Følelsesmennesket

Astrid Jacobsen er ikke så opptatt av å vinne skirenn lenger. Hun jakter den perfekte følelsen på ski. Når hun finner den, vinner hun også igjen.

JAKTSTART: Astrid Uhrenholdt Jacobsen vet hva det vil si å vinne et mesterskap på ski. Men det er den perfekte følelsen på ski hun er på jakt etter inn i OL-sesongen.Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
JAKTSTART: Astrid Uhrenholdt Jacobsen vet hva det vil si å vinne et mesterskap på ski. Men det er den perfekte følelsen på ski hun er på jakt etter inn i OL-sesongen.Foto:Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

KVITFJELL (Dagbladet): Hun har vært gjennom alt fra sykehusinnleggelser til verdenscupseire siden hun stormet inn i skieliten da hun ble verdensmester på skisprinten i Sapporo i 2007. Foran OL-sesongen har Astrid Uhrenholdt Jacobsen bestemt seg for å gjøre noe hun aldri har gjort før: Hun skal satse ett hundre prosent på langrenn.

Det vil si at hun har lagt studiene og alle andre prosjekter på hylla. For nå.

- Det begynner å bli ganske lenge siden jeg var verdensmester, jeg kan ikke leve på det for alltid, sier Astrid da vi setter oss ned i sofaen i Dæhlie-hytta på Kvitfjell.

Følelsen for snø
Derfor passer det kanskje ekstra godt å gå inn med hud og hår i en OL-sesong, for det er tross alt snart åtte år siden det omtalte VM-gullet i Japan.

Men så påstår hun at skigåinga hennes ikke handler om å vinne lenger. Det handler om en følelse.

- Jeg lurer på om det handler litt om at jeg har faktisk vunnet et mesterskap, og på en måte er jeg nok litt atypisk i forhold til at jeg har prøvd å vinne, og det er kult det liksom, men det er ikke det kuleste i verden. Så hvorfor driver jeg med dette her da?, spør Astrid oss.

- Ja, hvorfor driver du med dette her da?

- Det er mer den følelsen av å utvikle seg. Følelsen av at nå går ting bra, at jeg kan bevege meg lett på ski, på en elegant måte. Det er sånne ting jeg leter etter. Oi, nå gikk jeg bra på ski, nå var jeg i ett med løypa. Hvis jeg kommer til OL og har et sånt løp så blir jeg dritfornøyd, da får det bli den plasseringa det blir. Men selvfølgelig, får jeg medalje for et sånt løp er jo det en bra bonus.

Slår seg selv
Alle andre langrennsløpere, eller idrettsutøvere for den del, drømmer om å få være med i et OL. Det gjør ikke Astrid, påstår hun. Men finner hun den følelsen hun drømmer om blir det også OL-deltakelse. Det andre er nemlig bare en konsekvens av det første, så derfor er det heller ikke noe poeng i å gå og drømme om OL.

- Den der «å, jeg skal vinne» har blitt litt avslepet med årene. Det tenkte jeg da jeg var junior, men så, etter at jeg har prøvd å vinne, tenker jeg at det er kult å vinne, men det er ikke det som driver meg. Det betyr ikke at jeg har en slakk motivasjon og ikke presser meg, jeg presser meg antakelig hardere enn noen gang, men det er fordi jeg vet hva som må til for at jeg skal ha den utviklingen jeg vil ha. Jeg kan ikke kontrollere det andre gjør, men jeg vet at jeg er vanskelig å slå når jeg er på mitt beste. Så da kan jeg jo like gjerne bare prøve å slå meg selv, sier Jacobsen til Dagbladet.