For svakt for EM-spill

Våre beste menn er for dårlige. Akkurat så trist er landslaget for tida.

ULLEVAAL (Dagbladet.no): Det som skulle bli en lang, spennende fotballsesong fram mot EM-billett til høsten, kan være over til uka. Med et nytt tap mot Tyrkia onsdag, er en god kvalikstart snudd til fiasko.

For nå trenger du ikke rote deg vekk i litt for tidlig poengregning for å bli mismodig. Det holder å se reprisen av Bosnia-kampen.

Hvis det i det hele tatt er til å holde ut.

KAMPEN SOM startet som et sjansedrama Norge tilsynelatende ikke kunne unngå å vinne, ble i løpet av kvelden til noe vi helst ikke vil se igjen.

Ikke fordi taktikken var feil eller innsatsen begredelig, men fordi det skorter på felles evner.

Åge Hareides mannskap er blitt et lag i ubalanse, og det er ikke så lett å skjønne hvorfor.

Det gjør mulighetene til å nå EM-sluttspillet enda skrinnere enn de ser ut på tabellen for gruppe C.

FRA START så det imidlertid ganske riktig ut.

TO I SEKKEN: Dagbladet.no-kommentator Esten O. Sæther mener Norge ikke er gode nok til å spille i EM. Foto: Eirik Helland Urke
TO I SEKKEN: Dagbladet.no-kommentator Esten O. Sæther mener Norge ikke er gode nok til å spille i EM. Foto: Eirik Helland Urke Vis mer

Med sitt første spark slo John Arne Riise en langball fra sidelinja akkurat der reklameflyet til SAS Braathens lettet på vei bort fra de nye magiske reklameskiltene på landskampstadion. Ballen dro høyt og langt over hele banen helt til Frode Johnsen på motsatt side i en slik bue at vi trodde vi hadde møtt opp 15 år for seint til norsk landskamp.

Ikke fullt så Nye Norge under Åge Hareide har i hvert fall lagt bort alle planer om å spille ut svake motstandere på Ullevaal.

MEN SÅ startet rakettregnet i østsvingen; Ullevaal-matta forsvant i røyken fra de bengalske lysene som bortesupportene lot hagle over sine gjenværende landslagsspillene, og lagene måtte gå av banen.

Akkurat da savnet vi kontrollørene fra Gardermoen. Kveldens kroppskontroll holdt ikke vanlig norsk hovedflyplass-nivå, men luftspillet ute på banen fikk i hvert fall fortsette en halv time seinere.

Bare for å vise at selv dette gode, gamle fysiske grepet ikke holder så lenge det ikke kombineres med stramme, offensive avtaler. Utover i kampen ble John Carew alt for alene på topp og duellene han vant ble uten betydning.

FOR HVIS dette landslaget fortsatt har noe som ligner et godt internasjonalt snitt finnes det rundt John Carew og hardt, organisert arbeid.

Mot Bosnia ble det fort for hardt.

Antall frispark imot er ofte høyt med Kristofer Hæstad, Martin Andresen og Fredrik Strømstad i arbeid på midtbanen, og frisparkene kommer tidvis i for farlige soner.

For svakt for EM-spill

På snaue tjue minutter ble det tre stykker. Det tredje ga 0-1 på Zvjezdan Misimovics nydelige skru i nærmeste vinkel. Det var et sjeldent bra treff, men utfordringen på onsdag blir å holde trøkket i den defensive midtbanejobbingen uten å lage unødvendige frispark.

For det var alle tre.

MEN DET ble mye mer unødvendig.

0-2 kom rett etter fire norske målsjanser. Såkalt "mot spillets gang". Det uttrykket begynner forøvrig å bli ganske forslitt. I fotball blir spillets gang mindre og mindre interessant. Det eneste som teller er overgangene og ferdighetene til å utnytte dem, og i kaoset på Ullevaal var gjestene for anledningen alene om ferdighetene. Der John Carew, John Arne Riise, Frode Johnsen og Carew i løpet av ti minutter bommet på sjansene, var Zlatan Muslimovic prikksikker fra en ganske vrien posisjon.

Det var kveldens andre og siste vakre scoring.

DEN TREDJE var et ganske lurvete straffespark rett etter pause som John Carew slo midt i mål. Egentlig lignet det skeive treffet hans sleivene fra førsteomgangen som gjorde at Norge aldri fikk noe igjen for det klare sjanseovertaket, men scoringen gjorde nytten. Mål gjør alltid det. Det er derfor estetikk i fotball som regel blir et luksusproblem.

For tida er det ikke akkurat noen kø av slike problemer i norsk landslagsfotball.

SANNSYNLIGVIS har Åge Hareide samlet de beste norske spillerne på landslaget sitt, men de utgjør ikke noe godt lag. Spesielt ikke på Ullevaal der oppgaven som regel er å prege kamper.

For svakt for EM-spill

Den tydeligheten som lå i lange høye oppspill forsvant fort, og da kom det ingen ting.

Egentlig er det tristere enn alle sjansene som ble sløst vekk før pause.

Bosnias seier var ikke noe ran. Den kom fordi Norge totalt sett ikke var bra nok.

Det er virkeligheten idet vi halter mot den siste EM-muligheten.