«Føler hele saken som utrolig useriøs og sårende»

SVT-intervjuede Marit Mikkelsplass.

Les også: Bjørn Dæhlie: Oppgitt, trist og maktesløs

VAL DI FIEMME (Dagbladet): «Uppdrag Granskning» starter programmet med verdenscupløpene i finske Lahti 18. og 19. januar 1997.

Der ble 20 kvinner og 20 menn tatt ut til blodtesting før rennet, og blodverdiene hos ni herreløpere og fem kvinneløpere er så høye at de etter reglene skulle vært nektet start.

Skandaletreneren Kari-Pekka Kyrö - som var ansvarlig for det finske landslaget da seks utøvere hos vertsnasjonen ble dopingtatt under Lahti-VM i 2001 - er kilden bak disse dokumentene.

En av løperne som trekkes fram med mistenkelig høyt hemoglobinnivå er Marit Mikkelsplass. Hun skal ha startet i Lahti med blodverdier på 16,1.

I dokumentaren reagerer hun tilsynelatende med vantro, selv om hun lå under den daværende grensa på 16,5.

- 16,1?! Nei, det kan ikke stemme. Jeg vet ikke hva jeg kan svare på det, annet enn at vi jobbet masse med å være i høyden. Jeg har alltid slitt med det (blodverdiene), det kan være mange ting som spiller inn. Jeg fikk aldri noen anmerkning på det mens jeg var i Lahti. Men det er rart du har de blodverdiene, da, sier Mikkelsplass i et telefonintervju.

Dagbladet mottok i natt sms fra Marits ektemann Pål Gunnar Mikkelsplass:

«Hei! Marit har følgende og eneste kommentar: Umulig å forholde seg til et tall hun aldri før har hørt, eller fått noen kopi av. Føler hele saken som utrolig useriøs og sårende.»

Fauner med 19,2
I Lahti i 1997 stilte også italienske Manuela di Centa til blodtesting. Hennes verdier er skyhøye, 17,3. Men på vei til start falt di Centa, og hinket inn i en bil, angivelig skadet.

Etterpå hevdet den svenske langrennssjefen i FIS, Bengt-Erik Bengtsson, at det ikke var noen problemer med testen til den italienske jenta.

- Jeg forstår i etterkant at jeg burde sagt ingen kommentar. Men jeg tror politikere lyver mye mer, sier Bengtsson i dokumentaren.

Flere løpere som gikk i Lahti navngis: Finske Jukka Hartonen, med blodverdier på 17,8. Og svenske Lars Håland med 17,5 - han ble nummer fem i Lahti.

Utøveren med de desidert høyeste blodverdiene i Lahti, som likevel fikk stille til start, er italienske Silvio Fauner. For mange nordmenn er han best kjent som mannen som spurtet ned Bjørn Dæhlie på herrestafetten i Lillehammer-OL, i dag er han langrennssjef for det italienske landslaget.

Fauner står oppført med blodverdier på 19,2 i papirene fra Lahti.

- Jeg vet ikke, det er første gang jeg ser dette, sier han.

- Hvordan forklarer du det?

- Jeg vet ikke.

- EPO?

- Nei, nei, nei, svarer italieneren.

I de offisielle startlistene til FIS brøt Fauner løpet. Selv hevder han at han kom i mål.

- De gikk hjem, drakk en liter vann, kom tilbake og så lå de innenfor grensene, er Bengt-Erik Bengtssons forklaring.

Jevne varierte
Erling Jevne er også blitt oppsøkt av programmet. Det opplyses at hemoglobinnivået til den norske skihelten lå på 14,7 to måneder før OL i Salt Lake City i 2002. Under OL spratt de opp i 17 - akkurat på grensa for å få starte.

- Hvordan får man en blodverdi på 17?

- He-he, nei, det var i høyden. Jeg kunne variere. Som regel lå jeg nok 14,7 til.. det var vel kanskje innenfor normen da, sier Jevne.

I verdenscupen i finske Kuupio en tid senere skal Jevne ha vært tilbake på 14,7.

- Hvordan kunne du variere så mye?

- Nei, jeg har ingen forklaring annet enn at det kan være naturlig opp og ned. Da jeg kom fra høyden hadde jeg kanskje oppi 17. Jeg førte aldri noe kartotek over dette, sier Jevne.

