For høy gel-faktor

I det David Beckhams stylist er på vei til Japan, røk hjemmelaget ut av VM på for høy gel-faktor. Farene er mange for moderne fotballhelter.

De japanske spillerne var på nippet til å få kultstatus, og fikset det ikke.

Det hjalp lite at trener Philippe Troussier advarte nettopp mot jåleriet:

_Hvis Nakata og Ono begynner å bekymre seg for håret og vinker til hverandre mens de burde konsentrere seg om å ta frispark, er vi i trøbbel, sa han før tapet mot Tyrkia.

Treneren fikk mer rett enn han ønsket.

Da Japan skulle ta steget opp i kvartfinalen og bli en viktig fotballnasjon, var spillerne opptatt av uviktige ting mens Troussier forble ulastelig dresselegant uten mottrekk på benken.

Oppgjøret mot Tyrkia ble en forestilling - ikke en kamp - og slikt gir sjelden suksess i denne sporten.

Oppbrukt


Etter at Japan feide igjennom åpningsgruppa med et trøkk i spillestilen som gjorde VM-sponsoren Duracell til en av turneringens vinnere, fikk jeg takke-e-mail fra batterigigantens norske representant. Han syntes Duracell-etikken på den japanske spillestilen var en artig metafor.

I dag er han neppe like sikker på reklameeffekten.

Da Japan i stedet for felles kraft i batteriene satset en og en for å vinne kampen, var det ikke mye til lag.

Fotballen er ubarmhjertig avslørende sånn. Der Beckhams tilslag, Ronaldos rykk eller Rivaldos kraft på gode dager holder til å avgjøre kamper, må de fleste andre stille seg i kø og satse på å nå rampelyset sammen. I dag var de japanske spillerne stylet til fest to omganger for tidlig, og lignet ikke annet enn; ja nettopp:

Jålebukker.

Kjapp suksess

Men kanskje var det mest usikkerheten som skjulte seg bak sminken. Det er ofte sånn.

Dessuten er det lettere å slå nedenfra når kvaliteten mest er felles innsats. Mot tyrkerne var Japan for første gang favoritt, og dette er foreløpig ikke favorittenes VM.

Sånn ligger Tyrkia og Senegal tilsynelatende trygt an før de møtes i kvartfinalen lørdag. Begge har prestert over forventning og senegaleserne har i hvert fall danset hver natt siden Frankrike-seieren for to uker siden.

Oppturen i tyrkisk fotball har vart enda lenger. Det er mer enn ni år siden Istanbul festet hemningsløst for seier over Norge. Det skjedde i den siste uviktige VM-kvaliken til USA-94 da tyrkisk fotballtilhengere følte seg små og vi ganske store. Siden har den tyrkiske framgangen overskygget alle norske resultater med triumfer i europeisk klubbfotball og kvartfinale i VM.

Fare, fare

Men er det ikke nettopp når ballongen går rett til værs at små fotballgutter med store egoer trykker for hardt på gel-tuben?

Dagens advarsel hentes fra Hakan Sukur, Tyrkias stjernespiss, som på tross av lagets suksess er blitt kritisert for manglende mål hittil i VM. Sukur vet som fotballstorheter flest å ta ansvar:

-Det er sant at jeg ikke har klart å lage nok målsjanser, men se på resten av laget: Alle spillerne på midtbanen tenker bare på seg selv. De spiller for å synes og for å trekke oppmerksomhet mot seg selv, sier Sukur til den tyrkiske avisa Hurriyet.

Og ennå har ikke Beckhams stylist landet.....

esten.o.saether@dagbladet.no

HÅRREISENDE:Kazuyuki Toda (t.h.) blir trøstet av Atsushi Yanagisawa. Forsøket på å jåle seg til kultstatus og kvartfinale ble bare dumt.
GEL-FAKTOR: Hidetoshi Nakata og Japan hadde hårpynt nok til en VM-finale. Hadde de brukt like mye energi på kampen som på utseendet, kunne det kanskje kommet et steg nærmere også.