Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

-  Folk må jo bli lei av meg snart

Anette Sagen ble feministenes yndlingsmaskot fordi hun er så hissig. Nå er det imidlertid slutt.

For noen uker siden satt Anette Sagen alene i Granåsen og tittet nedover unnarennet. Det var helt stille i hoppbakken og frostlufta dirret under flomlyset. Da slo det henne: Hvorfor gidder jeg egentlig dette? Kompisene hennes hadde nærmest blitt tryglet om å være prøvehoppere under det kommende verdenscuprennet, men ingen spurte Anette. Fordi hun er jente.

-  DET ER IKKE det at jeg har så innmari lyst til å hoppe, men det blir litt dumt. Jeg er jo bedre enn mange av de jeg trener med. Det vet jeg.

Når Dagbladet treffer henne, sitter Anette på kafé i Trondheim. Hun dytter en snus oppunder leppa og rister på hodet:

-  Jeg burde aldri vært nominert til dette.

19-åringen skjønner ikke hvorfor alle prisene plutselig faller i hodet på henne. Hittil har hun blitt årets kvinne i KK, årets nordlending og årets et eller annet som hun har glemt. Og nå er hun nominert som Årets navn i Dagbladet.

-  Slike kåringer skal handle om noe å se opp til, et ideal. Det er ikke jeg.

ET ELLER ANNET er det i alle fall med jenta fra Mosjøen.

-  Verden har gått av hengslene.

 BESKJEDEN: -  Slike kåringer skal handle om noe å se opp til, et ideal. Det er ikke jeg, sier Anette Sagen om å være nominert til Årets navn i Dagbladet. Ingen brydde seg om den lille skihopperen før kampen mot FIS - da ble hun verdenskjent, og Sagen ble feministenes yndlingsmaskot. Foto: Tom E. Østhuus
BESKJEDEN: - Slike kåringer skal handle om noe å se opp til, et ideal. Det er ikke jeg, sier Anette Sagen om å være nominert til Årets navn i Dagbladet. Ingen brydde seg om den lille skihopperen før kampen mot FIS - da ble hun verdenskjent, og Sagen ble feministenes yndlingsmaskot. Foto: Tom E. Østhuus Vis mer

Anette Sagens verden, vel å merke. En verden som i løpet av året har forandret seg til det ugjenkjennelige. Ingen brydde seg om den lille skihopperen før kampen mot FIS ble verdenskjent og Sagen ble feministenes yndlingsmaskot. Da tok det av.

-  Det begynte i februar, og ved slutten av måneden merket jeg at jeg var inne i noe jeg ikke hadde lyst til. Det ringte over 100 journalister i uka, og jeg klarte ikke å si nei.

Anette ble lei av alt maset og utslitt av alle henvendelse. Oppstyret forandret henne.

-  JEG HAR BLITT mer kynisk av meg, sier hun.

Den kynismen - eller profesjonalismen - fungerer i så fall som en bryter. Bak en litt for stor kopp med kakao er Anette søt og beskjeden, og stirrer opp i taket mens hun tenker på hva hun skal svare.

-  Jeg lever etter å gjøre det andre gjør mot ... Nei, vent litt. Det andre gjør mot meg, gjør jeg mot dem. Ja, noe sånt, smiler Anette.

Så ringer telefonen. Anette venter et lite sekund etter å ha tatt den.

-  Da er du nødt til å ringe tilbake seinere. Nå har jeg ikke tid. Ok? sier hun, som om det var et spørsmål, og legger på.

-  Hvem var det?

-  Aner ikke. Et eller annet blad.

Anette stirrer opp i taket igjen.

-  Det verste jeg vet er folk som ikke er seg selv, fortalte jeg det?

DET VAR DERFOR Sagen frontet kvinnenes hopprettigheter i kampen mot gubbeveldet i FIS. Hun bare måtte. Dessuten blir hun så hissig.

-  Jeg blir forbanna når ting skal gå på kjønn.

Og når Anette Sagen blir forbanna, går det hardt for seg.

-  Man vil ikke gjøre meg ordentlig hissig. Da må jeg knuse noe. Jeg knuser tallerkener og kopper, alt som er i nærheten.

Det har flydd noen tallerkener med hoppkomité-formann Yggeseths navn på gjennom lufta i leiligheten i Trondheim.

DER BOR HUN sammen med sin 28 år gamle kjæreste, som heldigvis er like barnslig som henne, og som skal bli med på sydentur. Bare de to - og Se og Hør.

-  De ringte, og det er jo gratis. Det er klart jeg sier ja til det, hvis de synes det er så spennende å få bilde av meg i bikini, sier Anette.Men det er ikke bare pressen som slår på tråden.

-  Det har ringt noen raringer rg, ja. Det var en mann som ringte i ett sett og skulle prate hele dagen, men da pleide jeg å legge telefonen i fryseren slik at han kunne høre på den i stedet, smiler Sagen.

Likevel nekter hun å kvitte seg med sitt gamle nummer.

-  Det er så mange søte gamle damer som ringer og skryter av meg - og da blir jeg så glad, forteller hun.

OG KANSKJE fortjener hun det - litt skryt for å ha vært Norges feministiske frontkjemper i 2004?

-  Tja, sier Anette, som ble debattert på Stortinget, var innom utallige spalter i Akersgata og endte som årets nest mest omtalte kvinne - etter Erna Solberg.

Men nå er det slutt. Med FIS-bråket, altså.

-  Jeg tror ikke kampen fortsetter i vinter. Jeg tar det med ro i et år og lar Skiforbundet gjøre jobben, sier Anette og sukker:

-  Folk må jo bli lei av meg snart.

FOR SÆRLIG SPENNENDE er hun ikke. Pils og Grandiosa er eksotisk nok på kjøkkenet, og at hun befinner seg på lister over Norges vakreste kvinner, bare ler hun av. Dessuten hjelper oppmerksomhetene henne fint lite med å skaffe seg en faglig basis på Heimdal videregående.

-  Plutselig tror folk at jeg har peiling på alt mulig, bare fordi jeg er i media. Jeg er ikke mer enn middels intelligent.

Forhåpentligvis holder det til en advokatutdannelse, eller noe liknende. Det er ikke så lett å bestemme seg, men én ting er sikkert:

-  Drømmen er ikke å bli berømt - rik, kanskje - men ikke berømt.

For medias søkelys er ingenting mot flomlyset i bakken en vinterkveld.

Og derfor har ikke årets høydepunkt noe med FIS eller skiflyging å gjøre, men er i stedet et lite kort som dumpet ned i postkassa fra en barneskole. Der sto det at åtte jenter i klassen hadde begynt med skihopping. Da gir alt maset litt mening.

-  Jeg prøver å få små jenter til å hoppe, smiler Anette.

-  Det er det jeg egentlig gjør.Stem på årets navn:

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media