Bodø/Glimt tapte playoff til Champions League

For sjalu på Glimt

Bodø/Glimt tapte, og Norge med dem. Da skal ingen misunne Glimt alle millionene som likevel venter klubben i Europaligaen.

SÅ NÆR: Glimt-spillerne jubler etter at Albert Grønbæk har redusert til 1 - 2., og de norske gjestene dominerte spillet fullstendig i Zagreb. Så nær var norsk fotball Champions League. Da bør alle unne Bodø/Glimt de store inntektene som uansett kommer med spill i Europaligaen.. FOTO: Nikola Krstic / NTB
SÅ NÆR: Glimt-spillerne jubler etter at Albert Grønbæk har redusert til 1 - 2., og de norske gjestene dominerte spillet fullstendig i Zagreb. Så nær var norsk fotball Champions League. Da bør alle unne Bodø/Glimt de store inntektene som uansett kommer med spill i Europaligaen.. FOTO: Nikola Krstic / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BODØ/GLIMT dyreste kjøp noensinne sørget for at norsk fotball for første gang på 14 år hadde en kjempesjanse til å nå Champions League. Men det er mye mer enn penger dette dreier seg om:

  • Da danske Albert Grønbæk til 25 millioner kom på banen og scoret etter en times spill, hadde lagkameratene allerede snudd kampen og overtatt spillet fullstendig.

Der og da virket Zagreb sjanseløse etter å ha imponert før pause. Glimts formidable snuoperasjonen viser den sportslige styrken i dette prosjektet. Aldri har et norsk klubblag spilt ut en så sterk motstander i en avgjørende Europacupkamp.

Glimt burde ha nådd gruppespillet i Champions League, men falt helt på slutten av andre ekstraomgang på grunn av en alt for tynn stall.

SELVE tapet var ingen overraskelse. Dinamo Zagreb er suverent best i Kroatia, og kroatisk fotball er fortsatt sterkere enn norsk.

Men om vi skal ta igjen forspranget til et av verdens aller beste fotballfolk, må vi begynne med å unne Glimt alt godt på tur ute i Europa.

Den turen fortsetter med gruppespill i Europaligaen, og kan med nye gode inntekter ende med inntekter opp mot 100 millioner kroner.

I løpet av et par sesonger har Glimt fylt opp klubbkassa med en serie glimrende kamper i Europa-cupene. De inntektene gir selvsagt Bodø-klubben en konkurransefordel i Norge.

Den suksessen er det dessverre mange norske konkurrenter som misliker.

SÅNN hadde neppe Bodø/Glimt hele Fotball-Norge bak seg i gårsdagens vanskelige bortekamp i Zagreb. Slik fungerer ikke denne sporten. I klubb etter klubb uansett nivå, er vi oss selv nærmest.

Men den menneskelige misunnelsen som ligger som en tåke over en lokal feide i 4. divisjon, er ikke det samme som å håpe at Glimt skulle mislykkes i playoff til Champions League:

  • Dette Glimt-tapet rammer oss alle sammen.

Det var ikke bare Glimt som røk ut i kveld. Det var norsk fotball.

Og da tenker jeg ikke mest på alle de millionene Bodø/Glimt gikk glipp av.

SOM alltid er det jo pengene som irriterer de misunnelige mest:

- Vil vi ha Glimt i Mesterligaen?, spurte Vålerenga-entusiasten Arild Rønsen i Nettavisen før denne kampen, og svarte et rungende nei.

- Jeg tror alle egentlig skjønner at 155 millioner inn på en allerede velfylt konto vil gi Bodø/Glimt et meningsløst forsprang i den nasjonale fotballen, forklarte han håpet sitt om at Glimt skulle mislykkes.

Som vanlig skal Rønsen ha for ærligheten. Men spesielt klokt er ikke denne gjerrige holdningen.

BAKTEPPET for godt voksne fotballvenner som Rønsen og meg er selvsagt Rosenborg. De som ønsker Glimt alt vondt i de avgjørende kampene internasjonalt, er redd at den nordnorske mesterklubben skal bli så økonomisk sterk at den kan støvsuge det norske markedet for talenter. Som RBK kunne.

Det er en trist frykt.

Og den er helt ubegrunnet.

FOR det første tar en slik oppbygging av en dominerende norsk storklubb svært lang tid. Jeg var selv på jobb for Dagbladet i Mechelen tilbake i 1989 for å kommentere den daværened norske serie -og cupmesterens første vei mot Europa-toppen.

Det endte med et ydmykende 0 - 5 nederlag. Rosenborg; Norges desidert beste lag, var sjanseløse mot høyst middels europeisk motstand, og jeg husker ennå hvor mørkt, skittent og stille det etterpå var i gatene i denne lille belgiske byen.

