ENIGMATISK KARAKTER: Under kampene dveler TV-produsentene grådig ved nærbilder av Balotellis ansikt. (Foto: REUTERS / NTB Scanpix)
ENIGMATISK KARAKTER: Under kampene dveler TV-produsentene grådig ved nærbilder av Balotellis ansikt. (Foto: REUTERS / NTB Scanpix)Vis mer

For hans føtter blir det vanskelige enkelt, og det enkle vanskelig

Mario Balotelli er EMs mest fascinerende spiller.

Det finnes ikke tvil: Det er det mest fascinerende øyeblikket i årets fotball-EM. Vi er femtitre minutter ut i gruppespillmatchen mellom Spania og Italia, oppgjøret har stått og vippet uten altfor store sjanser noen veier. Når midtstopperen Sergio Ramos bedagelig skjermer ballen ut mot sidelinja, litt inn på den spanske halvdelen, er det ingen som forventer noe spesielt.

Før Mario Balotelli våkner. To steg bringer han i ryggen på spanjolen. Ett støt med skuldra, så er Ramos borte; et touch med hodet, så er ballen under kontroll. Balotelli skyter fart mot mål med ballen i føttene. Et hav av gress åpner seg foran ham. Italieneren stanser opp litt for seg selv på veien. Slik gjør han ofte. Bevegelsesmønsteret likner ikke det du ellers forventer på en fotballbane. Han nøler, sakner farten, ser seg omkring.

Det er som om øyeblikket gradvis har endret karakter. Det er som om verden forsvinner. Som om kameramennene og linjemennene og ballguttene forsvinner, som om alle lyder dempes, som om gresset gulner langsomt og visner hen under føttene våre, det blåser en vind av stillstand og tomhet og ingenting gjennom PGE Arena i Gdansk. Bare målet står der fortsatt, inne ved streken venter Iker Casillas. Balotelli har stanset helt opp nå. Han løfter blikket. Og endelig kommer Sergio Ramos løpende bakfra og takler ballen ut til corner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skjedde der? Italieneren ligger på kne etterpå, banker neven i gresset av frustrasjon. Publikum suser av skadefryd og ærefrykt. Det tar ikke lang tid før folk begynner å poste videoer av opptrinnet på nettet, med vittige dataspillkommentarer: «System failed. Please reconnect controller.» «Damn! Must remember to buy new batteries!»

Egil Drillo Olsen, som nå om dagen er så surmaga og selvtilfreds at han ikke hadde lagt merke til livets mysterier om du hadde klistret dem permanent på innsida av brilleglassene hans, roper med sedvanlig begeistring på NRK: «Uæææh! Det der er dåååålig av Balotelli!» Det er ekspertkommentatorens sanne kall: Å fortelle oss akkurat det vi ikke trenger å vite i øyeblikket.

Så langt har ikke kjennerne klart å bestemme seg for om dette EM er klassisk eller bare litt kjedelig. Uansett markerer Euro 2012 det endelige gjennombruddet for Mario Balotelli i den globale bevisstheten. 21-åringen ankom Ukraina og Polen som nyslått ligamester i England med Manchester City. Nå har han vokst til å bli mesterskapets mest omtalte enkeltutøver.

ITALIENSK JOKER: Balotelli på banen i kvartfinalen mot England. (Foto: REUTERS / NTB Scanpix)
ITALIENSK JOKER: Balotelli på banen i kvartfinalen mot England. (Foto: REUTERS / NTB Scanpix) Vis mer

Dels var det skandalene han brakte med seg: Kofferter med cash og fyrverkeriulykker på baderommet, røde kort og enigmatiske T-skjorter. Dels var det de skrekkblandede forventningene som fulgte rollen som kullsvart italiensk midtspiss i en turnering hvor alle fryktet rasisme. Og så var det oppførselen på banen: De merkelige faktene, glimtene av briljans, lagkameraten Bonuccis vernende hånd over munnen etter scoringen mot Irland, som demper for et raseriutbrudd ingen fortsatt vet hvem var rettet mot.

På pressekonferansene har de italienske stjernene daglig blitt bedt om å formulere sine Balotelli-lesninger. Under kampene dveler producer grådig ved nærbilder av Balotellis ansikt, som om det var mulig å avdekke noe der som fotballen ellers ikke lar oss forstå.

Mario Balotellis egen historie er gåtefull nok. Og samtidig så melodramatisk at den kunne ødelagt selv den beste roman. Mario kom til verden i Palermo på Sicilia i 1990, som sønn av ekteparet Thomas og Rose Barwuah fra Ghana. Han ble født med skader på indre organer, og tilbrakte store deler av de første åra på sykehus. I 1992 flyttet familien til Brescia. Der tilbød de sosiale myndighetene i byen dem et fosterhjem for sønnen. Herfra er detaljene uklare. I et intervju har Mario selv hevdet at han ble forlatt av foreldrene, som siden ikke viste noen interesse for ham før han ble rik og berømt. Ekteparet Barwuah påstår den nye fosterfamilien Balotelli nektet dem kontakten de ønsket.

Utfallet var uansett det samme: Mario Balotelli fikk en klassisk hvit middelklasseoppvekst i småbyen Concesio utenfor Brescia. På bilder har fosterfaren store tykke briller og bredt slips, moren permanent og en bekymret mine. Mario poserer blidt ved siden av. Bare hudfargen var spesiell.

Og fotballferdighetene: 15 år gammel debuterte Mario som profesjonell. I 2007 hentet manager Roberto Mancini unggutten til Inter Milan. I sin aller første kamp fra start scoret 17-årige Balotelli to mål. Samme år ble han for aller første gang tatt ut i landslagstroppen. For Ghana. Balotelli takket nei. Da han fylte 18 tok han formelt italiensk statsborgerskap. Og i 2010 debuterte han på det italienske landslaget. Før Euro 2012 gikk det rykter om at han kom til å spille med navnet Barwuah Balotelli på ryggen. Men fortsatt er det bare fosterforeldrenes navn som står stemplet inn i det blå stoffet.

For to år siden fikk Balotelli på ny sjansen av Roberto Mancini, som hentet han til Manchester City. I England har spissen blitt hatobjekt — og kjæledegge. Han har scoret 27 kamper på 60 kamper for City — men aldri på noe tidspunkt har han sett ut som han egentlig har prestert maksimalt. Målene rister han liksom ut av ermet som ved en tilfeldighet, uansett hvor spektakulære de måtte være. Resten av tida på banen tilbringer han med å klage på dommeren og krangle med motspillerne. På sitt verste i vår holdt han på å sabotere hele Citys jakt på ligatrofeet. Men han kom tilbake med målgivende pasning til scoringen som vant serien for City, i aller siste minutt av sesongens aller siste kamp.

HVA SKJEDDE? Balotelli snubler over Sergio Ramos etter å ha vært alene med Spanias keeper. (Foto: AFP / NTB Scanpix)
HVA SKJEDDE? Balotelli snubler over Sergio Ramos etter å ha vært alene med Spanias keeper. (Foto: AFP / NTB Scanpix) Vis mer

Også den pasningen kom på typisk Balotelli-vis: Et liggende sleivspark inne i sekstenmeteren, etter å ha mistet balansen litt umotivert. I ettertid er det ikke helt lett å se om kløner rundt på måfå eller utviser stor kløkt. Men usikkerheten er liksom selve poenget.

Grunnleggende er fotball en lek med tid og rom som kategorier. Kollektivt og individuelt forsøker spillerne å oppnå herredømme over tidas og rommets premisser (også kalt omstendighetene), gjennom ferdigheter og organisering. Slik gjenspeiler fotballen utfordringene vi alle står overfor når vi skal handle i verden. Da det heller ikke rart at playmakeren er det store kulturelle idealet: Det myndige subjektet som suverent tar kontroll over omgivelsene og dikterer spillets gang. På Italias midtbane regjerer Andrea Pirlo: Selve sinnbildet på en ekte intellektuell, som trekker seg tilbake i sitt dype rom på banen og kaster ut langpasninger som tenksomme analyser.

Ingen er likevel nysgjerrig på Pirlo. Balotelli, derimot. Han gjør ingen krav på kontroll over tida. I stedet vrir han på den. Det merkelige øyeblikket mot Spania oppsummerer spillestilen hans perfekt: Dette er en angriper som insisterer på å gjøre det langsomme raskt, og det raske langsomt. For hans føtter blir det vanskelige enkelt, og det enkle vanskelig. Han stritter mot selve spillets koordinater. Protesten hans er kanskje både furten og formålsløs — men det gjør den ikke mindre heroisk. Som alle oss andre er Mario Balotelli fanget av verden. Men han gir seg i det minste ikke uten kamp.

Riktignok var det en stund under kampen mot England hvor han så forandret ut. Spissen arbeidet iherdig, vant dueller, slo pasninger og kom til sjanser. Han spilte simpelthen godt.

Men så kom straffekonkurransen. Når første straffe skal tas og presset er på sitt høyeste, er det Balotelli som løsriver seg fra mengden av stressede italienere. Han går mot mål. Et hav av gress åpner seg foran ham. Nede ved streken venter Joe Hart. Balotelli stanser opp litt for seg selv i tilløpet, slik han ofte gjør. Det virker som tida står stille. Jeg ser for meg han smiler litt. Så setter han ballen utakbart inn nede ved stolperota.

BEKREFTELSEN: I straffekonkurransen som avgjorde kvartfinalen mot England satte Balotelli ballen utakbart for keeper Joe Hart. (Foto: EPA / NTB Scanpix)
BEKREFTELSEN: I straffekonkurransen som avgjorde kvartfinalen mot England satte Balotelli ballen utakbart for keeper Joe Hart. (Foto: EPA / NTB Scanpix) Vis mer