Vladimir Smirnov fra Kasakhstan ble VM-kongen i Thunder Bay i 1995 med tre gull. Ifølge dokumentaren er han også mannen med de desidert høyeste blodverdiene - skyhøye 19,8.

- Var du ikke redd for å dø?

- Jeg var ikke døende, og ikke redd. Det var ganske naturlig for meg med høye blodverdier, sier han.

Svakheter med målingene
Antidopingsjef i FIS, Rasmus Damsgaard, er en sentral kilde i dokumentaren. Men i går sa han til Expressen at blodmålingene til SVT «absolutt ikke er gyldige», fordi man har benyttet et utdatert og unøyaktig apparat.

Skipresident Erik Røste i Norges Skiforbund mener SVT ikke har tatt hensyn til åpenbare feil de har påpekt.

- Det kommer ikke fram noen bevis om at norske utøvere hadde unormalt høye blodverdier, og langt mindre at de dopet seg. Jeg er svært overrasket over de bombastiske vurderingene som gjøres i dokumentaren om blodverdier, sier Røste.

I dokumentaren gjengis Bengt Saltin, en av verdens mest respekterte eksperter på doping, at alle medaljevinnere i Thunder Bay-VM i 1995 hadde over 17,5 i blodverdier.

- Det blir sagt at Saltin «ble fortalt» dette, og SVT er informert om at dette er feil. Det ble gjennomført dopingtest på én av herreøvelsene, pluss herrestafetten. Så samtlige medaljevinnere er ikke mulig å si.

Feilkilder
Dagbladet har fått tilgang til en e-post Peter Hemmingsson har sendt SVT. Han var medisinsk ansvarlig i Thunder Bay, og har gått gjennom dokumentene han har lagret fra mesterskapet.

Der avviser han påstanden til Saltin på det sterkeste.

- Jeg har klare dokumenter på at ikke alle mannlige medaljevinnere i Thunder Bay hadde et hemoglobinnivå over 17,5. Teoretisk er det maks 3-6 av 15 medaljevinnere, altså maks 20 til 40 prosent, skriver Hemmingsson.

Bjørn Dæhlies angivelige nivå på 17,5 har Erik Røste følgende kommentar til:

- Det er ikke unormalt, spesielt ikke med den mulige feilmarginen med målingen. Fra vår lege Ola Rønsen har jeg fått referert at Bjørn lå et sted på 16-tallet da han ankom Thunder Bay. Målingen ble tatt rett etter løpet, i fingerspissen, da han var dehydrert, med et apparat som det er en stor grad av usikkerhet rundt. Det tilsvarer at verdien på 17,5 kan ha en helt naturlig forklaring.

- Hva med andre opplysninger i dokumentaren, som blodverdiene til Fauner og Smirnov, ser ikke de oppsiktsvekkende ut?

- Det er høye verdier, men med alle feilkildene og usikkerheten som har kommet fram, er det ikke noe fellende bevis mot noen. Vi er kjent med at det var høye blodverdier hos enkelte utøvere på 90-tallet, og vi er også kjent med at mange ble dopingtatt i etterkant. Men ingen av dem var nordmenn og svensker, rett og slett fordi ingen har hatt unormale verdier eller dopet seg, sier Røste.

UKJENT MED TALLET:  Marit Mikkelsplass på vei mot bronsemedalje under VM-tremila i Trondheim i 1997. SVT mener å ha tall fra et løp én måned tidligere, hvor hun startet et verdenscupløp med en blodverdi på 16,1. Foto: Tobias Röstlund / NTB Scanpix
UKJENT MED TALLET: Marit Mikkelsplass på vei mot bronsemedalje under VM-tremila i Trondheim i 1997. SVT mener å ha tall fra et løp én måned tidligere, hvor hun startet et verdenscupløp med en blodverdi på 16,1. Foto: Tobias Röstlund / NTB Scanpix Vis mer
STØTTE: Pål Gunnar Mikkelsplass støtter kona Marit etter at hun er en av tre norske langrennsløpere som trekkes fram i SVTs dokumentar om 90-tallets blodverdier i kveld. Foto: Thomas Rasmus Skaug
STØTTE: Pål Gunnar Mikkelsplass støtter kona Marit etter at hun er en av tre norske langrennsløpere som trekkes fram i SVTs dokumentar om 90-tallets blodverdier i kveld. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer