spor:

- Metoden egner seg best på seinvinteren når det er faste spor og nattekulde, informerte løypebasen på Venabygdfjellet. Han var avfotografert ved siden av sporsetteren som hadde fått montert et par tønner med sprøytefluor på lasteplanet. Initiativtakerne regnet med at tiltaket ville gi en konkurransefordel mot knallsterke nasjonale skinavn som Gålå, Sjusjøen og Skeikampen, og smøringsgiganten Swix var med på spøken. De forsikret leserne av Gudbrandsdølen Dagningen at glideren som ble brukt, var så miljøvennlig som mulig.

- Aprilspøken om Swix som sprøytet glider rett i sporet, utløste mye latter og moro blant påsketuristene på Venabygdsfjellet, fortalte avisa bare noen timer seinere, og hadde rett. Der og da var dette et artig påfunn i anledning felles hygge på den nasjonale narredagen.

Nå rett etterpå var det bare skinasjonen Norge som igjen narret oss selv.

FOR når Dagbladet nå har startet reportasjeserien «GLIDENS PRIS» er det beksvart lesning om det alvoret i fluorsmøringen vi ikke så. Eller ikke ville se.

Bruken av fluor ble viktig for norske skiløpere fra seint på 1980-tallet. Først som et hysj-hysj produkt for de aller beste; så utover 90-tallet som vidundersmøringen for hvem som helst med nok penger.

Denne glidsmøringen; såkalt «glider» med ulike fluorgrader, faller sammen med de flotteste åra for norsk skisport. Aldri har Norge vunnet mer på snø, og aldri har den brede skikulturen stått sterkere i samfunnet vårt.

Med seerandeler i de største konkurransene på over 90 prosent, er langrenn den desidert mest samlende nasjonale kulturaktiviteten. På den måten øker også det felles ansvaret for å se hva som underveis kostet for mye.

SELV sto jeg noen vinternetter seint på 90-tallet i et sauefjøs i Trysil og la på fluorglider for å sette pers i Vasaloppet. Jeg var nyhetsredaktør her i Dagbladet på den tida, men skjønte ikke nyhetsverdien i det svineriet jeg brukte under skiene. Det eneste som betydde noe der og da var å komme seg ned på 4-timerstallet på den ni mil lange staketuren til Mora.

Fluortåka hang tett i fjøset da vi forventningsfulle krabbet til køys noen timer før start i Sälen med nyglidere ski. For det var skiene som bestemte. Ikke anelsen om at det dyrebare pulveret vi behandlet like andektig som kokainstripene til gutta i «Exit», egentlig var noen virkelig farlige greier.

DET måtte et dødsfall til for å vekke meg. Historien i lokalavisa Budstikka om den hjelpsomme skitreneren som nylig var død av nyrekreft, gjorde forskjellen. Siden har jeg skrevet ofte om nødvendigheten av å innføre et fluorforbud.

Jeg kjente aldri Toril Stokkebø, men jeg kan såpass om det norske skimiljøet at jeg skjønner at hun forandret alt. Bare to år etter at Toril begynte å fortelle om det hun trodde var sammenhengen mellom sykdommen sin og gleden ved å være frivillige hjelper med smøring på skirenn, har den store endringen skjedd:

  • De mest helse -og miljøskadelige fluorproduktene kommer til å bli forbudt i hele sporten.

Og dette forbudet er starten på en utvikling der medisinsk forskning vil vise om vi også må holde oss unna andre typer fluorsmøring. De vi nå kanskje anser som trygge.

Det er visst bare sånn vi lærer.

«GLIDENS PRIS» blir fortellingen om at vi som fellesskap ikke lærte fort nok. Og alle de pinene og plagene akkurat det har kostet for mange av dem som i disse tiåra har drevet med skismøring.

Underveis vil disse historiene gi en nødvendig diskusjon om ansvar. Hva som gikk galt hos alle som burde ha skjønt.

Ingen føler sterkere for det å gå på ski enn nordmenn. Kjærlighet kan blinde. Gleden ved å gli over snø er sitrende for de fleste av oss.

Kanskje var det noe så banalt som gjorde at vi ikke klarte eller ville forstå.

Men nå går det ingen spor utenom.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media