«Folk liker oss fordi vi er normale jenter»

Tida etter VM-triumfen har vært en eneste lang opptur for de populære håndballjentene. Hvor enn de viser seg, er det go'ord og smil fra kjente og ukjente. Triumfen på hjemmebane har gjort Norges mest populære idrettsjenter enda mer populære.

Dagbladet møtte lagkaptein Susann Goksør Bjerkrheim, keeperhelten Cecilie Leganger og sjefen Marit Breivik for å dele ut beviset på at de er folkets favoritter. Alle tre var veldig stolte over å ha vunnet prisen i kamp med store profiler som Rosenborg, Lasse Kjus og Ole Gunnar Solskjær.

- Hvorfor er dere så populære ute blant folk?

Cecilie: Jeg tror det har litt å gjøre med måten vi vant finalen på. Det var vanvittig spennende, og jeg har snakket med flere som har sagt de ikke orket å se på på slutten av kampen.

Normale jenter

Susann: Håndball er en folkelig sport, og vi er nok lette å identifisere oss med. Vi er ikke ekstreme. Folk liker oss fordi vi er normale jenter. Vi er høye og korte, breie og smale, små og kjappe.

Marit: Det skjer veldig mange triste og vanskelige ting i verden, og jeg tror folk trenger en dose med glade opplevelser. Vi kan by på det. Vi viser glede, og vi driver en ufarlig lek.

- Halve Norge så finalen på TV. Har dere fått mange rare reaksjoner fra folk i etterkant?

Marit: Jeg har møtt damer på 80- 90 år som kommer bort og forteller meg hvor spennende det var. Ei anna dame jeg hørte om, hadde vist bare ligget over bordet og hulket av spenning mot slutten av ordinær tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Cecilie: Det er flere som har fortalt meg at kona i huset måtte gå på kjøkkenet fordi hun ikke torde å se slutten av kampen. Så satt mannen i sofaen på stua og rapporterte inn til kona på kjøkkenet. Jeg kan nesten ikke gjøre noe uten at folk kommer bort for å snakke om finalen. Det er litt slitsomt, men stort sett gir det meg en veldig positiv følelse.

Susann: Til og med faren min var helt borte mot slutten av kampen. Han fortalte meg at han var helt borte på tribunen og «våknet» opp i fanget med armen rundt sidemannen, som var en helt ukjent fyr.

Premenstruell

Marit Breivik er den eneste kvinnelige landslagstreneren i hele håndballverdenen. Kan det være en styrke for dere at treneren har samme kjønn?

Cecilie: Rent faglig tror jeg ikke det har noe å si om treneren er dame eller mann.

Marit: Jeg er enig. Fordelen med å være jente er at jeg kan plukke opp enkelte ting. Det kan være alt fra at noen er premenstruell til rene mellomjentelige ting.

Susann: He, he, jeg har to trenere på klubblaget Nordstrand som trener damelag for første gang og de har definitivt fått seg noen a-ha-opplevelser.

Cecilie: Marits beste egenskap synes jeg er at hun er flink til å lytte, men likevel er i stand til å ta avgjørelser. Og så er hun flink til å snakke med, og ikke til oss.

- Hva var det største øyeblikket for dere under VM?

Cecilie: Da fløyta gikk etter den fjerde ekstraomgangen. Jeg følte meg så sliten, og hadde bare lyst til å sette meg ned på gulvet å sippe. Det var nesten vondt å spille.

Susann: Jeg husker jeg så opp på klokka og skjønte at det bare var 15 sekunder igjen av kampen. Alt jeg tenkte på da var at vi ikke måtte miste ballen, for da ville vi bli verdensmestrer.

Marit: I finalen syntes jeg ordinær tid gikk så fort. Da jeg oppdaget at det bare var fire minutter igjen av kampen, begynte jeg å vræle og skrike til Arne (Høgdahl). Det kom en del ulvehyl fra meg på linja der, he, he.

- Det er neppe mulig å toppe dette. Kan VM-seieren føre til at dere hviler på laurbærene, og ikke greier å utvikle dere videre mot OL i Sydney neste år?

Marit: Vi har mye å gå på fram mot Sydney. At vi får tilbake Janne Tuven og Tonje Larsen framme vil styrke oss.

Susann: I dette mesterskapet lærte vi at ingenting kommer av seg sjøl. Det eneste som nytter er at vi jobber hardt. Det er en nyttig erfaring å ta med videre.

Cecilie: Vi vant jo EM i fjor, og nå greide vi å vinne VM. Nå vet vi hvordan det føles å vinne. Jeg har lært mye om hvordan jeg skal få fram følelsen av å være god hele tida.

FOLKETS FAVORITTER: Cecilie Leganger, Marit Breivik og Susann Goksør Bjerkrheim med Folkets Idrettspris.