BEITOSTØLEN/OSLO (Dagbladet): - Det blir ikke noe verdenscup på meg. Jeg gleder meg til Norgescup på Gåla, utbasunerte Emil Iversen etter å ha blitt nummer to på 10 kilometer klassisk på Beitostølen, bare slått av Erik Valnes.

32-åringen har vist vekslende form de siste åra, og har knapt gått skirenn i 2023, men lørdag imponerte han under den nasjonale åpningen.

Like fort som skia kom av, kom spørsmålene om neste helgs verdenscup i Ruka.

- Nei, jeg satser på norgescup i år. Jeg tror ikke at jeg er aktuell for verdenscup på lang, lang tid, forklarer Iversen til Dagbladet.

Valnes bare fnyser og ler av meråkerbyggens utsagn:

Annonsørinnhold

- Gir kraftige orgasmer og intens sex

- Han sa at han ikke takker ja hvis han får sjansen. Det er jo ingen som takker nei til det, men det er typisk Emil, forklarer Valnes til Dagbladet.

Herretrener Eirik Myhr Nossum flirer også av vrake-beskjeden:

- Det skal han få lov til. Først og fremst er jeg veldig glad for at han får en god helg og noen gode opplevelser. Han må bygge videre på det, uavhengig av om han går her eller der, sier Nossum til Dagbladet.

Og Iversen selv innrømmer, etter litt grilling, at han også snuser på verdenscup etter hvert, men at han ikke stresser.

- Hvis jeg får tilbudet, må jeg tenke litt på det. Mest sannsynlig blir det nok et ja, men poenger at jeg trenger ikke å gå verdenscup. Det jeg trenger er å gå mange skirenn og holde meg frisk og rask, forklarer Iversen.

Valnes har som mål å hevde seg både i distanse og sprint i løpet av sesongen, og poengterte at rennene på Beitostølen var viktig for ham. Mannen fra Nord-Norge vet at kampen om plass på distanselaget i verdenscupen er tøff, og at han må vise seg fram:

- Å kunne gå distanserenn er viktig for meg, selv om jeg har spisskompetansen på sprint. Jeg er veldig glad i langrenn, og det er noen tradisjoner i langrenn som veier tungt for meg - inkludert å gå litt lengre løp. Det er artig, og det betyr mye for meg å utvikle den delen også.

Om løpet lørdag sier han:

- Jeg er veldig fornøyd. Jeg greide å senke farten når jeg kjente at jeg begynte å bli stiv. Jeg ville heller tape to sekunder i langbakken enn femten på slutten, og hadde avslutningen i bakhodet.