Det var da Nils Arne begynte å prate om at gutta hans burde holde seg unna belgiske bakgårdsklubber. Men nivåforskjellen i den avgjørende kampen var pinlig. RBK var den gang klasser unna noe Europa-eventyr.

AKKURAT det visste trenerlegenden Nils Arne Eggen selv. Rett før denne Europa-cupen hadde han holdt foredrag for næringslivet på oppdrag av aluminiumskonsernet Elkem. De var hovedsponsor til RBK:

- Det er vanskeligere for oss å få Rosenborg opp i europeisk middelklasse enn for dere å selge aluminium, sa han ifølge den velskrevne boka om Rosenborg til Adressa-journalist Geir Svardal.

Eggen innså jo at han ennå bare var i starten av å omdanne RBK til et unikt kollektivt organisert angrepslag.

FØRST på det sjuende forsøket lyktes Nils Arne Eggen og RBK. Da hadde Trondheimsklubben vunnet den norske serien fire år på rad og seks ganger totalt etter at denne moderniseringen på Lerkendal startet til 1988-sesongen.

Endelig var dette RBK-mannskapet modent nok til å få til det store internasjonalt. Med litt hjelp fra en svaksynt dommer holdt laget unna for tyrkiske Besiktas i returkampen i Istanbul, og var for første gang klar for gruppespill i den Serievinnercupen som i ventetida var blitt omdøpt til Champions League.

Og så begynte pengene fra internasjonal fotball etter hvert å strømme inn i klubbkassa på Lerkendal fordi RBK fram til 2007 nådde ni slike gruppespill.

SELVSAGT endret den suksessen styrkeforholdet i norsk klubbfotball. Trondheimsklubben vant utrolige 13 seriegull på rad til og med 2004-sesongen. Den prestasjonen har dessverre overskygget det meste av det som har skjedd på Lerkendal etterpå. De flotte minnene er blitt hemmende for framtida.

Derfor er det ingen grunn til at RBKs gullalder skal formørke historiefortellingen om norsk fotball fra denne epoken:

  • For alle oss andre var RBK-dominansen egentlig et gode.

Dette var første gang i moderne tid at Norge kvalifiserte seg for internasjonale sluttspill i herrefotball. Prestasjonen var landslagstrener Egil Drillo Olsens taktiske fortjeneste, men ble hjulpet fram av den sportslige utviklingen på Lerkendal.

Til sammen ga det spennende spillereksport, flotte TV-kamper og en betydelig vekst av fotball som norsk hverdagskultur.

det viset er det best for hele norsk fotball om Bodø/Glimt kan snu skuffelsen i Zagreb, og gjenta noe av det RBK fikk til i Europa.

Det blir et sportslig mirakel om det skjer. Forutsetningen i Bodø med under 60 000 innbyggere, er en helt annen enn i store Trondheim.

I mellomtida har også Molde skaffet seg et stabilt økonomisk fundament for å konkurrere her hjemme. Det er ikke mer enn noen uker siden det var nettopp de som fikk hentet en av Eliteseriens mest spesielle spillere i konkurranse med Glimt og RBK. Uansett begrunnelse for valget til Kristian Eriksen og hans eks-klubb HamKam, speiler den overgangen hvor jevnbyrdig markedsmakta er fordelt mellom de største norske klubbene.

Og det skal ikke mye kort sportslig framgang til før også Oslo, Bergen og Stavanger kan skaffe seg økonomi til å konkurrere på samme vilkår.

FOR det store poenget er selvsagt egen sportslig utvikling. Det er her Bodø/Glimt har vært så spesielle, og altså i går kveld var i stand til å utspille Zagreb på bortebane. Før alt røk på en stygg personlig feil fire minutter før slutt da laget var tydelig svekket av kvaliteten på innbytterne.

Med små økonomiske ressurser og store utskiftninger i stallen, har Glimt uansett oppnådd store resultater. Så solid er deres egen sportslige filosofi.

Det var derfor RBK-legenden og verdensstjernen Rune Bratseth satt sammen med Pål André Helland i Viasat-studioet i vår da Glimt var klar for kvartfinalen i Conference League, og snakket om at det var umulig for et norsk lag å få suksess i Europa med penger.

- Sånn suksess må trenes fram, understreket Rune Bratseth.

Etter alle åra med makt og millioner på Lerkendal vet han mer enn noen hva han snakker om.

I LØPET av bare et par eventyrsesonger har Bodø/Glimt gitt alle andre norske fotballklubber en gratis oppskrift på hva som skal til for å oppnå best mulig resultater. Det gjelder å ha en egen god angrepsplan for spillet, utvikle og hente spillere som passer planen og så trene dag ut og dag inn.

Bare den kunnskapsoverføringen er grunn god nok til at alle bør heie fram Glimt i Europaligaen utover høsten.

Det lønner seg for norsk fotball.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer